217 results in DigitaltMuseum:

Hitra Bygdesamling og Folkebibliotek

Hitra Bygdesamling og Folkebibliotek

Her har fotografien forsøkt å dokumentere issprekker på inns

Her har fotografien forsøkt å dokumentere issprekker på innsjøen Øyeren på Nedre Romerike vinteren 1938. Her ser vi antydning til såkalt skruis, der flakene tvinges opp og etter hvert kanskje også over hverandre, slik at det dannes lange rygger. Her skjer det i lite format.

Fløtingsformann Carl Sand (1879-1952) fra Enebakk, fotografe

Fløtingsformann Carl Sand (1879-1952) fra Enebakk, fotografert på ski ved Årnestangen, på vestsida av innsjøen Øyerens nordende, i Rælingen. Sand var kledd i dress med vest og slips, og han hadde ei skyggelue på hodet. Bak Sand, sentralt i bildet, stakk det opp en del pælestubber, antakelig etter en fløtingsinnretning.

Fra øvre del av Vorma, like nedenfor denne elvas utløp fra M

Fra øvre del av Vorma, like nedenfor denne elvas utløp fra Mjøsa, fotografert fra Minnesundbrua våren 1941. Det lå ennå is og snø langs strendene, og vannstanden var lav. Dette muliggjorde arbeider i elveløpet. Her skimter vi et par menn i arbeid ved et steinfylt tømmerkar, og et par andre karer som arbeidet på et annet punkt, der det muligens skulle bygges nok et slikt tømmerkar. Karene ble antakelig brukt til å forankre tømmer som var buksert i bunter - «moser» eller «sopper» - over Mjøsa. Buntene skulle løsnes opp, slik at stokkene kunne flyte fritt nedover til Fetsund lenser.

Rester av isgang ved Neskjæret i Glomma i Stor-Elvdal i Hedm

Rester av isgang ved Neskjæret i Glomma i Stor-Elvdal i Hedmark. Fotografiet ble tatt i slutten av november i 1939. I forgrunnen ser vi et fortsatt åpent elveløp, men langs elvebredden lå det en kraftig voll av is. Akkurat her skapte dette neppe problemer, for isen lå i kantosona og parallelt med elvas strømretning, ikke på tvres.

Elvelandskap ved Glomma i nærheten av Stai i Stor-Elvdal kom

Elvelandskap ved Glomma i nærheten av Stai i Stor-Elvdal kommune i Hedmark vinteren 1940. Fotografiet er tatt over det islagte og snødekte elveløpet, der det ifølge en kommentar i Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv også skal ha vært en del overvann. Dette kommer ikke godt fram på bildet., Til høyre i bakgrunnen skimter vi noen tømmervelter.

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan tømmer var blitt veltet av sledene fra en tømmerveg i en bratt skråning hvor det etter hvert kunne rulles ned mot strandlinja.

Tømmertillegging på Vesle-Osen i sørenden av Osensjøen, som

Tømmertillegging på Vesle-Osen i sørenden av Osensjøen, som ligger i Trysil kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt vinteren 1938, og det viser to av de vanligste tilleggingsprinsippene for tømmer som skulle leveres ved fløtingsvassdrag når det gikk mot slutten av driftssesongen, altså på seinvinteren. Til venstre i bildet skimter vi ei snødekt isflate med såkalte flakvelter. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. På elvebrinken til høyre ser vi ei såkalt strøvelte. I strøveltene var det flere lag (flak eller floer) med tømmer som var lagt oppå hverandre for å oppnå god tørk før fløtingssesongen. Tømmeret i floene lå alltid parallelt med strandlinja eller elvebredden, slik at det var en overkommelig sak å rulle stokkene uti vannet når fløtinga skulle starte. Denne tilleggingsmåten minimerte faren for at fløtingsvirket skulle bli for vannmettet og synke på sin veg nedover vassdraget.

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan tømmer var blitt veltet av sledene fra en tømmerveg i en bratt skråning hvor det etter hvert kunne rulles ned mot strandlinja.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma. Navnet Gunhildstua finnes i Stor-Elvdal kommune, men da dette fotografiet ble innregistrert i Skogmuseets fotosamling mente registrator at «denne» Gunhildstua lå i Elverum. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma. Her ser det ut til å ha gått bra dem flakveltene i bakgrunnen, mens den vi ser til høyre i forgrunnen hadde sunket ned i ei råk der tømmeret må ha blitt vanskelig tilgjengelig for måling, om denne prosessen fortsatt var ugjort.

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma.

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Dette fotografiet viser, ifølge en kort tekst i Glomma felle

Dette fotografiet viser, ifølge en kort tekst i Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv, tømmertillegging ved, Fallåa, som renner fra Romedal mot Nord-Odal Bildet ble tatt tidlig på våren i 1938, fra noe som kan se ut til å ha vært tunet på et lite gardsbruk, I forgrunnen til høyre ser vi noe som kan se ut som en laftet fjøsbygning med en tilbygd utedo i bordkledd bindingsverk. Til venstre, øverstd på bildeflata, ser vi utkastet på ei takrenne, antakelig fra et toetasjes våningshus. Nedenfor ser vi en liten, islagt og snødekt innsjø, der det lå tømmer i flakvelter, klart for måling og påfølgende fløtilng. På en bakkekam på motsatt side av sjøen ser vi en bakkekam med flere små gardstun. Kulturlandskapet kan tyde på at fotografiet er fra den nedre delen av vassdraget (se fanen «Opplysninger»), den delen som ligger i Nord-Odal kommune.

«Seteråa»

«Seteråa»

«Seteråa»

«Seteråa»

«Seteråa»

«Seteråa»

Kvitkalen, en foss i den øvre delen av elva Imsa i Stor-Elvd

Kvitkalen, en foss i den øvre delen av elva Imsa i Stor-Elvdal kommune i Hedmark, ikke langt fra kommunegrensa mot Ringebu i Oppland. Her renner elva gjennom ei forholdsvis trang og bratt kløft i berget sommerstid. Da dette fotografiet ble tatt; antakelig tidlig på våren eller seint på høsten i 1939, var kløfta tilsynelatende fylt av is.