32,528 results in DigitaltMuseum:

Krakk

Krakk, lagd i samarbeid mellom ektefellene Olav og Inga Marie Karlsen på Ådalsbruk og brukt i deres hjem. Seteplata er rektangulær, 67 centimeter lang, 27,2 centimeter bred og 2,4 centimeter tjukk, lagd av to granbord med not og fjær. På undersida av disse, vinkelrett på setebordenes lengderetning, er det påspikret lekter (2,8 X 2,5 centimeter i tverrmål). På yttersidene av disse er beina festet. De er skåret ut av 34 centimeter lange, 25,3 centimeter brede og 2,4 centimeter brede treplater, som også er sammensatt av to bord. Disse beinplatene har halvsirkelformete innsnitt på begge sider og i underkant. De er montert svakt utoverskrånende fra seteplata og nedover, antakelig for å forebygge vipping om man satte seg litt skeivt på setet. Beinas posisjon er stabilisert ved hjelp av en strekkfisk med 5,3 X 2,5 centimeters tverrsnitt som er tappet gjennom midten av beinplatene og låst ved hjelp av trekiler i ytterkant. På oversida er det påspikret buete endestykker med forsenkninger på midten, opptil 6,4 centimeter høye. Alt tre som vil være synlig når krakken står på et golv er innsatt med en mørkebrun beis, men undersida av seteplata er ikke påført fargestoff. Under de fire beina er det pålimt rektangulære gråfargete filtbiter som skulle forebygge at krakken satte merker i golvet. Oppå seteplata er det et lysegrønt stofftrekk, antakelig av lin. På dette trekket er det brodert et mønster med rosa og lilla blomster, gulkvite blader og stengler som dels er rosa, dels grønne, men med en noe mørkere grønnfarge enn selve stoffet. Under dette fint dekorerte trekket aner vi, fordi trekket er noe slitt i kantene, et underlag av strie, som antakelig skulle gjøre setet noe mjukere og bedre å sitte på. Både underlagsstria og trekket er spikret fast til tresetet. På undersida av seteplata har Inga Marie Karlsen skrevet med blyant: «Denne har Olav Karlsen spikket med kniv i 1919 og jeg sydde trekket I.K.». Redskapsspor tyder nok på at ektemannen Olav har brukt flere redskaper en kniv, men hun har rett i antydningen av at det er en fin krakk som er lagd med enkle hjelpemidler.

Eske

Eske eller skrin, lagd av klar plast, brukt til oppbevaring, av kroker, sluker, materiale til søkker og små sandpapirbiter - materiell det kunne være nyttig å ha under fiske på Mjøsa. Esken er 20,7 centimeter lang, 12,0 centimeter bred og 3,0 centimeter høy, men har også et påhengslet lokk (21,1 X 12,2 X 0,7 centimeter). Med dette lokket lukket blir høyden 3,3 centimeter. Innvendig er esken avdelt med fem tverrvegger, noe som gir seks snaut 3,3 centimeter brede rom. Det ytterste av er delt i to med en tverrvegg som er parallell med eskens langsider.

Veske

Veske, sydd av lysebrunt lær. Veska har ei standflate som er om lag 37 centimeter lang og 14 centimeter bred. Høyden er 22,5 centimeter. Bærehankene inngår ikke i dette høydemålet. Sett mot bredsidene er veska noenlunde halvsirkelformet. På den ene langsida er det ei utvendig lomme - cirka 20 X 13 centimeter. Lommna kan lukkes med et lokk, som er utstyrt med en fjærbelastet knapp som skyves inn i et bøylebeslag og låses der. Langs veskas midtakse i lengderetningen er det ei åpningsspalte som kan lukkes og åpnes ved hjelp av et glidelås, muligens av messing. Veska bæres i to lærstropper som er fastklinket øverst på hver sin langside. I den innvendige veskeboten er det plassert ei rektangulær trefiberplate. Nær hjørnene på undersida er det plassert fire messingknapper, som antakelig skulle redusere slitasjen på læret. Langsida med sidelomme er dekorert med mønstere, et tre på hver side av sidelomma og med blad- og blomstermotiver på lokket over sidelomma. Denne veska ble overlatt til museet sammen med båten SJF.11977. Oppi veska lå det to åregafler, en plasteske med sluker og søkker, samt ei treklubbe, I tillegg lå det en gjenget messingpropp i sidelomma. I hovedrommet fant vi ei klubbe,m to åregafler og en eske som inneholdt sluker og søkker.

Klubbe

Klubbe, som antakelig har vært brukt til å slå ihjel mjøsørret som ble fanget under dreggfiske fra en såkalt «Holland-båt», brukt på Mjøsa. Klubba er lagd av tre. Hodet er i hovedsak sylindrisk, men har dreide, dekorative vulster mot slagflatene i ytterendene. Denne komponenten er 9,1 centimeter høy og har en diameter på 5,5 centimeter. Vinkelrett på dette klubbehodets midtparti er det tappet et skaft, lagd av ei lekt med rektangulært tverrsnitt, 3,3 X 2,3 centimeter. Skaftet er 22,7 centimeter langt. Den bakre skaftenden er bearbeidet med tollekniv. Tapphullet er foret med et tynt stoffstykke, muligens fra et lommetørkle. De delene av skaftet somn ikke er bearbeidet med kniv og klubbehodet har rester av grønn maling.

Sleiv

Sleiv fra kjøkkenet i skogvokterboligen fra Galten i Engerdal, som ble flyttet tilk Norsk Skogbruksmuseum i Elverum i 1966-1967. Dette er ingen masseprodusert gjenstand, men et husflidsprodukt. Sleiva ser ut til å være lagd av bjørkevirke. Den er 30,7 centimeter lang. Bladet er om lag 9,4 centimeter langt og 6,2 centimeter bredt. Ovenfor bladet er den fremre delen av skaftet konkav, og på det smaleste bare 1,1 centimeter bredt. Den øvre delen av skaftet er bredere - opptil 3,8 centimeter - og har en mer konveks form. På oversida av denne skaftdelen er det skåret ei ramme av linjer, som i hovedsak er trukket parallelt med ytterkantene. Inne i denne ramma er det skåret tre bokstaver fra det eldre germanske runealfabetet, tegn som sannsynligvis skal leses som mannsnavnet «TOR». På undersida av den samme skaftdelen er det skåret et symbol som ikke likner på noen av runene i det nevnte alfabetet. Dette tegnet ser snarere ut som en sammenstilling av bokstavene «FA» eller muligens «TA». Dette kan ha vært initialene til den som skar sleiva. I den ytre enden av sleiva er det en litt kantete «knopp». Sleiva er presist utformet, symmetrisk om lengdeaksen og har, bortsett fra de nevnte utskjæringene, glattpussete overflater.

Lysestake

Registreringen av SJF.15276 er kopiert fra SJF.08648: Lysestake eller såkalt «ljosvar», antatt laget i furu med klaff av bjørk. Betegnelsen ljosvar henspiller på at dette ikke bare var en lysestake, men også et etui for oppbevaring av lys. Tidligere eier har i registeret til gardsmuseet sitt skrevet følgende om denne gjenstanden, nr. 37: «Lysestake til, bruk i ferdesreiser.» Gjenstanden er 21,3 centimeter lang , 5,2 centimeter bred i den ene enden og 3,8 centimeter i den andre. Den er sammensatt av tre hovedkomponenter, en beholder, et lokk og en klaff. I beholderen er det uthulet et rom som er 14,4 centimeter langt, 3,3 centimeter bredt i den nedre enden og 3,1 centimeter bredt i den øvre. Dybden er om lag 2,9 centimeter på midten. I dette rommet var det altså mulig å oppbevare talglys under et lokk som er dreibart rundt en treplugg i den nedre enden. Lokket har også en dreibar klaff som strekker seg omtrent til midten av lokket hvor det er gjennombrutt et hull. Lokkets er skåret til en trekantform i den øvre enden, og skyves mot en tilsvarende utskjæring øverst på ljosvaret. I den øvre enden av ljosvaret er det boret et hull, der det gikk an å plassere et lys når ljosvaret sto på høykant. Veden rundt dette hullets overkant er noe forkullet, og dette tyder vel på at minst ett slikt lys har fått brenne helt ned, og dermed vært nær ved å forårsake brann. På ljosvarets en side er initialene «P.T.B.» skåret inn.

Patroneske

Eske av papp med sju gjenværende patroner. Esken er lagd av papp. Den er 12,8 centimeter lang, 2,6 centimeter bred og 5,9 centimeter høy. Sannsynligvis har esken hatt et lokk, som var borte da den ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling. Inne i esken er det plassert ei ramme, som også er lagd av papp, og som skulle hindre at partronene gnisset mot hverandre. På en av den grå eskens bredsider er det pålimt en lyserød etikett med bilde av en patron og teksten «38-55 SMOKELESS SOFT POINT CENTER FIRE CARTRIDGES PAT. DEC. 14,1888 255 GRAIN SOFT POINT BULLETS 11-15 For WINCHESTER, MARLIN, BALLARD AND SAVAGE RIFLES». I esken ligger det sju patroner, alle i hovedsak lagd av messing. Seks av disse er like, en har noe avvikende lengde og form. De seks er cirka 6,5 centimeter lange. I den bakre enden er det ei sirkelrund endeplate med 12,7 millimeters diameter. I sentrum av disse platene er det plassert fenghetter med om lag 6 millimeters diameter, og langs ytterkantene er produsentens initialer - «W,R.A.CO» - og kaliberinformasjon - «38-55». På de nevnte endeplatene er det montert sylindriske messinghylser som er cirka 5,2 centimeter lange. I den fremre enden av disse er det innsatt stålkrager, og sentralt i disse sitter de egentlige prosjektilene, som er av bly. Den sjuende patronen er noe lengre enn de øvrige. Her har endeplata en diameter på 12,2 millimeter. På denne er det montert eio «flaskeformet» hylse, med sylindrisk kropp (snaut 1,2 centimeters diameter), skrå skulder (4,1-4,6 centimeter fra botnplata) og en cirka 8 millimeter lang sylindrisk hals med 7,5 millimeters ytre diameter. I denne halsen er det innstukket ei 13,5 millimeter lang stålhylse, og i tupen av denne ser vi det egentlige prosjektilet, som er av bly.

Skje

Element fra turbestikk bestående av kniv, gaffel og spiseskje. SJF.04195-03 Spiseskje av rustfritt stål. Skjea er 18,1 centimeter lang. Det ovale skjebladet måler 7,0 X 4,3 centimeter. Skaftet er 9 millimeter bredt i den fremre enden og drlyt 17 millimeter bredt i den bakre enden, som for øvrig er noe avrundet. Skaftet har et slakt buet tverrsnitt.

Gaffel

Element fra turbestikk bestående av kniv, gaffel og spiseskje. SJF.04195-02 Gaffel lagd av rustfritt stål. Gaffelen er 18,3 centimeter lang. Den fremre delen, der det er fire 4,4 centimeter lange tinder, er snaut 2,7 centimeter bred. Skaftet er rett, 9 millimeter bredt i den fremre enden og snaut 18 millimeter bredt i den bakre enden, som for øvrig er noe avrundet.

skinnjakke

Fane

Rektangulær faneduk med to splitt og dusker. Påmalt og brodert.

dåpskjole

dåpskjole

Ski

Ski

Ski

Ski

Ski

Ski

Servise

Servise av keramikk i 14 deler: 1 fat og 13 asjetter. Fat og asjetter har blå dekor med innslag av svart på hvit bunn. Alle deler er dekorert med tømmermerker, som er knyttet til eierens arbeide som tømmermåler. Tømmermerkene, figurøksenes merker, er hovedelementet i dekoren. Disse merkene ble hogd inn av tømmermålere i yteveden på tømmerstokken før fløting. Eggen på øksene hadde profiler som dannet symboler (merker) i veden. Symbolene (merkene) var knyttet til bestemte tømmerkjøpere: sagbrukseiere, telasthandlere og treforedlingsbedrifter. Øksa ble brukt da tømmeret ble solgt fra skogeier til tømmerkjøper. Det er et "sett" med 21 forskjellige symboler som brukes på fat og asjetter. Hver asjett har fire tømmermerker, mens fatet har 14 på midten og 14 langs kanten. Serviset er spesiallaget på bestilling. Det er keramikeren William Knutzen (1913-1983) som har stått føre utformingen av fat og asjetter. Han var blant annet kjent for å bruke blå dekor, som vi også ser på dette serviset. 1 ovalt, tilnærmet rektangulært, serveringsfat: Fatet er dekorert med tømmermerker langs kanten og midt på. [Signatur er beskrevet i feltet påført tekst/merker] 13 ovale, tilnærmet rektangulære, asjetter: Asjettene har noe ulike mål, men de er cirka 22 centimeter lange og 16 centimeter brede. [Det er satt opp mål for en av asjettene i hovedskjema, mål på øvrige asjetter gjennfinnes på underskjemaer for hver enkelt del av serviset.]