381 results in DigitaltMuseum:

Klokketårnet på Åsen nedre fra 1990. Åsmarka, Ringsaker.

Klokketårnet på Åsen nedre fra 1990. Åsmarka, Ringsaker.

Klokketårnet på Dahl østre har hjelmtak og står på låven. År

Klokketårnet på Dahl østre har hjelmtak og står på låven. Årstallet 1836 er skrevet på værhanen. Klokketårnet og låven ble restaurert i 1890 av en snekker fra Lillehammer. I dag er tårnet i middels til dårlig stand. Klokken har trolig inskripsjonene «Hans O. Dahl» og et ukjent årstall.

På Nashaug finnes det ikke noe klokketårn i dag, men fram ti

På Nashaug finnes det ikke noe klokketårn i dag, men fram til ut på 1950-tallet hang klokka i et stativ i tunet. Det forrige klokketårnet brant ned i 1897 som følge av at stallgutten skulle tømme asken i en av ovnene i drengestua. Det utviklet seg en brann som siden tok med seg hele bygningen. Det som var igjen av den gamle klokka ble tatt vare på og smeltet om til det som i dag er klokka på gården. Istedenfor et tradisjonelt klokketårn ble klokka plassert i et klokkestativ i tunet.

Klokketårnet på Hommerstad øvre har saltak og enkle utsmykni

Klokketårnet på Hommerstad øvre har saltak og enkle utsmykninger. Tårnet står på stabburet, og er i dårlig stand. Stabburet er bygget ca. 1850.

Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning a

Dagens klokketårn står plassert på låven, etter en rivning av stabburet på gården. Det forrige tårnet kunne dateres til 1878. Klokketårnet har et telttak med svung, noe som understreker den ellers elegante formen på tårnet. Da stabbur og det gamle klokketårnet ble revet ble far til dagens eier brukt som mal for å vise dimensjonene på tårnet. Bildene viser et stort tårn hvor bare taket er på rundt 180 cm. Stilen til tårnet er en ren sveitserstil med helling mot empire. Som en avsluttende kant nedenfor takkanten er det laget en bord med dekor. Dagens tårn er tekket i kobber i vannrette striper, noe som gir inntrykk av å være trespon. Matklokka på gården kan dateres til 1816, at det derfor har vært et tårn tidligere er derfor grunn til å tro. På gården har klokka i stor grad blitt benyttet som matklokke, men også til å varsle om ulykker. Den blir også brukt hver Pinse, en lang tradisjon på gården. Tårnets konstruksjon er hvit, med grønn og rød dekor.

Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmform

Klokketårnet på Sæther har sveitserstildetaljer og hjelmformet tak. Det står på stabburet, og er ikke blitt byttet ut etter at det ble bygget. Tårnet er i god stand. Værhanen ble skutt i stykker i april 1940, og har sju kulehull. Selve klokken har påskriften «STØT AF H SVENSKERUD PAA THOTEN AAR 1887». Klokken ble brukt som matklokke frem til 1958. I dag brukes den i høytider og ved selskap. Folket på gården forteller følgende historie om klokketårnet: «Sæther gård hadde på femtitallet en hest som het Brona. Når matklokken ringte, stoppet hesten med én gang. Det var helt umulig å få hesten til å gå en eneste meter før den ble spent ifra for pause. Om plogen stod midt på jordet, var det bare å begynne påny der de stoppet før klokken ringte». Tårnet er synlig på bilde nr. 0412-04325, 0412-04327 og 0412-02686 i Digitalt museum (Domkirkeodden).

Klokketårnet på Trætengen har buet telttak og er enkelt utfo

Klokketårnet på Trætengen har buet telttak og er enkelt utformet. Tårnet står på stabburet, og er i middels stand. Værhanen er blitt brukt som blink. Tidligere brukte folket på gården klokken for å varsle om måltider og om brann. Klokken har følgende inskripsjon: «Klokken støbt af BERNT FORSET I SINGSAAS 1844». Tårnet har ingen initialer eller årstall, og det er ukjent hvem som bygget tårnet og om det er byttet ut eller fornyet. På gamle bilder av gården ser det imidlertid ut som om det står et annerledes klokketårn på en annen bygning på tunet. Stabburet har ikke klokketårn på dette gamle bildet.

Klokketårnet på Sørbryhn har telttak og er utført i en enkel

Klokketårnet på Sørbryhn har telttak og er utført i en enkel stil. Tårnet står på stabburet, og er i middels til god stand. Taket på klokketårnet ble beslått med blikk i 1986. Årstallet 1848 står på værhanen.

Klokketårnet på Røhne østre har hjelmtak. Det står på låven,

Klokketårnet på Røhne østre har hjelmtak. Det står på låven, og er i middels til god stand. Både klokketårnet og låven er bygget i 1946. Byggeåret er markert på værhanen (formet som en hest), sammen med initialene «P.C.R.», som står for Per Christian Røhne.

Klokketårnet på Hein har buet telttak og er i enkel stil. Tå

Klokketårnet på Hein har buet telttak og er i enkel stil. Tårnet står på stabburet, og er i middels til god stand. Stabburet er ifølge Norske gardsbruk: Hedmark fylke II (1969, s. 281) fra rundt 1700, og flyttet til gården fra Hørsand. Værhanen har påskriften «OH 1940».

Klokketårnet på Fjæstad vestre har kryssformet saltak og er

Klokketårnet på Fjæstad vestre har kryssformet saltak og er i sveitserstil. Tårnet står på stabburet, og er i middels stand. Værhanen har initialene «OHD» og årstallet 1910 påskrevet. Dagens klokketårn er bygget i 1996, som en replika av det opprinnelige tårnet.

Fangstanlegg i Streitlifeltet

Fangstanlegg i Streitlifeltet

Hovinsholm, Nes, Ringsaker.
Lukket klokketårn med illuderte

Hovinsholm, Nes, Ringsaker. Lukket klokketårn med illuderte urskiver på fire sider. Klokketårnet har et lavt hjelmformet kobbertak. Tårnet er plassert på en rød sokkel.

Hoel, Nes, Ringsaker. Klokketårnene på Hoel er majestetiske

Hoel, Nes, Ringsaker. Klokketårnene på Hoel er majestetiske og utpeker seg fra andre tårn i distriktet. Begge tårnene er plassert på låven i sveitserstil som danner et stort tun foran hovedbygningen. Bygget med tilhørende tårn stod ferdig etter en toårs- byggeperiode i 1873-74.

Hoel, Nes, Ringsaker. Hoel, Nes, Ringsaker. Klokketårnene på

Hoel, Nes, Ringsaker. Hoel, Nes, Ringsaker. Klokketårnene på Hoel er majestetiske og utpeker seg fra andre tårn i distriktet. Begge tårnene er plassert på låven i sveitserstil som danner et stort tun foran hovedbygningen. Bygget med tilhørende tårn stod ferdig etter en toårs- byggeperiode i 1873-74.

Klokketårnet på Stenberg søndre har kryssformet saltak (lant

Klokketårnet på Stenberg søndre har kryssformet saltak (lanterneform) og innslag av sveitserstil og empirestil. Klokketårnet står på stabburet, og er i middels stand.

Klokketårnet på Dæli er et stort og forseggjort tårn i rik s

Klokketårnet på Dæli er et stort og forseggjort tårn i rik sveitserstil, som troner høyt over tunet. Plasseringen er drengestuen. Tårnet har et kryssformet saltak med kjegleformet midtparti med rik sveitserstildekor både på tak, møne og konstruksjon. Hele tårnet er malt hvitt, med skifertak, og forteller om velstand. Det er ingen årstall eller inskripsjoner på tårnet, men riksløven preger værhanen. På Dæli ble klokken i all hovedsak brukt som matklokke, men også for å varsle ulykker og brann. Tårnet er i god stand, og forteller om god vedlikehold.

Tårnet på Lund nordre har en karakteristisk løkkuppel tekket

Tårnet på Lund nordre har en karakteristisk løkkuppel tekket med spon. Det er et elegant utført tårn med hvit som hovedfarge. Det er noe dekor lang kanten av taket, noe som understreker empire-stilen. Tårnet er restaurert til orginalt utseende. Tårnet ble bygget samtidig som stabburet i 1855, og ligger godt plassert på taket. Eiere kan oppgi at tårnet ble laget av en lokal bygdehåndverker med hjelp av gårdsfolket. Klokka ble brukt til: - Måltider. Ble brukt fram til ca. 1956-57- - Ved brann i grenda - Ved begravelser i nær slekt til gården. Bruken ble slutt ca. 1920. - Fra 1958 ble den brukt til å ringe en halv time på morgenen. 09:00 til 09:30 på pinsedagen. - Dyrene visste hvilken klokke som ringte og reagerte på det. Hesten stoppet opp når det ble ringt inn til mat. Den som kunne bruke klokka riktig skulle få det til å låte som: Per-nille-lund – per-nille-lund. Noen av brukerne var veldig flinke til å få det til. Historien forteller at når klokka ringte ut etter middag begynte kyrene å samle seg ved grinda, for da nærmet det seg melketid. Matklokka ble brukt ut om morgenen, inn til dugurds- ut fra dugurds, inn til middag- ut frmiddag. Den ble også brukt ved endt arbeidsdag. Dette sluttet ca. 1955-56, men den var i bruk i potetonna fram til ca. 1961-62. I 1958 tok sogneprest Ambli til orde for å holde klokkene i brukbar tilstand. Da ble det foreslått at klokka skulle brukes en halv time på pinsedagen 9-9:30. Lund er en av de siste gårdene som har holdt denne tradisjonen ved like.

På Sørlien er klokketårnet plassert på stabburet og har svei

På Sørlien er klokketårnet plassert på stabburet og har sveitserstil. Taket er tekket med tre og har en karakteristisk hjelmform. Tårnet ble restaurert i 2010 av far til dagens eier, Gunnar Fauskerud. På værhanen står årstallet 1844 og initialene «OL»

Klokketårnet på Øvre Kinde har hjelmformet tak, og er i god

Klokketårnet på Øvre Kinde har hjelmformet tak, og er i god stand. Tårnet står på stabburet. Værhanen har årstallet 1931 påskrevet. Tårnet ble opprinnelig satt opp av Olaf Mæhlum ca. 1930. Olaf Mæhlum kjøpte også selve klokken på Ringsaker (i 1926), før han kjøpte Øvre Kinde. I 1995 ble det tårnet restaurert. Dette arbeidet ble utført av Helge Sletmoens snekkerfirma. Opprinnelig ble klokken brukt for å varsle om måltider og eventuelle ulykker. Det er ukjent om det er inskripsjoner på klokken. Det er ingen kjente vers eller rim knyttet til klangen av klokken.