![Sandnes.
Etter at malmen var kommet til Sjeidehuset, enten]()
Sandnes.
Etter at malmen var kommet til Sjeidehuset, enten med taubanene eller på transportbandet fra Grunnstollen ble malmen knust ned til mindre fraksjoner. Deretter ble ”det gagnbare” plukket ut for hand av mennesker. (Dette arbeidet ble omtalt som ”å arbeide på plukken”. Arbeidet foregikk enten ved et roterende sjeidebord eller langs et transportband.) Da bedriften begynte med selektiv flotasjon sist i 1920-årene ble det ikke lengre nødvendig med alle sjeiderne og antallet ble gradvis redusert, de fikk andre jobber eller de sluttet. I 1936 ble det anskaffet en større knuser (steintygger) og dermed var det slutt med dette arbeidet for de siste 5 sjeiderne.
(En ny steintygger, den gang nettopp ankommet og oppmontert satte H.M.K. Haakon 7 sin signatur på med kritt under besøket ved gruveselskapet i 1937. Signaturen ble senere meislett ut i skjelettet på knuseren. Fortsatt står det å lese ”Haakon R” på den og selvfølgelig fikk denne knuseren i ettertiden navnet ”KONGEN”.)
I de første årene var der ingen knuser som knuste råmalmen som kom fra gruvene. Da var det å knuse steinen med slegge eller klubbe, plukke ut det som var mineraler og kaste det som var gråberg. I Sulitjelma finnes det i dag to synlige ”minnesmerker” fra dette arbeidet. Det ene er tippen i Langvannet utenfor stedet der taubanestasjonen og sjeidehuset til Furuhaugen gruve en gang var. Furuhaugen hadde ikke elektrisitet så der ble nok all utbrutt stein slått i stykker med slegge og gråberget tippet ut i vannet. Det andre minnesmerket er ”gråbergtippen” på Jakobsbakken der tippen nok er en blanding av gråberg fra inndrift av stollen i gråberget og senere gjennom årene sjeidingen av malm.
(Sjeiding for hånd på Jakobsbakken etter at taubanen kom i drift til Sandnes har jeg ikke sett omtalt noe sted. Man sjeidet vel helst produktet der oppe på høyfjellet i den tiden malmen ble kjørt med hest ned til Granheibukta?? Da taubanen var bygget er det å tro at steinen den første tiden ble knust med slegge for å tilpasses kibbenes kasser, så fikk sjeidingen foregå på Sandnes.) I 1925 ble det montert en Morgårdshammar steinknuser på Jakobsbakken så da var det nok også slutt med å knuse steinen med slegge for å tilpasse den til kibbkassene. Da ble alt sendt med taubanen til Sandnes. (Etter at sjeiding av råmalm for hånd avtok i mengde og til slutt stoppet helt opp, så økte jo avgangen etter vaskingen fra flotasjonen som slam ut i Langvannet tilsvarende. Men det øyet ikke ser har ingen vondt av sies det, så da så.)
Foto Ukjent
