![Postkort "13-8-1", med et bilde av byens Grand Hotell med Pr]()
Postkort "13-8-1", med et bilde av byens Grand Hotell med Privatbanken i deler av 1. etasje, på Kirkelandet i Kristiansund. Kafe, restaurant, delikatesse/ferdigmat-utsalg.
Jan Messel Williamsen, f. 1949, skriver:
Grand Hotell ca 1955. Utsnitt fra et postkort fra Normann. Fotografen stod trolig oppå bunkersen som senere ble revet til fordel for Storgata 18. Dette er fra reviret der jeg vokste opp. Forretninger i Bernstorfftstredet: Fra høyre ser vi Grand Cafe. Her var det ølservering. Mørelinjen og Oppdal Auto hadde stopp her. Av og til ble det et par øl for mye på dem som ventet på bussen. Neste dør der en mor og en gutt er på vei inn var Harald Bergsli Frukt og Tobakk. Der fikk vi småguttene kjøpe drops for 2 øre stykket. Alle guttene i gata kjente Harald. Han solgte også ukeblader og den smale utgaven av Wild West med kaptein Miki, Windy og Salasso. Harald var tidligere sjømann og bokser. En gang spilte han bokser i en film som gikk på kino. Alle guttene fra Storgata-Knudtzonsgata og bortover til Langveien og Ramsaygata var på kino og så filmen. Senere drev Bergsli kiosken på Piren. Mannen med lagerfrakk og sykkelvogn var trolig vaktmester på Grand. Butikken bortenfor ham var Grand Delikatesse. Der kunne man kjøpe varm middag og ta med hjem. Lengre bort er hovedinngangen til Grand, Resepsjon står det på skiltet. Det gikk an å kjøpe frimerke i resepsjonen. Og ville man ha rask postgang eksempelvis til Bergen, så gikk man ned på kaia og postet på Hurtigruta. Den la til utenfor Nordmøre Meieri og Brødrene Dall. Man måtte se om det var sørgående, ellers ble det sen postgang om Kirkenes. Utenfor står også en gammel dragkjerre av tre med jernringer på hjulene. En sykkel står ved siden av. Uti gata står bakerst en Peugeot 203, den ble produsert fra 1948 til 1960. Foran står en Willys, sannsynlig en 1939 modell.
Etter at byens andre Grand Hotell ble satt i brann i aprildagene 1940 og tyskerne tok over byen, ble det raskt bestemt at hotellet skulle bygges opp igjen. Dette skyldtes utvilsomt tyskernes prekære behov for et hotell.
Tomten ble ryddet og stod klar i 1941, og i juli samme år døde eieren av Grand Hotell Nils Nilsen. Hans nærmeste arvinger Elise og Esther Nilsen overdro senere i januar 1942 eiendommen Torvet 7 til A/S Grandgården, som da hadde fått godkjent anmeldelse av nybygg.
Mens det første Grand Hotell ble bygd i Sveiterstil og byens andre ble bygd i en nøktern variant av jugendstil, ville det tredje hotellet, som nå ville bli oppført med moderne materialer, bli reist i en kombinasjon av nyklassisisme og funksjonalisme.
Entreprenøren av det tredje Grand Hotell var A/S Vestlandsbygg og byggherre var Konsul Odd Blom Nielsen, innehaver av Jernvarefirmaet Ingwald Nielsen i Oslo, på vegne av A/S Grandgården. Arkitekten bak bygget var Hugo A. Brustad, Oslo
Torsdag 21. mai 1942 stod nybygget klart, og det ble slått stort opp at hotellet ville bli åpnet i løpet av september-oktober. Dette skjedde ikke da flere uforutsette hendelser dukket opp, men 27. februar 1943 slo avisene opp at Grand stod nå i disse dager klart til å taes i bruk. Komplekset ble 58 meter i lengden og 14,5 meter i bredden, og alt i alt fikk hotellet 67 gjesterom.
Flere endringer skjedde i de kommende årene. Restaurantdriften var en av dem. Den 8. mai 1951 ble Palmetten åpnet, etterfulgt senere av etableringen av Gripsalen i den gamle Grandkjelleren. I denne kom det nå inn flotte malerier utført av Einar Granum og Tidens Krav kunne lørdag 19. september 1953 melde om at Vi har fått en Gripssal i Kristiansund.
Ved generalforsamlingen 24. juni 1970 ble det lagt frem et forslag om et tilbygg på 70 rom. Ulempen her var at utvidelsen var tiltenkt der hvor den Øvre Knudtzonhaven lå. Da tilbygget måtte bl.a. bygges der hvor Caroline Knudtzon hadde skjenket hagen sin til Kristiansund kommune med klausulen om at den skulle bære navnet Fru Caroline Knudtzons plass, samt være en offentlig park, sendte ordfører Asbjørn Jordahl et brev til Skipsreder Niels Werring som representant for Caroline Knudtzon hvor de ba om å få benytte parken til utvidelse av hotellet. Til gjengjeld ville plassen foran banken (Nå Kristiansund Folkebibliotek per 2007) bære navnet som parken hadde Fru Caroline Knudtzons plass, noe som arvingene godtok. Januar 1971 kom en avtale om dette i stand med banken.
Da det nye tilbygget skulle realiseres ble det valgt en lokal arkitekt ved navn Finn Eidvin, og byggmesteren ble Harry Mathisen. Tilbygget som ble prosjektert med åtte etasjer pluss kjeller ble likevel i stedet på fire, og økte romkapasiteten med 80 personer.
En forsinkelse i oppstarten førte til at tilbygget ikke ble påbegynt før mandag, 10. mai 1976, og alt stod ferdig til mai 1977, da alle rommene ble tatt i bruk I den anledning ble det holdt en innvielsesmiddag den 18. juni 1977 med 130 inviterte gjester.
Flere endringer ved hotellet tar plass. Noen av disse endringene er at nye eiere kommer på plass, hotellet fikk status som turisthotell i 1983, og den 14. januar 1985 ble det besluttet at hovedbygget skulle ombygges og restaureres. Ved årsskiftet til 1987 hadde da hotellet 126 gjesterom og ca. 240 sengeplasser, samt når dette skrives (oktober 2008) har hotellet nå sluttført en større renovering i de tre øverste etasjene i den eldre delen av hotellet igjen. Kortet er utgitt av Normanns Kunstforlag A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Se også reg. nr. KMb-1987-005.1034.
Kilde: Egil Husby: En opplevelsens festlabyrint. Grand Hotell i Kristiansund gjennom 100 år. 1895 - 1995. side 35 - 126. Jfr KMb-2016-006.0008
