28 results in DigitaltMuseum:

Postkort "13-8-1", med et bilde av byens Grand Hotell med Pr

Postkort "13-8-1", med et bilde av byens Grand Hotell med Privatbanken i deler av 1. etasje, på Kirkelandet i Kristiansund. Kafe, restaurant, delikatesse/ferdigmat-utsalg. Jan Messel Williamsen, f. 1949, skriver: Grand Hotell ca 1955. Utsnitt fra et postkort fra Normann. Fotografen stod trolig oppå bunkersen som senere ble revet til fordel for Storgata 18. Dette er fra reviret der jeg vokste opp. Forretninger i Bernstorfftstredet: Fra høyre ser vi Grand Cafe. Her var det ølservering. Mørelinjen og Oppdal Auto hadde stopp her. Av og til ble det et par øl for mye på dem som ventet på bussen. Neste dør der en mor og en gutt er på vei inn var Harald Bergsli Frukt og Tobakk. Der fikk vi småguttene kjøpe drops for 2 øre stykket. Alle guttene i gata kjente Harald. Han solgte også ukeblader og den smale utgaven av Wild West med kaptein Miki, Windy og Salasso. Harald var tidligere sjømann og bokser. En gang spilte han bokser i en film som gikk på kino. Alle guttene fra Storgata-Knudtzonsgata og bortover til Langveien og Ramsaygata var på kino og så filmen. Senere drev Bergsli kiosken på Piren. Mannen med lagerfrakk og sykkelvogn var trolig vaktmester på Grand. Butikken bortenfor ham var Grand Delikatesse. Der kunne man kjøpe varm middag og ta med hjem. Lengre bort er hovedinngangen til Grand, Resepsjon står det på skiltet. Det gikk an å kjøpe frimerke i resepsjonen. Og ville man ha rask postgang eksempelvis til Bergen, så gikk man ned på kaia og postet på Hurtigruta. Den la til utenfor Nordmøre Meieri og Brødrene Dall. Man måtte se om det var sørgående, ellers ble det sen postgang om Kirkenes. Utenfor står også en gammel dragkjerre av tre med jernringer på hjulene. En sykkel står ved siden av. Uti gata står bakerst en Peugeot 203, den ble produsert fra 1948 til 1960. Foran står en Willys, sannsynlig en 1939 modell. Etter at byens andre Grand Hotell ble satt i brann i aprildagene 1940 og tyskerne tok over byen, ble det raskt bestemt at hotellet skulle bygges opp igjen. Dette skyldtes utvilsomt tyskernes prekære behov for et hotell. Tomten ble ryddet og stod klar i 1941, og i juli samme år døde eieren av Grand Hotell Nils Nilsen. Hans nærmeste arvinger Elise og Esther Nilsen overdro senere i januar 1942 eiendommen Torvet 7 til A/S Grandgården, som da hadde fått godkjent anmeldelse av nybygg. Mens det første Grand Hotell ble bygd i Sveiterstil og byens andre ble bygd i en nøktern variant av jugendstil, ville det tredje hotellet, som nå ville bli oppført med moderne materialer, bli reist i en kombinasjon av nyklassisisme og funksjonalisme. Entreprenøren av det tredje Grand Hotell var A/S Vestlandsbygg og byggherre var Konsul Odd Blom Nielsen, innehaver av Jernvarefirmaet Ingwald Nielsen i Oslo, på vegne av A/S Grandgården. Arkitekten bak bygget var Hugo A. Brustad, Oslo Torsdag 21. mai 1942 stod nybygget klart, og det ble slått stort opp at hotellet ville bli åpnet i løpet av september-oktober. Dette skjedde ikke da flere uforutsette hendelser dukket opp, men 27. februar 1943 slo avisene opp at Grand stod nå i disse dager klart til å taes i bruk. Komplekset ble 58 meter i lengden og 14,5 meter i bredden, og alt i alt fikk hotellet 67 gjesterom. Flere endringer skjedde i de kommende årene. Restaurantdriften var en av dem. Den 8. mai 1951 ble Palmetten åpnet, etterfulgt senere av etableringen av Gripsalen i den gamle Grandkjelleren. I denne kom det nå inn flotte malerier utført av Einar Granum og Tidens Krav kunne lørdag 19. september 1953 melde om at Vi har fått en Gripssal i Kristiansund. Ved generalforsamlingen 24. juni 1970 ble det lagt frem et forslag om et tilbygg på 70 rom. Ulempen her var at utvidelsen var tiltenkt der hvor den Øvre Knudtzonhaven lå. Da tilbygget måtte bl.a. bygges der hvor Caroline Knudtzon hadde skjenket hagen sin til Kristiansund kommune med klausulen om at den skulle bære navnet Fru Caroline Knudtzons plass, samt være en offentlig park, sendte ordfører Asbjørn Jordahl et brev til Skipsreder Niels Werring som representant for Caroline Knudtzon hvor de ba om å få benytte parken til utvidelse av hotellet. Til gjengjeld ville plassen foran banken (Nå Kristiansund Folkebibliotek per 2007) bære navnet som parken hadde Fru Caroline Knudtzons plass, noe som arvingene godtok. Januar 1971 kom en avtale om dette i stand med banken. Da det nye tilbygget skulle realiseres ble det valgt en lokal arkitekt ved navn Finn Eidvin, og byggmesteren ble Harry Mathisen. Tilbygget som ble prosjektert med åtte etasjer pluss kjeller ble likevel i stedet på fire, og økte romkapasiteten med 80 personer. En forsinkelse i oppstarten førte til at tilbygget ikke ble påbegynt før mandag, 10. mai 1976, og alt stod ferdig til mai 1977, da alle rommene ble tatt i bruk I den anledning ble det holdt en innvielsesmiddag den 18. juni 1977 med 130 inviterte gjester. Flere endringer ved hotellet tar plass. Noen av disse endringene er at nye eiere kommer på plass, hotellet fikk status som turisthotell i 1983, og den 14. januar 1985 ble det besluttet at hovedbygget skulle ombygges og restaureres. Ved årsskiftet til 1987 hadde da hotellet 126 gjesterom og ca. 240 sengeplasser, samt når dette skrives (oktober 2008) har hotellet nå sluttført en større renovering i de tre øverste etasjene i den eldre delen av hotellet igjen. Kortet er utgitt av Normanns Kunstforlag A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Se også reg. nr. KMb-1987-005.1034. Kilde: Egil Husby: En opplevelsens festlabyrint. Grand Hotell i Kristiansund gjennom 100 år. 1895 - 1995. side 35 - 126. Jfr KMb-2016-006.0008

1
Postkort "11", med et bilde av byens Grand Hotell med Privat

Postkort "11", med et bilde av byens Grand Hotell med Privatbanken i deler av 1. etasje, på Kirkelandet i Kristiansund. Bilen er en Citroën og bussen en International årsmodell 1946-48 (info: Ivar E. Stav). Her var avgangsstedet for alle fjernbusser og nullpunktet for avstandsberegning fra Kristiansund by. - Etter at byens andre Grand Hotell ble satt i brann i aprildagene 1940 og tyskerne tok over byen, ble det raskt bestemt at hotellet skulle bygges opp igjen. Dette skyldtes utvilsomt tyskernes prekære behov for et hotell. Tomten ble ryddet og stod klar i 1941, og i juli samme år døde eieren av Grand Hotell Nils Nilsen. Hans nærmeste arvinger Elise og Esther Nilsen overdro senere i januar 1942 eiendommen Torvet 7 til A/S Grandgården, som da hadde fått godkjent anmeldelse av nybygg. Mens det første Grand Hotell ble bygd i Sveiterstil og byens andre ble bygd i en nøktern variant av jugendstil, ville det tredje hotellet, som nå ville bli oppført med moderne materialer, bli reist i en kombinasjon av nyklassisisme og funksjonalisme. Entreprenøren av det tredje Grand Hotell var A/S Vestlandsbygg og byggherre var Konsul Odd Blom Nielsen, innehaver av Jernvarefirmaet Ingwald Nielsen i Oslo, på vegne av A/S Grandgården. Arkitekten bak bygget var Hugo A. Brustad, Oslo Torsdag 21. mai 1942 stod nybygget klart, og det ble slått stort opp at hotellet ville bli åpnet i løpet av september-oktober. Dette skjedde ikke da flere uforutsette hendelser dukket opp, men 27. februar 1943 slo avisene opp at Grand stod nå i disse dager klart til å taes i bruk. Komplekset ble 58 meter i lengden og 14,5 meter i bredden, og alt i alt fikk hotellet 67 gjesterom. Flere endringer skjedde i de kommende årene. Restaurantdriften var en av dem. Den 8. mai 1951 ble Palmetten åpnet, etterfulgt senere av etableringen av Gripsalen i den gamle Grandkjelleren. I denne kom det nå inn flotte malerier utført av Einar Granum og Tidens Krav kunne lørdag 19. september 1953 melde om at Vi har fått en Gripssal i Kristiansund. Ved generalforsamlingen 24. juni 1970 ble det lagt frem et forslag om et tilbygg på 70 rom. Ulempen her var at utvidelsen var tiltenkt der hvor den Øvre Knudtzonhaven lå. Da tilbygget måtte bl.a. bygges der hvor Caroline Knudtzon hadde skjenket hagen sin til Kristiansund kommune med klausulen om at den skulle bære navnet Fru Caroline Knudtzons plass, samt være en offentlig park, sendte ordfører Asbjørn Jordahl et brev til Skipsreder Niels Werring som representant for Caroline Knudtzon hvor de ba om å få benytte parken til utvidelse av hotellet. Til gjengjeld ville plassen foran banken (Nå Kristiansund Folkebibliotek per 2007) bære navnet som parken hadde Fru Caroline Knudtzons plass, noe som arvingene godtok. Januar 1971 kom en avtale om dette i stand med banken. Da det nye tilbygget skulle realiseres ble det valgt en lokal arkitekt ved navn Finn Eidvin, og byggmesteren ble Harry Mathisen. Tilbygget som ble prosjektert med åtte etasjer pluss kjeller ble likevel i stedet på fire, og økte romkapasiteten med 80 personer. En forsinkelse i oppstarten førte til at tilbygget ikke ble påbegynt før mandag, 10. mai 1976, og alt stod ferdig til mai 1977, da alle rommene ble tatt i bruk I den anledning ble det holdt en innvielsesmiddag den 18. juni 1977 med 130 inviterte gjester. Flere endringer ved hotellet tar plass. Noen av disse endringene er at nye eiere kommer på plass, hotellet fikk status som turisthotell i 1983, og den 14. januar 1985 ble det besluttet at hovedbygget skulle ombygges og restaureres. Ved årsskiftet til 1987 hadde da hotellet 126 gjesterom og ca. 240 sengeplasser, samt når dette skrives (oktober 2008) har hotellet nå sluttført en større renovering i de tre øverste etasjene i den eldre delen av hotellet igjen. Utgitt av Eberh. B. Oppi A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Se også reg. nr. KMb-1987-005.1069. Kilde: Egil Husby: En opplevelsens festlabyrint. Grand Hotell i Kristiansund gjennom 100 år. 1895 - 1995. side 35 - 126.

1
Det første Grand Hotell

Etter en alvorlig økonomisk krise i

Det første Grand Hotell Etter en alvorlig økonomisk krise i 1880 årene var byen nå atter preget av fremgang og optimisme. Byen hadde på denne tid en befolkning på 11 til 12000 innbyggere. Det var nå behov for et nytt standmessig hotell for reiselivsnæringen, foretningsfolk samt byens egen befolkning. Gustav W. Dahl som var født i Trondheim i 1863, der han i første halvpart av 1890 årene hadde arbeidet som hotelltjener blant annet ved Grand Hotell cafe. At han ville prøve seg på hotelldrift i Kristiansund skyldes nok mye hans kone som var fra Kristiansund, og gjennom henne var blitt kjent med byen. Dette ledet til at i første halvpart av 1890-årene ble det oppført et boligkompleks på tomten til den gamle Prestegården, og som hadde fasade mot Torvet og Bernstorffstedet. Det var Stadskonduktør Hagbart Brinchmann som var byggherre og eier av bygget, hvor Grand Hotell etablerte seg i. Mai 1895 kunne man lese i en annonse i to av byens aviser at byens Grand Hotell åpner dørene 1. juni 1895, og annonsen var signert hotellets eier Gustav W. Dahl. Hotellet hadde 30 værelser, og foruten gjesterom hadde det udpakningsværelser, en elegant Salon, Læseværelse og Spisesal. Driften av hotellet ser ut til å ha godt bra, for i 1897 etablerte Gustav W. Dahl seg som restauratør på Øvre Bakklandet i Trondheim. Dette kjøpet ble fulgt opp av et nytt kjøp våren 1900, da han også kjøpte Trondheims Grand Hotell. Ettersom Gustav W. Dahl nå hadde satset så hardt i Trondheim ble det behov for en ny innehaver for Grand Hotell i Kristiansund. 20. november 1900 kunne man da også lese i avisen i Kristiansund at nye lederen for hotellet nå var Nils Nilsen. Nils Nilsen var født i Sand i Ryfylke i 1869. Han hadde vært reisefører og tolk for den britiske godseier og vinkongen Fleetwood Sandeman og gjennom hans reiser gjennom flere europeiske land, hadde fått et inngående kjennskap til hotelldrift. På det tidspunkt han tok over driften av hotellet var han faktor ved Sandemans gård Gulla i Surnadal. Trolig fikk Nils Nilsen også økonomisk støtte fra sin arbeidsgiver til å kjøpe hotellet. En av forandringene Nils Nilsen gjorde ved hotellet var å installere hustelefon på alle rom. En av de større begivenhetene hotellet opplevde var å være vertskap for kongefamilien på dens kroningsferd den 18. juni 1906. Nils Nilsen sørget først for en bedre borgermiddag i gymnastikksalen og i andre rom ved Enggatens skole. Hans Majestet Kong Haakon VII overnattet senere på hotellet, mens Hennes Majestet Dronning Maud overnattet på kongeskipet Heimdal for å få mer ro neste morgen. Morgenen etter ble det arrangert en avskjedsfrokost for kongen, der medlemmer av formannskapet og embetsmenn med fruer deltok. Så i 1899 døde Hagbart Brinchmann som eide bygningen der Grand Hotell holdt til, og hans enke, Laura Susanne Brinchmann (født Øwre) solgte da bygningen til Nils Nilsen våren 1907. Nils Nilsen var nå blitt eier av både hotellet og bygningen. Men så den 8. november 1907 brøt det ut brann i hotellets vedbu. Brannen ble oppdaget av nattevakten, og alarm ble slått. Mer enn 300 mann kom raskt til stede, samt 5 fra sjødampsprøyta, men det ble snart klart at det store trekomplekset ikke kunne reddes. To mennesker mistet livet i brannen. Disse var søstrene Anna og Augusta Sørensen som drev motehandel i første etasje av hotellet. Den flotte trebygningen i utført sveitserstil var nå blitt slukt av flammene. Ikke lenge etter besluttet Nils Nilsen å bygge et nytt hotell på den samme tomten. Arkitekten ble Kristen Tobias Rivertz, og det nye hotellet som ble oppført i jugendstil, stod så ferdig januar 1909. Bildet er publisert i 1902, noe som trolig også er fotoår. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Referanse: En opplevelsens festlabyrint av Egil Husby, side 7 - 16). Nordmøre Museums fotosamling.

Foto fra Grand Hotell nr.2 på Torget på Kirkelandet i Kristi

Foto fra Grand Hotell nr.2 på Torget på Kirkelandet i Kristiansund. Arkitekten ble Kristen Tobias Rivertz fra Kristiania, som stod bak flere andre kjente bygg i Kristiansund, som f.eks. Festiviteten og Norges Bank. Det nye hotellet som ble bygd i jugendstil, ble oppført med teglstein, hvor ytterveggene var av Trondheimsk hulmur, som var pusset med sement. Bygningen kostet litt over 200.000 kroner, eksklusive tomt og montering. Oppføringen av hotellet var det murmester Olsen & Michalsen som utførte etter Rivertz tegninger og ledelse. I hotellet fant vi bl.a. følgende romplan: 1. etasje inneholdt 11 forretninger. I 2. etasje finner vi 8 hotellrom, forhall, leserom, spisesal, røykerom, to mindre salonger, eierens privatleilighet samt kjøkken, anretning, oppvaskkum, spiskammer, koldkjøkken m.v. I 3. etasje finner vi 17 hotellrom samt 1 bad, mens i loftetasjen finner vi et fotografisk atelier, en større festsal, 7 hotellrom, samt rom for betjeningen og bryggerhus. Totalt var det 32 gjesterom ved det nye hotellet, og disse varierte fra 4 x 5 til 6 x 10 meter i areal. Hotellet stod ferdig januar 1909. Driften av hotellet gikk godt frem mot første verdenskrig, og i 1913 gikk Nilsen i gang med å utvide hotellbygningen med to fløyer mot øst og sør, slik at den kom til å danne et helt kvartal. I 1915 ble det fotografiske atelieret i hotellets loftetasje (4 etasje) sløyfet, og det ble her bygd seks kobbhus, eller arker, som ble innredet til hotellrom. Etter denne store utbygningen i 1913 og 1915 hadde Grand nå fått 55 gjesterom mot tidligere 32. I alle værelsene var det hus- og rikstelefon, og hotellet hadde eget sentralbord tilknyttet byens telenett. Samt at Kristiansund nå hadde fikk vann fra Bolga, gjorde det mulig at flere gjesterom på hotellet ble utstyrt med eget bad og vannklosett. I de krisepregede mellomkrigsårene ble det stadig vanskeligere og drive hotell, noe som også ble forsterket av økt konkurranse blant annet fra Bondeheimen i Marmorgården. Hotellet fikk også andre problemer blant annet med skjenkebevillingen, som de mistet i 1917. Denne fikk de tilbake etter forbudstiden høsten 1926, hvorpå den forsvant igjen ved utgangen av 1931. Så i april 1940 kom andre verdenskrig til Norge, og søndag 28.april starter tyskerne den første av sine flere bombetokter over Kristiansund, og hotellet brenner ned. Bare grunnmuren blir stående igjen som et symbol på den storslåtte bygningen den engang var. Etter at byens andre Grand Hotell ble satt i brann i aprildagene 1940 og tyskerne tok over byen, ble det raskt bestemt at hotellet skulle bygges opp igjen. Dette skyldtes utvilsomt tyskernes prekære behov for et hotell. Tomten ble ryddet og stod klar i 1941, og i juli samme år døde eieren av Grand Hotell Nils Nilsen. Hans nærmeste arvinger Elise og Esther Nilsen overdro senere i januar 1942 eiendommen Torvet 7 til A/S Grandgården, som da hadde fått godkjent anmeldelse av nybygg, hvorpå et nytt Grand Hotell ble planlagt. Dette stod ferdig 21. mai 1942, og ble innviet året etter, den 27. februar 1943. Byens Grand Hotell nr. 3 var nå et faktum. Referanse: Egil Husby: En opplevelsens festlabyrint. Grand Hotell i Kristiansund gjennom hundre år. 1895 – 1995. Side 15 - 35. Bildet er trolig datert fra perioden 1930 til 1939. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Postkort ";Kristiansund N. Grand Hotel"; Foto fra torget på

Postkort ";Kristiansund N. Grand Hotel"; Foto fra torget på Kirkelandet i Kristiansund, hvor vi ser det storslåtte Grand Hotell, nummer to i rekken. Arkitekt Kristen Tobias Rivertz fra Kristiania, som stod bak flere andre kjente bygg i Kristiansund, som f.eks. Festiviteten og Norges Bank. Det nye hotellet som ble bygd i jugendstil, ble oppført med teglstein, hvor ytterveggene var av Trondheimsk hulmur, som var pusset med sement. Bygningen kostet litt over 200.000 kroner, eksklusive tomt og montering. Oppføringen av hotellet var det murmester Olsen & Michalsen som utførte etter Rivertz tegninger og ledelse. I hotellet fant vi bl.a. følgende romplan: 1. etasje inneholdt 11 forretninger. I 2. etasje finner vi 8 hotellrom, forhall, leserom, spisesal, røykerom, to mindre salonger, eierens privatleilighet samt kjøkken, anretning, oppvaskkum, spiskammer, koldkjøkken m.v. I 3. etasje finner vi 17 hotellrom samt 1 bad, mens i loftetasjen finner vi et fotografisk atelier, en større festsal, 7 hotellrom, samt rom for betjeningen og bryggerhus. Totalt var det 32 gjesterom ved det nye hotellet, og disse varierte fra 4 x 5 til 6 x 10 meter i areal. Hotellet stod ferdig januar 1909. Driften av hotellet gikk godt frem mot første verdenskrig, og i 1913 gikk Nilsen i gang med å utvide hotellbygningen med to fløyer mot øst og sør, slik at den kom til å danne et helt kvartal. I 1915 ble det fotografiske atelieret i hotellets loftetasje (4 etasje) sløyfet, og det ble her bygd seks kobbhus, eller arker, som ble innredet til hotellrom. Etter denne store utbygningen i 1913 og 1915 hadde Grand nå fått 55 gjesterom mot tidligere 32. I alle værelsene var det hus- og rikstelefon, og hotellet hadde eget sentralbord tilknyttet byens telenett. Samt at Kristiansund nå hadde fikk vann fra Bolga, gjorde det mulig at flere gjesterom på hotellet ble utstyrt med eget bad og vannklosett. I de krisepregede mellomkrigsårene ble det stadig vanskeligere og drive hotell, noe som også ble forsterket av økt konkurranse blant annet fra Bondeheimen i Marmorgården. Hotellet fikk også andre problemer blant annet med skjenkebevillingen, som de mistet i 1917. Denne fikk de tilbake etter forbudstiden høsten 1926, hvorpå den forsvant igjen ved utgangen av 1931. Så i april 1940 kom andre verdenskrig til Norge, og søndag 28.april starter tyskerne den første av sine flere bombetokter over Kristiansund, og hotellet brenner ned. Bare grunnmuren blir stående igjen som et symbol på den storslåtte bygningen den engang var. Etter at byens andre Grand Hotell ble satt i brann i aprildagene 1940 og tyskerne tok over byen, ble det raskt bestemt at hotellet skulle bygges opp igjen. Dette skyldtes utvilsomt tyskernes prekære behov for et hotell. Tomten ble ryddet og stod klar i 1941, og i juli samme år døde eieren av Grand Hotell Nils Nilsen. Hans nærmeste arvinger Elise og Esther Nilsen overdro senere i januar 1942 eiendommen Torvet 7 til A/S Grandgården, som da hadde fått godkjent anmeldelse av nybygg, hvorpå et nytt Grand Hotell ble planlagt. Dette stod ferdig 21. mai 1942, og ble innviet året etter, den 27. februar 1943. Byens Grand Hotell nr. 3 var nå et faktum. Referanse: Egil Husby: En opplevelsens festlabyrint. Grand Hotell i Kristiansund gjennom hundre år. 1895 – 1995. Side 15 - 35. Tilleggsinformasjon: Når det gjelder kjøretøyene på bildet er den fremste bussen en International 1935-36-modell. Detaljer over frontruta tyder på at karosseriet er bygd av Bjarne Berg på Byneset. Bak en buss fra slutten 20-tallet/1930. Den lille cabriolet personbilen i bakgrunnen er trolig en Ford Junior, tidligst 1935-modell

Share to