22,759 results in DigitaltMuseum:

Samisk vitenskapsbygg, Diehtosiidas

Samisk vitenskapsbygg, Diehtosiidas

Det samiske vitenskapsbygget ligger ute på vidda, med storslått utsikt mot tettstedet Kautokeino. Reiulf Ramstad Arkitekter og sivilarkitekt Kirsti Knudsen har utformet bygget der viktige institusjoner som Samisk høgskole, Sametingets opplæringsavdeling og avdeling for språk, Gáldu (Kompetansesenteret for urfolks rettigheter), studentsamskipnaden og Samisk arkiv holder til. Både signalbygg og monumentale kunstprosjekter ligger fjernt fra den samiske livsverdenen, noe både arkitekter og kunstutvalget har forholdt seg til underveis i arbeidet. Mens det i andre bygninger av samme format ville vært naturlig å satse på få kunstprosjekter for å gi bygget et samlende preg, er mangfoldighet her et mer relevant stikkord. Langs veien som går fra hovedinngangen og ned mot Kautokeino, har Hagbart Solløs (NO) laget en serie steinskulpturer av steinarten fuchsit. Steinen har en intens grønn farge, som forsterkes av lysdesignen laget av Kurt Hermansen (NO). I kantina, som ses fra hovedinngangen, fungerer en skjermet bålplass som et sted for samling og hvile. Bålplassen er en moderne versjon av "árran", et tradisjonelt samlingspunkt for det samiske folket. Her har Amund Sjølie Sveen (NO) laget en assosiativ lydinstallasjon. Som joiken er komposisjonen sirkulær, uten begynnelse eller slutt, og innimellom dukker lyder fra vidde og hav opp og spiller sammen med arkitekturen og viddelandskapet utenfor. Samisk inspirasjon finner man også bak håndlisten på hovedtrappen, som er laget av duojárene Per Isak Juuso (SE), Randi Marainen (NO/SE) og Roland Jonsson (SE). I den fløyelsmyke håndlisten er nordsamisk ornamentikk og tradisjonelle symboler integrert på en utradisjonell måte for å gi et bilde av en vandring i nordområdene. I fellesområdene i andre etasje er en serie portretter av Arnold Johansen (NO) installert. Bildene er utført i en bretteteknikk som gjør at man bokstavelig talt ser personene fra flere sider, og illustrerer den konflikten eller brytningen mellom ulike tilhørigheter som en del mennesker i området kan kjenne seg igjen i.

Samisk videregående skole, Karasjok | Sámi joatkaskuv’la, Ká

Samisk videregående skole, Karasjok | Sámi joatkaskuv’la, Kárásjågas

Ulrika Tapio Blind (f. 1972) er en samisk-svensk kunstner som bor og arbeider i Karesuando, Sverige. Hun jobber innenfor en rekke kunstneriske uttrykk, hovedsakelig maleri, bokillustrasjon og tekstil. Hun er også aktiv som kunstpedagog. Blind har hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger både i Sápmi og i utlandet. En installasjonsserie på fem figurative malerier og seks vegghengte skulpturer ble i 1999 kjøpt inn til Samisk videregående skole. Serien heter "Illu (Lykke)", og verkene i serien kan forstås uavhengig av hverandre, samtidig som de forsterker hverandre ved å vises samlet. Det sentrale elementet gjennom hele verksserien er ansikter. Maleriene er utført i sterke og klare farger som man kjenner igjen fra det samiske flagget. Skulpturene er utført i en blanding av akrylmalt pappmasjé og tre. Ulrika Tapio Blind (r. 1972, Gárasavvonis) lea sámi dáiddár, gii ássá ja bargá Gárasavvonis Ruota bealde. Blind bargá má¿ggain dáiddalaš ovdanbuktimiin, eanaš govvanjuohtamiin, girjeillustrašuvnnain ja tekstiillain. Son bargá maid dáiddapedagogan. Blind lea doallan eatnat sierra- ja joavkocájáhusaid sihke Sámis ja olgoriikkain. Installašuvdnaráidu mas leat vihtta figuratiiva govvanjuohtama ja guhtta seaidnái sorjaluvvon govvacuolahusa, ostojuvvui jagi 1999 Sámi jatkkaskuvlii. Ráiddu namma lea "Illu", ja ráiddu dáiddabarggut sáhttet iešguhtege áddejuvvot boduid, seammás go dat nannejit nubbi nuppi go cájehuvvojit oktalaccat. Olles dáiddabargoráiddu guovdilis áhta lea ámadajut. Govvanjuohtamiin leat garra ja šerres ivnnit, maid olmmoš dovdáha sámi leavggas. Skulptuvrrat leat dahkkojuvvon akrylamálejuvvon bábirmáššeas ja muoras.

Samisk videregående skole Karasjok / Sámi Joatkkaskuvla Kárá

Samisk videregående skole Karasjok / Sámi Joatkkaskuvla Kárášjogas

Samisk videregående skole i Karasjok er en tospråklig skole. Over halvparten av elevene har samisk som morsmål, resten har norsk som morsmål, men behersker samisk på ulike nivåer. Skolen har som mål å gjøre elevene i stand til å bo og jobbe i det samiske, norske og internasjonale samfunnet av i dag, og tilbyr som en av få skoler programfaget "Samisk historie og samfunn". Skolen skal også bidra til styrking og utvikling av ungdommenes samiske identitet, språk og kultur. Gjennom tidligere prosjekter har KORO realisert kunst av blant andre Iver Jåks og Synnøve Persen til skolebygningen, som ble tatt i bruk i 1979. I tillegg eier skolen selv en rekke kunstverk av Jåks fra 1970-tallet utført i ulike teknikker. Fra skolens side var det ønskelig at også det nye kunstprosjektet skulle være signert samiske kunstnere og omhandle samisk språk og identitet. Videre har det vært viktig at kunsten er tidsaktuell i både tema og budskap. Med dette premisset som utgangspunkt valgte kurator Marte Lill Somby å kjøpe inn kunstverket "Rájácummá – Kiss from the Border". – Dette kunstprosjektet tar opp aktuelle samtidsspørsmål som er viktige her i Sápmi, sier Somby. – Det er også et vakkert prosjekt, rolig og meditativt i sitt uttrykk, samtidig som det har en aktuell samfunnsmessig brodd som gjør det relevant for ungdommer og voksne ved skolen. "Rájácummá" er et samarbeid mellom de tre samiske kunstnerne Outi Pieski, Niillas Holmberg og Jenni Laiti og består av åtte fotografier, et litografi og et dikt. Fotografiene er en dokumentasjon av et aktivistisk kunstprosjekt og er tatt langs Deatnu, Tanaelva i Finnmark, der kunstnerne plasserte ut store skilt med hver sin diktstrofe. Hvert fotografi er titulert med en strofe fra diktet, som ble til gjennom samtaler med befolkningen som bor langs elva. Litografiet med teksten "Ellos Deatnu!", som betyr «La Tanaelva leve», er et kart over området der skiltene ble fotografert. Et av skiltene ble plassert i Bieskkenjárga utenfor Karasjok sentrum. Dermed har verket en tydelig lokal forankring, men det strekker seg også langt ut over både lokal kontekst og nasjonale grenser. Tanaelva utgjør en naturlig grense mellom de to nasjonalstatene Norge og Finland. Grensen deler imidlertid Sápmi i to deler, en norsk og finsk side. Kunstprosjektet problematiserer denne grenseovergangen, og gir rom for diskusjoner om selvstyre for regionen. I mange tiår har nettopp spørsmål om samisk selvråderett innenfor og på tvers av to nasjonalstater med sterke egeninteresser i områdets naturressurser, samt nasjonale lover på hver side av grensen, vært gjenstand for debatt og konflikt. En annen sentral underliggende tematikk i verket er miljøaspektet og hvordan mennesker og natur kan forenes i en bærekraftig sameksistens. Dette henger nært sammen med spørsmålet om rettigheter til og bruken av land og vann. Ved å koble sammen de to sidene belyser kunstprosjektet hvilke fordeler som ligger i lokalt samarbeid på tvers av de nasjonale grensene, og oppmuntrer mennesker til å leve i fred med naturen fremfor å bruke den som et maktmiddel. – Karasjok befinner seg i et grenseområde. Jeg håper kunstprosjektet kan bidra til å åpne opp for andre perspektiver på utfordringer og samarbeid i området også i fremtiden. De ulike motivene bringer naturen inn i skolebygningen, og reflekterer samisk identitet og naturområder. Gjennom bruk av samisk poesi styrkes og fremheves det samiske språket, sier Somby. Om kunstnerne: Samisk-finske Outi Pieski (f. 1973) har utført flere store offentlige kunstverk for KORO, blant annet finnes hennes tekstilarbeider i Sametinget i Karasjok og Stortinget i Oslo. Pieski er født i Helsingfors, Finland, og bor og jobber i dag både i Helsingfors og i Utsjok og Numminen. Utsjok ligger på finsk side av grensen og er nabokommunen til Tana. Pieskis malerier og installasjoner utforsker den arktiske regionen og dens innbyrdes avhengighet av natur og kultur. Ved å kombinere tradisjonelt kunsthåndverk som duodji med samtidskunst innbyr arbeidene hennes til diskusjon og refleksjon rundt samisk identitet og kultur innenfor en transnasjonal diskurs. Jenni Laiti (f. 1981) er en samisk-finsk aktivist og kunstner født i Enare i Nord-Finland, som nå bor og arbeider i Jokkmokk i Nord-Sverige, en kommune som grenser mot Nordland fylke i Norge. I Laitis praksis blir kunst et redskap for aktivisme, og hun kombinerer installasjoner med performative, direkte handlinger. Hun er opptatt av temaer som kretser rundt miljømessig rettferdighet, dekolonialisering, samiske rettigheter og urfolksrettigheter. Niillas Holmberg (f. 1990) er en samisk-finsk dikter, musiker, skuespiller og aktivist bosatt i Utsjok i Nord-Finland. Hans første diktsamling ble gitt ut i 2009, og han skriver hovedsakelig på nordsamisk. Utgivelsene hans er blitt oversatt og gitt ut på flere språk, blant annet norsk. Holmberg er involvert i flere bevegelser som kjemper mot utnyttelse av naturen i de tradisjonelle samiske områdene, og har markert seg som en tydelig talsperson for samer og andre urfolks rett til selvbestemmelse. KORO har gjennomført flere kunstprosjekter ved Samisk videregående skole, ett fra 1983 og ett fra 2001. Aktivisttalaš ja jurddašahtti dáiddaprošeakta mii ovttastahttá govvadáidaga ja poesiija dáláš sámi oktavuodas, lea dál šaddán oassin sámi nuoraid skuvlaárgabeaivvis. Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas lea guovttegielat skuvla. Badjel bealli ohppiin leat sámi eatnagielagat, ja loahppa leat dáru eatnagielagat, geat máhttet sámegiela iešgudet dásis. Skuvlla ulbmil lea máhttáhit ohppiid orrut ja bargat dáláš sámi, dáru ja riikkaidgaskasaš servodagas, ja skuvla lea okta hárvenaš skuvllain, mat fállet prográmmafága "Sámi historjá ja servodat". Skuvla galgá maiddái veahkehit nannet ja ovddidit nuoraid sámi identitehta, giela ja kultuvrra. Ovdalaš prošeavttaid bokte lea KORO duohtan dahkan earret eará Iver Jåks ja Synnøve Persen dáidagiid skuvlavistái, mii váldojuvvui atnui jagi 1979. Lassin oamasta skuvla ieš má¿ga dáiddabarggu, maid Jåks lea dahkan iešgudetlágan teknihkain 1970-logus. Skuvla lea bealistis sávvan, ahte maiddái odda dáiddaprošeavtta galget sámi dáiddárat leat dahkan, ja ahte dat válddaha sámi giela ja identitehta. Dasto lea leamaš deatalaš, ahte dáidda lea áigeguovdili sihke fáttá ja sáttasáni dáfus. Dáinna vuoddoeavttuin vállji kuráhtor Marte Lill Somby oastit sisa dáiddabarggu "Rájácummá – Kiss from the Border": «Dát dáiddaprošeakta váldá ovdan áigeguovdilis dálááiggegažaldagaid, mat leat deatalaccat dáppe Sámis,» dadjá Somby. «Dát lea maiddái cáppa prošeakta, jaskat ja meditatiivvalaš ovdanbuktimisttis, seammás go das lea áigeguovdilis servodatlaš seahcagas, mii dahká dan áššáiguoskevažžan dán skuvlla nuoraide ja rávvásiidda.» "Rájácummá" lea golmma sámi dáiddára Outi Pieski, Niillas Holmberg ja Jenni Laiti ovttasbargu, ja sisdoallá gávcci fotografiija, ovtta litografiija ja ovtta divtta. Fotografiijat duodaštit aktivisttalaš dáiddaprošeavtta, ja leat govvejuvvon Deatnogáttis Finnmárkkus, gosa dáiddárat ceggejedje stuorra galbbaid, main iešguhtiige leai cállojuvvon diktastrofa. Juohke fotografiija lea namahuvvon divtta strofain, ja dikta šattai sártnodemiid bokte olbmuiguin, geat ásset deatnogáttis. Litografiija mas lea teaksta "Ellos Deatnu!", lea kárta mii cájeha guovllu, gos galbbat govvejuvvojedje. Okta galbbain ceggejuvvui Bieskkenjárgii olggobeallái Kárášjoga márkanbáikki. Dainna lea dáiddabarggus cielga báikkálaš catnašupmi, muhto seammás dat olaha sihke báikkálaš oktavuoda ja nationála riikkarájáid meaddel. Deatnu lea dan guovtti nationálastáhta, Norgga ja Suoma, lunddolaš rádjá. Rádjá juohká almmatge Sámi guovtti bihttái, maid sámit gohcodit norgga beallin ja suoma beallin. Dáiddaprošeakta guorahallá dán rádjarasttideami, ja addá vejolašvuoda digaštallat iešstivrejumi regiovdnii. Má¿ga logi jagi lea aiddofal gažaldat sámi iešráddenvuoigatvuodas leamaš digaštallama ja riiddu gaskoapmin dán guovtti nationálastáhta rájáid siste ja rastá, guovlluin gos stáhtain leat garra oamiberoštumit guovllu luondduriggodagain. Dáiddabarggu nubbi eará vuollásaš fáddá lea birasaspeakta ja mo olbmot ja luondu sáhttet ovttastuvvat nanaguoddevaš ovttaseallimii. Dát sorjá cavgadit giddalaga eatnamiid ja cáziid vuoigatvuodain ja geavahemiin. Go dáiddaprošeakta laktá dán guokte beali oktii, de dat cuvgeha makkár ovddut leat báikkálaš ovttasbarggus nationála rájáid rastá, ja movttiidahttá olbmuid baicca eallit ráfis luondduin, ovdalii go geavahit dan válddi gaskaoapmin. «Kárášjohka lea rádjaguovllus. Mun doaivvun ahte dát dáiddaprošeakta sáhtášii veahkehit rahpat eará perspektiivvaid dán guovllu hástalusaide ja ovttasbargui maiddái boahtteáiggis. Iešgudet motiivvat buktet luonddu skuvlavistái, ja govvidit sámi identitehta ja luondduguovlluid. Sámi poesiija geavahemiin nannejuvvo ja deattastuvvo sámi giella,» dadjá Somby. Diedut dáiddáriin: Suoma beali sápmelaš Outi Pieski (r. 1973) lea dahkan má¿ga stuorra almmolaš dáiddabarggu KORO ovddas, earret eará leat su tekstiilabarggut Sámedikkis Kárášjogas ja Stuorradikkis Oslos. Pieski lea riegádan Helssegis Suomas, ja ássá ja bargá dál sihke Helssegis ja Ohcejogas ja Nummásis. Pieski govvanjuohtamat ja installašuvnnat suokkardit árktalaš regiovnna ja dan siskkáldas sorjavašvuoda luonddus ja kultuvrras. Árbevirolaš duoji ja dálááiggedáidaga ovttastahttimiin su barggut bovdejit digaštallat ja smiehttat sámi identitehtas ja kultuvrras nationálarasttideaddji diskurssas. Jenni Laiti (r. 1981) lea sámi aktivista ja dáiddár gii lea riegádan Anáris Davvi-Suomas, ja ássá ja bargá Johkamohkis Davvi-Ruotas, gielddas mas lea rádjá Nordlándda fylkii Norgga beallái. Laiti geavadis šaddá dáidda neavvun aktivismii, ja son ovttastahttá installašuvnnaid performatiiva, njulges daguiguin. Son berošta fáttáin mat johtet biraslaš vuoiggalašvuoda, dekoloniserema, sámi vuoigatvuodaid ja eamiálbmotvuoigatvuodaid birra. Niillas Holmberg (r. 1990) lea sámi diktacálli, musihkar, neavttár ja aktivista, gii ássá Ohcejogas Davvi-Suomas. Su vuosttas diktacoakkáldat almmustahttojuvvui jagi 2009, ja son cállá ovddemusat davvisámegillii. Su cállosat leat jorgaluvvon ja almmustahttojuvvon má¿gga gillii, earret eará dárogillii. Holmberg lea mielde má¿gga lihkadusas, mat dáistalit sámi árbevirolaš guovlluid luonddu ávkkástallama vuostá, ja lea cajehan cielga jietnaguoddin sámiid ja eará eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuoda ovddas.

Samisk videregående skole, Karasjok | Sámi joatkaskuv’la, Ká

Samisk videregående skole, Karasjok | Sámi joatkaskuv’la, Kárásjågas

Iver Jåks (1932–2007). Jåks var født i Karasjok og studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (dagens KHiO) og Kunstakademiet i København. Han jobbet interdisiplinært i en rekke ulike medier og eksperimenterte med tradisjonelle materialer så vel som naturmaterialer. Jåks brakte elementer fra den samiske kulturen inn i sitt kunstnerskap, som også var influert av de internasjonale tendensene i hans samtid. "Runebommehammeren" er like mye et sterkt, samisk symbol som et modernistisk og minimalistisk verk. Jåks var opptatt av overflaten, noe som kommer til uttrykk i skulpturene utført i naturmaterialer som tre eller bein. Ofte forble treet ubehandlet, noe som også skaper en røff overflate og fremhever materialets iboende kvaliteter. I tradisjonell samisk religion ble runebommehammeren brukt for å slå på runebommen, en tromme som noaiden, sjamanen, benyttet som et religiøst redskap for å komme i transe. Runebommen var derfor noaidens viktigste redskap. Noaiden fungerte som bindeleddet mellom mennesker og guder og var en svært sentral skikkelse i den førkristne samiske religionen. De fleste runebommer – og hammere – ble enten ødelagt eller gikk ut av samisk eie under den harde misjoneringen mot samene på 16- og 1700-tallet, og dag finnes det kun en håndfull eksemplarer i museumssamlinger. Ragnhild Monsen (f. 1948, Rognan) har jobbet med tradisjonelle teknikker og materialer, men har også en eksperimentell og undersøkende kunstnerisk praksis. Monsen har utført store installasjoner som tidlig påvirket og utvidet forståelsen av hva tekstilarbeid kunne være. På slutten av 1970-tallet var hun assistent for en av Norges fremste tekstilkunstnere, Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), og det var her hun lærte å jobbe i store formater. Monsen beskrives som en kunstner som er svært materialbevisst og som rendyrker materialenes egenskaper og lar dem komme til syne i hvert arbeid. Motivene males opp i full størrelse før vevingen tar til. De to tekstilarbeidene "Sjø" og "Myrull" ble laget til Samisk videregående skole mellom 1982 og -83. De store vevnadene fremstår nesten impresjonistiske i uttrykket, og vitner også om en solid beherskelse av det tradisjonelle håndverket som billedvev er. Samtidig har hun her arbeidet fram et nærmest modernistisk, figurativt og malerisk utrykk. Synnøve Persen (f. 1950, Porsanger) har gjennom hele sin karriere vært en sentral skikkelse i norsk og samisk kunstmiljø. Hun studerte ved Kunstakademiet i Oslo på 1970-tallet og har en lang rekke separat- og gruppeutstillinger bak seg. På 1970-tallet var hun svært politisk aktiv, og spesielt engasjert i arbeidet med å synliggjøre samisk kultur. Persen var en av grunnleggerne av Masi-gruppen (Samisk Kunstnergruppe) og var en av de sultestreikende aktivistene foran Stortinget høsten 1979, en viktig og avgjørende aksjon under Alta-konflikten. Persen har siden den gang gjort seg bemerket både som billedkunstner og forfatter. Flere av hennes verk er abstrakte og poetiske i sitt uttrykk, og motivene er ofte gjenkjennbare som landskaper, med et rikt fargespill. Den arktiske naturen er et gjennomgående element i hennes kunstverk, noe vi også kan se i det abstrakte maleriet "Uten Tittel" fra 1981. Persen har mottatt en rekke utmerkelser, priser og nominasjoner. I 2018 mottok hun både Norsk kulturråds ærespris og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin fremragende innsats for samisk kultur. Sámi joatkkaskuvlla olggobealde Kárášjogas cuožžu cieža mehter allosaš muorragovvacuolahus, mii lea beazis duddjojuvvon. Govvacuolahus lea ceggejuvvon jagi 1983, ja dan namma lea "Árpa". Dahkki lea dáiddár Ivvár-Ivvár/Iver Jåks (1932–2001). Jåks lei riegádan Kárášjogas, ja logai dáiddárin Stáhta giehtaduodje- ja dáiddaindustriijaskuvllas Oslos (dálá KHiO) ja Dáidaakademiijas Københávnnas. Son barggai doaresfágalaccat má¿ggain iešgudetlágan gaskaávdnasiin ja geahccalattai sihke árbevirolaš ávdnasiiguin ja luondduávdnasiiguin. Jåks buvttii sámi kultuvrrastis ádaid dáiddárbargosis, masa maiddái su áiggi internationála tendeanssat váikkuhedje. "Árpa" lea seamma olu gievrras, sámi symbola go modernisttalaš ja minimalisttalaš dáiddabargu. Jåks beroštii olggožis, juoga mii boahtá albmosii su govvacuolahusain maid lea dahkan luondduávdnasiin nugo muoras ja coarvvis. Dávjá divttii muora orrut divššokeahttájin, mii duddjo roattisis olggoža ja deattasta kvaliteahtaid mat lea ávdnasis iešalddes. Árbevirolaš sámi oskkoldagas geavahuvvui árpa dearpat goavdása, meavrresgári man noaidi geavahii oskku gaskaoapmin beassat geavvudillái. Danne lei goavddis noaiddi deatalaccamus neavvu. Noaidi lei olbmuid ja ipmiliid oktavuodaladas, ja lei hui guovdilis olmmoš sámi oskkoldagas ovdalgo kristtalašvuohta bodii deike. Eanaš goavdát – ja árppat – biliduvvojedje dahje rivvejuvvojedje sámiid oamastusas dallego sámiid vuostá miššonerejuvvui garrasit 1600- ja 1700-logus. Dál gávdnojit vel dušše hárvenaš gáhppálagat museacoakkáldagain. Ragnhild Monsen (r. 1948, Roak¿us) lea bargan árbevirolaš bargovugiiguin ja ávdnasiiguin, muhto lea maiddái geavahan sesolaš ja guorahalli dáiddalaš bargovugiid. Monsen lea dahkan stuorra installašuvnnaid, mat árrat váikkuhedje ja viiddidedje áddejumi dan hárrái, mii tekstiilabargu sáhtii leat. 1970-logu loahpas son barggai ovtta Norgga njunuš tekstiiladáiddára, Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), veahkkin, ja dáppe son oahpai bargat stuorra sturrodagaiguin. Monsen govviduvvo dáiddárin gii lea sakka ávnnasdidolaš ja gii dikšu ávdnasiid sieiva iešvuodaid ja diktá dáid iešvuodaid boahtit odnosii juohke barggus. Motiivvaid njuohtá vuos olles sturrodahkii ovdalgo daid goddigoahtá. Guokte tekstiilabarggu "Mearra" ja "Jeaggeullut" dagai Sámi joatkkaskuvlii jagi 1982 ja 1983 gaskkas. Stuorra goddosat leat ovdanbuktimis oaidnit masá imprešonisttalažžan, ja cájehit ahte son máhttá bures dan árbevirolaš duoji mii govvagoddin lea. Seammás son lea dás dahkan measta modernisttalaš, govuslaš ja ivdnás ovdanbuktima. Synnøve Persen (fr. 1950, Porsá¿ggus) lea olles karrieara áigge leamaš guovdilis olmmoš norgalaš ja sámi dáiddabirrasis. Son logai dáiddárin Dáiddaakademiijas Oslos 1970-logus, ja sus leat leamaš eatnat sierra- ja joavkocájáhusat. 1970-logus lei politihkalaccat sakka árjjálaš, ja barggai earenoamáš á¿girit sámi kultuvrra calmmustahttit. Persen lei okta Máze-joavkku (Sámi dáiddárjoavkku) vuoddudeddjiin, ja lei sámi aktivisttaid searvvis geat nealgudedje Stuorradikki olggobealde cakcat 1979, mii lei deatalaš ja mearrideaddji akšuvdna Álttá-riiddu áigge. Persen lea das rájes beaggán sihke govvadáiddárin ja girjecállin. Mánga su barggu leat abstráktalaccat ja poehtalaccat sin ovdanbuktimis, ja motiivvaid sáhttá dovdát eanadahkan, main valljugas ivnnit stohket. Árktalaš luondu lea cadat áhta su dáiddabargguin, juoga maid sáhttit oaidnit abstrákta govvanjuohtamis "Namahusa haga" jagi 1981. Persen lea ožžon eatnat gudneduodaštusaid, bálkkašumiid ja nominašuvnnaid. Jagi 2018 oaccui sihke Norgga kulturrádi gudnebálkkašumi ja nammaduvvui Bassi Olav ortnega kommandoran su válljugas viggamušaid ovddas sámi kultuvrra dihtii.

Share to