7 results in DigitaltMuseum:

Kjøllefjord i 1940. Ved kaia ligger Bergenskes hurtigruteski

Kjøllefjord i 1940. Ved kaia ligger Bergenskes hurtigruteskip D/S IRMA. En av kaiene i Kjøllefjord med oppstablede kasser, sannsynligvis med saltfisk. Kassene er merket NF. NF sto for Nils Foldal. I forgrunnen ses flere barn, blant annet Jon Svendsen som står med ett bein på en landgang til høyre i bildet. I bakgrunnen ligger en båt til kai. Nils Foldal kom fra Follestaddalen ved Ørsta. Han kom til Kjøllefjord i 1912 og fikk arbeide hos brødrene Aarsether som den gang disponerte Horst & Christensenbruket. I 1914 kjøpte han en eiendom av Sveen der det var noe bebyggelse. Han startet med kjøp av fisk, bl.a. sild samt tranproduksjon, restaurerte bygninger og forlenget kaia, og i 1927 overtok han som dampskipsekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskab som hadde tre hurtigruter og flere godsbåter i Kjøllefjord. Foldal-familien flyttet fra Kjøllefjord til Ålesund i 1932. I bakgrunnen sees Pedersen og Nissens fiskebruk til venstre og til høyre ligger Bjørgvik hotell. Søstrene Bjørgvik drev hotellet i Kjøllefjord. Utdrag fra tekst hvor Foldalbruket forteller om Nils Foldals virksomhet: «Foldalbruket ble bygget opp igjen etter krigen. Frem til 1959 hadde Foldalbruket også eksepdisjonskai med hurtigruteanløp. Foldalbruket var tidligere et fiskebruk med tradisjoner tilbake til 1900-tallet. Sunnmøringen Nils Andreas Foldal ankom Kjøllefjord i 1917 og fikk jobb ved Aarsæthers trandamperi. Her lærte han tranproduksjon og tørrfiskproduksjon og etablerte så fiskebruket Foldalbruket i 1917 og de drev helårsdrift. Det ble kjøpt fisk til både salting og tørking. Kassene med saltfisk på bildet er sannsynligvis iferd med å bli lastet om bord. Den største fisken ble flekket og saltet før den ble sendt til Sunnmørskysten og tørket som klippfisk. Resten ble sperret og tørket. Denne tørrfisken ble eksportert til både Italia og Afrika. Nils Foldal ble ekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskap i 1926, og bygget i denne sammenheng ut kaia ved bruket slik at båtene kunne legge til. Tidlig på høsten 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Foldal ble etterhvert også ekspeditør for Ofoten og for Nordenlandske Dampskibsselskap. Han var en populær mann i ledelsen i disse selskapene fordi han, ifølge nevø Lars Foldal var så god å skaffe last. – Ved en anledning sendte han 400 kasser sei med hurtigruta. Da lå skipet tungt i vannet på tur fra kai, forteller Foldal. I de 19 årene Nils Foldal drev eget firma i Kjøllefjord fikk han utrettet mye, også utenfor bygda. Lofoten var et av stedene han drev stort. Både Svolvær, Henningsvær og Balstad var blant de stedene Foldal drev sin virksomhet i. Han eksporterte også mengder av sine produkter både til Newcastle og Frankrike i tillegg til Italia og Afrika. Nils Foldal flyttet til Ålesund i 1933. Han hadde fått jobb som ekspeditør for Vesteraalske dampskibsselskap i Ålesund. Hans nevø Lars Rebbestad overtok som bestyrer i Kjøllefjord. Han var en av de største fiskeoppkjøpere i Kjøllefjord frem mot andre verdenskrig. Det var stor aktivitet på Foldalbruket frem mot krigsutbruddet. Hurtigrutetrafikken stanset høsten 1941, men erstatningsbåter gikk for de forskjellige selskapene ennå en tid. Høsten 1944, 4.-6. november brente og sprengte tyske marinesoldater hus og kaier i Kjøllefjord.»

Kjøllefjord 1940. Jon Svendsen og Hans Fredrik Horst på Hors

Kjøllefjord 1940. Jon Svendsen og Hans Fredrik Horst på Horst-kaia med kasser med saltfisk. Kassene er merket NF. NF sto for Nils Foldal. Til høyre i bildet sees Fredrik Fikse som betrakter ungenes sjau. I bakgrunnen sees Federsen og Nissens fiskebruk til venstre og til høyre ligger Bjørgvik hotell. Søstrene som drev hotellet tok navnet etter Per Bjørgvik fra Nesseby. Hans Fredrik og Sverre er kledd i arbeidstøy og fiskerluer, mens Jon Svendsen er pyntet med kortbukser og sløyfe i skjorta. Hans foreldre drev kafé på eiendommen Nymo. Jon var eneste gutten i familien og ble derfor godt tatt vare på, ifølge han selv. Hans Fredrik Horst søster, Liv Horst, kan huske fotografen Elisabeth Meyer som gikk rundt med flere fotoapparater i Kjøllefjord. Fredrik Fikse eide Fiksekaia hvor det var montert seinothjell for tørk av seigarn. Her lå også fiskebåten hans, Nelly, fortøyd. Nelly var oppkalt etter hans søster Nelly. Utdrag fra tekst hvor Foldalbruket forteller om Nils Foldals virksomhet: «Foldalbruket ble bygget opp igjen etter krigen. Frem til 1959 hadde Foldalbruket også eksepdisjonskai med hurtigruteanløp. Foldalbruket var tidligere et fiskebruk med tradisjoner tilbake til 1900-tallet. Sunnmøringen Nils Andreas Foldal ankom Kjøllefjord i 1917 og fikk jobb ved Aarsæthers trandamperi. Her lærte han tranproduksjon og tørrfiskproduksjon og etablerte så fiskebruket Foldalbruket i 1917 og de drev helårsdrift. Det ble kjøpt fisk til både salting og tørking. Kassene med saltfisk på bildet er sannsynligvis iferd med å bli lastet om bord. Den største fisken ble flekket og saltet før den ble sendt til Sunnmørskysten og tørket som klippfisk. Resten ble sperret og tørket. Denne tørrfisken ble eksportert til både Italia og Afrika. Nils Foldal ble ekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskap i 1926, og bygget i denne sammenheng ut kaia ved bruket slik at båtene kunne legge til. Tidlig på høsten 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Foldal ble etterhvert også ekspeditør for Ofoten og for Nordenlandske Dampskibsselskap. Han var en populær mann i ledelsen i disse selskapene fordi han, ifølge nevø Lars Foldal var så god å skaffe last. – Ved en anledning sendte han 400 kasser sei med hurtigruta. Da lå skipet tungt i vannet på tur fra kai, forteller Foldal. I de 19 årene Nils Foldal drev eget firma i Kjøllefjord fikk han utrettet mye, også utenfor bygda. Lofoten var et av stedene han drev stort. Både Svolvær, Henningsvær og Balstad var blant de stedene Foldal drev sin virksomhet i. Han eksporterte også mengder av sine produkter både til Newcastle og Frankrike i tillegg til Italia og Afrika. Nils Foldal flyttet til Ålesund i 1933. Han hadde fått jobb som ekspeditør for Vesteraalske dampskibsselskap i Ålesund. Hans nevø Lars Rebbestad overtok som bestyrer i Kjøllefjord. Han var en av de største fiskeoppkjøpere i Kjøllefjord frem mot andre verdenskrig. Det var stor aktivitet på Foldalbruket frem mot krigsutbruddet. Hurtigrutetrafikken stanset høsten 1941, men erstatningsbåter gikk for de forskjellige selskapene ennå en tid. Høsten 1944, 4.-6. november brente og sprengte tyske marinesoldater hus og kaier i Kjøllefjord.»

Kjøllefjord 1940. Lekekameratene Hans Fredrik Horst og Sverr

Kjøllefjord 1940. Lekekameratene Hans Fredrik Horst og Sverre Evensen i arbeid på Horstkaia. Hans Fredrik står på tralla og Sverre Evensen styrer den. Fiskekassene med saltfisk er merket NF for Nils Foldal. Sannsynligvis skal disse lastes om bord i Hurtigruta og eksporteres videre til kunder. Hans Fredriks Hans søster, Liv Horst, kan huske fotografen Elisabeth Meyer som gikk rundt med flere fotoapparater i Kjøllefjord. Dessverre forulykket Hans Fredrik Horst i en fallulykke i 1942. Lekekameratene Sverre Evensen og Jon Svendsen fant gutten på fjellet. Tjenestejenta til Horst ropte ut av vinduet og spurte etter Hans Fredrik, om de hadde sett han, hun kunne se noe oppe i ura som hadde samme farge som på klærne han hadde på seg den dagen. Gutten ble funnet, han hadde satt fast en sko mellom to steiner og sannsynligvis falt ned da han prøvde å komme løs. Hans Fredrik døde samme kveld. Distriktslege Schrøder var lege i Kjøllefjord på denne tiden. Han ble også gift med søsteren til eier av Horst-kaia i Kjøllefjord. Foldalbruket forteller om Nils Foldals virksomhet: «Foldalbruket ble bygget opp igjen etter krigen. Frem til 1959 hadde Foldalbruket også eksepdisjonskai med hurtigruteanløp. Foldalbruket var tidligere et fiskebruk med tradisjoner tilbake til 1900-tallet. Sunnmøringen Nils Andreas Foldal ankom Kjøllefjord i 1917 og fikk jobb ved Aarsæthers trandamperi. Her lærte han tranproduksjon og tørrfiskproduksjon og etablerte så fiskebruket Foldalbruket i 1917 og de drev helårsdrift. Det ble kjøpt fisk til både salting og tørking. Kassene med saltfisk på bildet er sannsynligvis iferd med å bli lastet om bord. Den største fisken ble flekket og saltet før den ble sendt til Sunnmørskysten og tørket som klippfisk. Resten ble sperret og tørket. Denne tørrfisken ble eksportert til både Italia og Afrika. Nils Foldal ble ekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskap i 1926, og bygget i denne sammenheng ut kaia ved bruket slik at båtene kunne legge til. Tidlig på høsten 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Foldal ble etterhvert også ekspeditør for Ofoten og for Nordenlandske Dampskibsselskap. Han var en populær mann i ledelsen i disse selskapene fordi han, ifølge nevø Lars Foldal var så god å skaffe last. – Ved en anledning sendte han 400 kasser sei med hurtigruta. Da lå skipet tungt i vannet på tur fra kai, forteller Foldal. I de 19 årene Nils Foldal drev eget firma i Kjøllefjord fikk han utrettet mye, også utenfor bygda. Lofoten var et av stedene han drev stort. Både Svolvær, Henningsvær og Balstad var blant de stedene Foldal drev sin virksomhet i. Han eksporterte også mengder av sine produkter både til Newcastle og Frankrike i tillegg til Italia og Afrika. Nils Foldal flyttet til Ålesund i 1933. Han hadde fått jobb som ekspeditør for Vesteraalske dampskibsselskap i Ålesund. Hans nevø Lars Rebbestad overtok som bestyrer i Kjøllefjord. Han var en av de største fiskeoppkjøpere i Kjøllefjord frem mot andre verdenskrig. Det var stor aktivitet på Foldalbruket frem mot krigsutbruddet. Hurtigrutetrafikken stanset høsten 1941, men erstatningsbåter gikk for de forskjellige selskapene ennå en tid. Høsten 1944, 4.-6. november brente og sprengte tyske marinesoldater hus og kaier i Kjøllefjord.»

Kjøllefjord 1940. Lekekameratene Hans Fredrik Horst, Jon Sve

Kjøllefjord 1940. Lekekameratene Hans Fredrik Horst, Jon Svendsen og Sverre Evensen på Horst-kaia med kasser med saltfisk. Kassene er merket NF. NF sto for Nils Foldal. I bakgrunnen sees Federsen og Nissens fiskebruk til venstre og til høyre ligger Bjørgvik hotell. Søstrene som drev hotellet tok navnet etter Per Bjørgvik fra Nesseby. Hans Fredrik og Sverre er kledd i arbeidstøy og fiskerluer, mens Jon Svendsen er pyntet med kortbukser og sløyfe i skjorta. Hans foreldre drev kafé på eiendommen Nymo. Hans Fredriks søster, Liv Horst, kan huske fotografen Elisabeth Meyer som gikk rundt med flere fotoapparater i Kjøllefjord.

Kjøllefjord 1940. Lekekameratene Hans Fredrik Horst, Jon Sve

Kjøllefjord 1940. Lekekameratene Hans Fredrik Horst, Jon Svendsen og Sverre Evensen på Horst-kaia med kasser med saltfisk. Kassene er merket NF. NF sto for Nils Foldal. I bakgrunnen sees Federsen og Nissens fiskebruk til venstre og til høyre ligger Bjørgvik hotell. Søstrene som drev hotellet tok navnet etter Per Bjørgvik fra Nesseby. I kanten av bildet står en gutt med eplenikkers og i bakgrunnen sees en voksenperson som også arbeider på kaia med lasting av saltfisk. Jon Svendsens foreldre drev kafé på eiendommen Nymo. Han er pent kledt i kortbukser, med fine sko og vannkjemmet hår, mens de andre to er kledd i arbeidstøy. Hans Fredrik har både arbeidshansker og fiskerlue og kjeledress. Hans søster, Liv Horst, kan huske fotografen Elisabeth Meyer som gikk rundt med flere fotoapparater i Kjøllefjord.

Kjøllefjord 1940. Sverre Evensen styrer tralla med kasser me

Kjøllefjord 1940. Sverre Evensen styrer tralla med kasser med saltfisk og vennene Hans Fredrik Horst og Jon Svendsen går bak og dytter. Hans Fredrik i arbeidstøy og Jon Svendsen pent kledd i kortbukser. Han var eneste gutten i familien og ble godt tatt vare på, ifølge Svendsen selv. Til høyre ligger hurtigruta, muligens er dette DS Prinsesse Ragnhild som skimtes i bakgrunnen. Hurtigruta Prinsesse Ragnhild er fotografert på flere bilder i denne serien. Kassene var merket NF som står for Nils Foldal. Nils Foldal kom fra Follestaddalen ved Ørsta. Han kom til Kjøllefjord i 1912 og fikk arbeide hos brødrene Aarsether som den gang disponerte Horst & Christensenbruket. I 1914 kjøpte han en eiendom av Sveen der det var noe bebyggelse. Han startet med kjøp av fisk, bl.a. sild samt tranproduksjon, restaurerte bygninger og forlenget kaia, og i 1927 overtok han som dampskipsekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskab som hadde tre hurtigruter og flere godsbåter i Kjøllefjord. Foldal-familien flyttet fra Kjøllefjord til Ålesund i 1932. Utdrag fra tekst hvor Foldalbruket forteller om Nils Foldals virksomhet: «Foldalbruket ble bygget opp igjen etter krigen. Frem til 1959 hadde Foldalbruket også eksepdisjonskai med hurtigruteanløp. Foldalbruket var tidligere et fiskebruk med tradisjoner tilbake til 1900-tallet. Sunnmøringen Nils Andreas Foldal ankom Kjøllefjord i 1917 og fikk jobb ved Aarsæthers trandamperi. Her lærte han tranproduksjon og tørrfiskproduksjon og etablerte så fiskebruket Foldalbruket i 1917 og de drev helårsdrift. Det ble kjøpt fisk til både salting og tørking. Kassene med saltfisk på bildet er sannsynligvis iferd med å bli lastet om bord. Den største fisken ble flekket og saltet før den ble sendt til Sunnmørskysten og tørket som klippfisk. Resten ble sperret og tørket. Denne tørrfisken ble eksportert til både Italia og Afrika. Nils Foldal ble ekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskap i 1926, og bygget i denne sammenheng ut kaia ved bruket slik at båtene kunne legge til. Tidlig på høsten 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Foldal ble etterhvert også ekspeditør for Ofoten og for Nordenlandske Dampskibsselskap. Han var en populær mann i ledelsen i disse selskapene fordi han, ifølge nevø Lars Foldal var så god å skaffe last. – Ved en anledning sendte han 400 kasser sei med hurtigruta. Da lå skipet tungt i vannet på tur fra kai, forteller Foldal. I de 19 årene Nils Foldal drev eget firma i Kjøllefjord fikk han utrettet mye, også utenfor bygda. Lofoten var et av stedene han drev stort. Både Svolvær, Henningsvær og Balstad var blant de stedene Foldal drev sin virksomhet i. Han eksporterte også mengder av sine produkter både til Newcastle og Frankrike i tillegg til Italia og Afrika. Nils Foldal flyttet til Ålesund i 1933. Han hadde fått jobb som ekspeditør for Vesteraalske dampskibsselskap i Ålesund. Hans nevø Lars Rebbestad overtok som bestyrer i Kjøllefjord. Han var en av de største fiskeoppkjøpere i Kjøllefjord frem mot andre verdenskrig. Det var stor aktivitet på Foldalbruket frem mot krigsutbruddet. Hurtigrutetrafikken stanset høsten 1941, men erstatningsbåter gikk for de forskjellige selskapene ennå en tid. Høsten 1944, 4.-6. november brente og sprengte tyske marinesoldater hus og kaier i Kjøllefjord.»

Kjøllefjord 1940. Fra venstre: Jon Svendsen, Hans Fredrik Ho

Kjøllefjord 1940. Fra venstre: Jon Svendsen, Hans Fredrik Horst og Sverre Evensen på Horst-kaia med kasser med saltfisk. Kassene er merket NF. NF sto for Nils Foldal. Nils Foldal kom fra Follestaddalen ved Ørsta. Han kom til Kjøllefjord i 1912 og fikk arbeide hos brødrene Aarsether som den gang disponerte Horst & Christensenbruket. I 1914 kjøpte han en eiendom av Sveen der det var noe bebyggelse. Han startet med kjøp av fisk, bl.a. sild samt tranproduksjon, restaurerte bygninger og forlenget kaia, og i 1927 overtok han som dampskipsekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskab som hadde tre hurtigruter og flere godsbåter i Kjøllefjord. Foldal-familien flyttet fra Kjøllefjord til Ålesund i 1932. I bakgrunnen sees Federsen og Nissens fiskebruk til venstre og til høyre ligger Bjørgvik hotell. Søstrene Bjørgvik drev hotellet i Kjøllefjord. Søstrene tok navnet etter Per Bjørgvik fra Nesseby. Utdrag fra tekst hvor Foldalbruket forteller om Nils Foldals virksomhet: «Foldalbruket ble bygget opp igjen etter krigen. Frem til 1959 hadde Foldalbruket også eksepdisjonskai med hurtigruteanløp. Foldalbruket var tidligere et fiskebruk med tradisjoner tilbake til 1900-tallet. Sunnmøringen Nils Andreas Foldal ankom Kjøllefjord i 1917 og fikk jobb ved Aarsæthers trandamperi. Her lærte han tranproduksjon og tørrfiskproduksjon og etablerte så fiskebruket Foldalbruket i 1917 og de drev helårsdrift. Det ble kjøpt fisk til både salting og tørking. Kassene med saltfisk på bildet er sannsynligvis iferd med å bli lastet om bord. Den største fisken ble flekket og saltet før den ble sendt til Sunnmørskysten og tørket som klippfisk. Resten ble sperret og tørket. Denne tørrfisken ble eksportert til både Italia og Afrika. Nils Foldal ble ekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskap i 1926, og bygget i denne sammenheng ut kaia ved bruket slik at båtene kunne legge til. Tidlig på høsten 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Foldal ble etterhvert også ekspeditør for Ofoten og for Nordenlandske Dampskibsselskap. Han var en populær mann i ledelsen i disse selskapene fordi han, ifølge nevø Lars Foldal var så god å skaffe last. – Ved en anledning sendte han 400 kasser sei med hurtigruta. Da lå skipet tungt i vannet på tur fra kai, forteller Foldal. I de 19 årene Nils Foldal drev eget firma i Kjøllefjord fikk han utrettet mye, også utenfor bygda. Lofoten var et av stedene han drev stort. Både Svolvær, Henningsvær og Balstad var blant de stedene Foldal drev sin virksomhet i. Han eksporterte også mengder av sine produkter både til Newcastle og Frankrike i tillegg til Italia og Afrika. Nils Foldal flyttet til Ålesund i 1933. Han hadde fått jobb som ekspeditør for Vesteraalske dampskibsselskap i Ålesund. Hans nevø Lars Rebbestad overtok som bestyrer i Kjøllefjord. Han var en av de største fiskeoppkjøpere i Kjøllefjord frem mot andre verdenskrig. Det var stor aktivitet på Foldalbruket frem mot krigsutbruddet. Hurtigrutetrafikken stanset høsten 1941, men erstatningsbåter gikk for de forskjellige selskapene ennå en tid. Høsten 1944, 4.-6. november brente og sprengte tyske marinesoldater hus og kaier i Kjøllefjord.»