252 results in DigitaltMuseum:

Befaring på Åsvelta i Rendalen, en bratt elveskråning der tø

Befaring på Åsvelta i Rendalen, en bratt elveskråning der tømmeret fra ovenforliggende tømmervelter kunne rulles ned mot Storsjøen når tida var inne for å starte fløtingssesongen. Fotografiet ble tatt i midten av desember 1940, etter at det hadde lagt seg litt snø på bakken, men før framkjøringa og tillegginga av tømmeret hadde startet, og cirka fem måneder før det var aktuelt med utislag.

Strøvelter ved elva Flisa i Åsnes i Solør, fotografert våren

Strøvelter ved elva Flisa i Åsnes i Solør, fotografert våren 1938. Bildet er tatt et sted der elva var forholdsvis bred og stilleflytende, antakelig med engarealer på den ene sida, der tømmeret var stablet i velter. Strøveltene besto av flere lag (flak eller floer) med paralleltliggende tømmerstokker, lagt vinkelrett på mellomliggende strøstokker, som skulle bidra til at tømmeret fikk god lufting, og dermed en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette gav stokkene bedre flyteevne og reduserte faren for at de skulle synke og bli til søkketømmer før det nådde fram til lensene hvor det ble sortert og distribuert til kjøperne. Stokkene i floene la parallelt med elvas strømretning. Når fløtinga startet kunne stokkene lett rulles slik at de falt ned i elveskråningen og rullet videre ut i vassdraget.

Fra Ærvelta ved Søndre Osa i Åmot kommune i Østerdalen, foto

Fra Ærvelta ved Søndre Osa i Åmot kommune i Østerdalen, fotografert i 1921, da høykonjunkturen i trelastnæringa etter 1. verdenskrig kulminerte. Her hadde tømmerkjørerne tydeligvis veltet stokkene utfor en bratt elveskråning. En del av tømmeret hadde rullet ut i elveløpet, der vannføringa fortsatt var lav. I elveskråningen sprikte stokkene i ulike retninger. I 1921 ble det innmeldt 99 361 tømmerstokker til fløting i Søndre Osa. I tillegg kom det tømmer fra det ovenforliggende vassdraget - Nordre Osa, Ena og Ulvsjøene, Slemma, Tverrena, Lektinga, Østre Æra og det som ble levert ved Osensjøens strender - til sammen 497 245 stokker. Tallene var preget av at det var høykonjunktur. Året etter, i 1922, var det bare innmeldt 31 730 tømmerstokker til fløting i dette vassdraget. Et krakk hadde redusert tømmeromsetningen i dette området til drøyt 6 prosent av hva det hadde vært i det foregående rekordåret.

Utislagsrampe for lastebiltransportert tømmer ved Biristrand

Utislagsrampe for lastebiltransportert tømmer ved Biristrand på Mjøsas vestside. Fotografiet ble tatt i 1952, altså på et tidspunkt da lastebileiernes andel av tømmertransporten ennå var forholdsvis beskjeden. Ingeniørene i Glomma fellesfløtingsforening så imidlertid at bygginga av skogsbilveger gav nye muligheter, og fikk etablert en del slike ramper hvor lastebillassene kunne slås direkte ut i hovedvassdragene. Dermed unngikk man den sårbare fløtinga i sidevassdrag der vannføringa innebar at fløting bare kunne gjennomføres i korte flomperioder. Her kvilte rampa på en betongmur som var støpt i strandsona, med ei avkjøringslomme fra bilvegen på den ene sida og Mjøsa på den andre. På denne muren lå det et skråplan, lagd av jernbaneskinner, som skulle få tømmeret til å skli ned i vannet, der det kunne ligge og flyte inntil en av Glomma fellesfløtingsforenings slepebåter var klar for å buksere det sørover mot Minnesund i innsjøens sørende. Da dette fotografiet ble tatt sto tre karer, antakelig funksjonærer fra fellesfløtingsforeningen, og betraktet rampa. Bak dem sto bilen de hadde kommet i, en Opel Kaptein fra begynnelsen av 1950-åra. Til høyre i bakgrunnen ser vi Vottestadhøgda. I et dalsøkk framfor den kom nærmeste fløtingsvassdrag, Rinda, rennende ut ved Fåberg lense, som ikke er synlig på dette fotografiet.

Tømmertillegging på snøen ved Vinstravassdraget i Nord-Fron

Tømmertillegging på snøen ved Vinstravassdraget i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Fotografiet ble tatt i april 1954. Det viser hvordan tømmerkjørerne i løpet av foregående vinter hadde kjørt tømmer ned på elvebrinken, der de hadde veltet det av i såkalte lunnevelter - som fyrstikker i en eske. Stokkene lå parallelt med strømretningen i elva nedenfor. Når snøen og isen var borte og elva hadde fått høvelig vannføring, ble stokkene rullet nedover den snauhogde elveskråningen. Deretter var det meningen at oppdriften og strømmen i vannet - med litt bistand fra fløterne - skulle bære tømmeret nedover mot Gudbrandsdalslågen, og kanskje videre over Mjøsa og nedover Vorma og Glomma. Vegen tømmerkjørerne hadde brukt nedover den bratte lia mot velteplassen skimtes til høyre i bildet.

Tømmertillegging ved elva Vismunda i daværende Biri kommune

Tømmertillegging ved elva Vismunda i daværende Biri kommune i Oppland i mai 1955. Fotografiet er tatt på tvers av elvefaret, mot en velteplass for fløtingsvirke på motsatt side av elva, Ytterst på denne velteplassen, delvis i et elveløp der det begynte å komme smeltevann med såpass kraftig strøm at noen av stokkene var i ferd med å drive av gårde. Bakenfor og ved sida av lå det strøvelter, der tømmerstokkene lå parallelt i floer - lag - med mellomliggende strøstokker. Med denne luftige tilleggingsmåten fikk tømmeret en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at stokkene sank og ble til søkketømmer før det nådde fram til lenseanleggene lengre nede i vassdraget. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 55 583 tømmerstokker til fløting i Vismunda.

Tømmertillegging ved elva Vismunda i daværende Biri kommune

Tømmertillegging ved elva Vismunda i daværende Biri kommune i Oppland i mai 1955. Fotografiet er tatt fra en posisjon på den da fortsatt isdekte elva mot en forholdsvis flat, skogløs elvebredd, der det lå fløtingstømmer klart for måling, merking og utislag i fløtingsvassdraget når vannføringa etter hvert ble stor nok for slik virksomhet. Her lå tømmeret flaker eller floer, altså parallet i tette lag, antakelig vinkelrett på underliggende strøstokker. En slik tilleggingsnåte gjorde virket lett tilgjegelig for tømmermålerne og enkelt å få utislått når fløtingssesongen startet. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 55 583 tømmerstokker til fløting i Vismunda.

I løpet av vinteren hadde tømmerkjørerne lagt opp virket de

I løpet av vinteren hadde tømmerkjørerne lagt opp virket de hadde hentet fra hogstteigene i Rindas nedslagsfelt i såkalte strøvelter i skråningen mot vassdraget. I slike velter ble stokkene lagt parallelt i floer - lag - med et par mellomliggende strøstokker, som lå vinkelrett i forhold til tømmeret i floene. Strøstokkene gjorde tømmerveltene luftige, og det innebar at tømmeret i løpet av ettervinteren og de første vårukene fikk en forsiktig tørk, noe som reduserte faren for at de seinere skulle synke på sin ferd nedover i fløtingsvassdragene. Strøveltene var dessuten greie å arbeide med ved utislag når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med strømretningen i vassdraget, kunne fløterne bare rulle dem med fløterhakene sine, slik at de etter hvert falt ut i vassdraget hvor oppdriften i vannet skulle bære fløtingsvirket videre i retning Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom. Dette fotografiet ble tatt i mai 1955. Dette året ble det innmeldt 44 043 tømmerstokker med et samlet volum på 7 528 kubikkmeter til fløting i Rinda.

Tømmertillegging ved elva Rinda, som har sine kilder trakten

Tømmertillegging ved elva Rinda, som har sine kilder traktene ved Rindåsen, drøyt 800 meter over havet i grensetraktene mellom Fåberg og Vestre Gausdal, og som renner sørøstover gjennom Saksumsdalen inntil den etter drøyt to mil når Mjøsas vestre bredd. Dette bildet er tatt et stykke oppe i vassdraget, i motstrøms retning. På den slaktskrånende elvebredden til høyre lå det tømmer i såkalte strøvelter, der stokkene lå tett i «flak» parallelt med strømretningen vinkelrett på mellomliggende strøstokker. Tømmeret ble opplagt på denne måten på ettervinteren, og slik lå de til vårflommen kom. Da hadde stokkene fått en forsiktig tørk, og det økte sjansen for at fløtingsvirket nådde fram til industrien ved den nedre delen av vassdraget uten å bli synke- eller søkketømmer. Når tømmeret var tillagt på denne måten var det enkelt for fløterne å rulle stokkene mot elvebredden ved hjelp av fløterhakene når elva var stor nok til at vannet kunne bære tømmeret ned til utløpet i Mjøsa. Dette fotografiet ble tatt i mai 1955. En kongelig resolusjon av 28. september 1897 bestemte at «... i Medhold af § 61 i Lov om Vasdragenes Benyttelse m.v. af 1ste Juli 1887 bestemmes, at det i følgende inden Kristians Amt beliggende Vasedrag: Stokke- og Vismundelven i Biri, Rinda i Faaberg, Gjøra (Storeelv) og Augga i Vestre Gausdal, Storeelv (Gausa) i østre Gausdal og Faaberg, samt Vesleelv i østre Gausdal skal være forbudt at oplægge Tømmer paa Isen i Flaker af mere end et Lags Tykkelse, samt Oplægningen skal foregaa saaledes, at en Strækning i Midten af Elven udgjørende mindst ⅓ af Elvens Bredde paa det Sted, hvor Oplægningen sker, bliver fri for Tømmer.» I Rinda og de andre vassdragene som er nevnt i resolusjonen skulle altså tømmervelter av den typen vi ser på dette fotografiet ligge på elvebreddene, ikke på islagte elveløp. På den måten reduserte man faren for at store tømmerpartier ble liggende som propper i elveløpene.

Tømmertillegging ved elva Rinda, som renner fra traktene ved

Tømmertillegging ved elva Rinda, som renner fra traktene ved Rindåsen, drøyt 800 meter over havet i grensetraktene mellom Fåberg og Vestre Gausdal, og som renner sørøstover gjennom Saksumsdalen inntil den etter drøyt to mil når Mjøsas vestre bredd. Dette fotografiet ble tatt i mai 1955, antakelig forholdsvis høyt oppe i vassdraget. På dette tidspunktet lå det fortsatt en del snø i skogen her, men elva var åpen og hadde antakelig stigende vannføring. Til venstre i forgrunnen skimter vi barket tømmer som var kjørt fra hogstteigene i området med hest og veltet ut i elveskråningen, med sikte på at det skulle «utislås» når vannføringa høvde for fløting. I elva skimter vi et par tømmerstokker som drev nedover med strømmen. Om disse med intensjon var utislått høyere oppe, eller om de bare hadde ligget slik at elva rev dem ned seg når isen gikk, er ikke godt å si. I 1955, da dette fotografiet ble tatt, ble det innmeldt 44 043 tømmerstokker med et samlet volum på 7 528 kubikkmeter til fløting i Rinda.

Tømmertillegging på Svanvollen i den øvre delen av Gausvassd

Tømmertillegging på Svanvollen i den øvre delen av Gausvassdraget, den vestre delen avi Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Fotografiet er tatt en vårdag mens det ennå lå snøflekker i terrenget. Den slaktskrånende elvebredden i forgrunnen var snauet for trær. Hit hadde tømmerkjørerne transportert mye barket virke, som de hadde lagt klart til utislag når vårflommen kom. Tømmeret lå i hovedsak parallelt med strømretningen, men på underlagsstokker som var plassert vinkelrett på elveløpet. Disse strøstokkene skulle hindre at tømmeret frøs fast i underlaget og bidta til at stokkene lett lot seg rulle ut i elva når fløtingssesongen startet. Da dette bildet ble tatt sto det en mann og ei kvinne. Ovenfor veltene skimter vi en bilveg der det gikk to menn. I bakgrunnen lå det fortsatt snø i fjellet.

Floret tømmer ved Nøkktjernet, som er et av flere små vatn A

Floret tømmer ved Nøkktjernet, som er et av flere små vatn Austvassåa i Nord-Odal renner gjennom. Bildet ble tatt i mai 1954, mens det ennå lå snø i terrenget rundt tjernet, om lag 320 meter over havet. Det som har fanget fotografens interesse her er tømmertillegginga. I løpet av vinteren hadde tømmerkjørerne lagt opp virket de hadde hentet fra hogstteigene rundt Nøkktjernet i såkalte strøvelter i skråningen mot vassdraget. I slike velter ble stokkene lagt parallelt i floer - lag - med et par mellomliggende strøstokker, som lå vinkelrett i forhold til tømmeret i floene. Strøstokkene gjorde tømmerveltene luftige, og det innebar at tømmeret i løpet av ettervinteren og de første vårukene fikk en forsiktig tørk, noe som reduserte faren for at de seinere skulle synke på sin ferd nedover i fløtingsvassdragene. Strøveltene var dessuten greie å arbeide med ved utislag når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med strømretningen i vassdraget, kunne fløterne bare rulle dem med fløterhakene sine, slik at de etter hvert falt ut i vassdraget hvor oppdriften i vannet skulle bære fløtingsvirket videre. Høyden på veltene var betinget av hvor store leveranser som kom til de enkelte velteplassene, og av terrenget langs vassdraget var. Jo mer tømmer, og jo smalere strandbremmen var, jo høyere måtte veltene stables. Her later det til å ha hått galt i den forstand at noe av tømmeret fra toppen av velta til venstre i bildet har rullet ned og blitt liggende ved og til dels i elveløpet lenge før vannføringa var stor nok til at fløtinga kunne starte. Austvassåa, kommer fra Nøklevatnet, som er en snau kvadratkilometer stort og ligger om lag 420 meter over havet i grensetraktene mellom Nord-Odal, Hof og Grue. Derfra renner dette vassdraget sørvestover, gjennom flere små vatn, som i likhet med Nøklevatnet var regulert med fløtingsdammer, inntil det etter om lag 17 kilometer renner ut i Storsjøen fra øst, like sør for garden Austvatn, som altså har gitt vassdraget navn. Tidligere skal også navnet Bergsåa ha vært brukt. Det refererer til en gard som ligger sørøst for utløpet i Storsjøen. I det året dette fotografiet ble tatt ble 9,8 prosent av de tømmerstokkene som ble innmeldt til fløting i Odalsvassdraget levert ved Austvassåa. Målt i tømmervolum var andelen 8,9 prosent. Dette betyr at tømmeret som ble levert ved dette vassdraget var under gjennomsnittlig grovt.

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fo

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fotografiet viser hvordan tømmeret i løpet av foregående vinter var lagt opp i lave velter tett ved elvebredden. Her hadde veltene bare et par floer med mellomliggende strøstokker, som skulle skape muligheter for lufting og forsiktig tørk av fløtingsvirket. Når vannstanden i elva høvde for fløting, rullet fløterne stokkene ut i elveløpet med haker som arbeidsredskap. Agåa er er om lag 14,5 kilometer lang. Vassdraget kommer fra Agsjøen og renner først nordvestover, før den dreier mot sørvest og faller ut den noe større elva Jømna, som renner sørover mot Glomma. I Agåa var det fire fløtingsdammer. Øverst lå Agsjødammen, deretter fulgte Lensmannsdammen, Nøtåsdammen og Bjørnslettdammen. Her, ved Lensmannsdammen, var det skogshusvær ved den ene elvebredden (til venstre på dette fotografiet).

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å væ

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å være i Alvdal kommune. Vi vet foreløpig ikke hvilket sted, men er dette i Alvdal, så må det være i den søndre delen av byda. Fotografiet er tatt fra ved en velteplass der det lå tømmer som etter hvert skulle slås ut i elva og fløtes mot industrien ved den nedre delen av vassdraget. Stokkene i forgrunnen på dette fotografiet virker gamle og sprukne og kan neppe ha hatt nevneverdig omsetningsverdi. Lengre nede ser vi imidlertid ferskere tømmer som er lagt i såkalte strøvelter der stokkene lå lagvis, tett inntil hverandre i flak eller floer, parallelt med vassdragets strandlinje, men med mellomliggende strøstokker som lå vinkelrett på det øvrige virket mellom floene. På denne måten fikk tømmeret en forsiktig tørk gjennom ettervinteren og første del av våren, før det ble rullet ut i vassdraget som skulle bære det mot lensene lengre nede i vassdraget. Dette bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtinga i Glåma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på «elveforbedringsarbeider», tiltak som skulle endre elvetopografien til beste for fløtingsvirksomheten. Glomma fellesfløtingsforening (og Christiania Tømmerdirektion tidligere) hadde gjennom mange år organisert sprening av større steinskjær som tømmeret hadde lett for å sette seg fast i. I 1960-åra fikk man også tilgang til ny teknologi - bulldoserkraft - som kunne skyve stein- og grusører inn på elvebreddene slik at tømmeret lettere kunne flyte fritt. I forgrunnen på dette fotografiet, på tømmervelta, står en bordstubb med innskriften «G.F.20». Dette var antakelig en referanse til ei liste over lokaliteter der fløtingsfunksjonærene foreslo slike tiltak.

Etter 2. verdenskrig ble det opparbeidet en mengde nye kjøre

Etter 2. verdenskrig ble det opparbeidet en mengde nye kjøreveger i norske skoger, ferdselsårer som var farbare med traktor og oftest også med lastebiler. Dermed ble stadig mer av tømmeret levert på velteplasser ved slike veger, ikke langs sidevassdragene slik det hadde vært vanlig tidligere. Derfor ble mye av tømmermålingsarbeidet flyttet dit, og deretter rekvirerte kjøperne lastebiltransport til hovedvassdraget. Dermed ble det stadig mindre fløtingskvanta i tverrelvene, noe som etter hvert førte til at fløtingstilbudet i slike vassdrag måtte avvikles. I 1962 holdt daværende direktør i Glomma fellesfløtingsforening et foredrag der han blant annet fortalte hvordan organisasjonen forholdt seg til de nevnte endringene: «I forbindelse med nedlegging av tverrelver blir det nødvendig å gå til opparbeidelse av nye velteplasser ved hovedvassdragene og utbedring av eksisterende plasser. Det vil også bli aktuelt å bygge flere utislagsplasser for biltømmer ved hovedvassdrag og større tverrelver. Endelig kan det bli tale om å opprette samle- og mottakerstasjoner ved hovedvassdrag og større tverrelver.» Dette fotografiet skal være tatt to år seinere (1964) ved en av de nye veltplassene, Vesterenga ved Glommas vestside, like sør for Terningåas utløp i hovedvassdraget. Denne plassen skal ha blitt opparbeidet etter initiativ fra Glommen skogeierforening og satt i drift dette året. Da dette fotografiet ble tatt var velteplassen så ny at man fortsatt kunne se sporene etter anleggsmaskinene som ble brukt under planering av arealet. Mens tømmeret som lå i forgrunnen var barket, ser det ut til at det som lå ytterst på plassen var mørkt og antakelig ubarket. Når mye tømmer ble samlet på slike plasser kunne Glomma fellesfløtingsforening tilby maskinell barking på mobile barkeanlegg.

Fra tømmerterminalen på Vesterenga på Glommas vestside i Elv

Fra tømmerterminalen på Vesterenga på Glommas vestside i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1964 da denne velteplassen var nyanlagt. På dette fotografiet ser vi ei strøvelte. Her er tømmeret lagt i floer med et par strøstokker mellom hver flo. Når tømmeret ble opplagt på denne måten, fikk virket god lufting. Det innebar at virket fikk en viss tørk før det, når våren kom, skulle fløtes i retning papirindustrien ved den nedre delen av vassdraget. Fra og med 1962 innførte Glomma fellesfløting fargemerking av alt cellulosetømmer, noe vi ser er gjort her hvor det er påslått tre fargeklatter på hver stokkende. Stokkene er tydelig barket med barkespade, men velteplasser som Versterenga fikk barkemaskiner som sparte skogsarbeiderne for dette tunge og tidkrevende arbeidet.

Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplass

Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplassen ved Glomstadmora i Åmot, Hedmark. Slike terminalplasser var et produkt av det målbevisste tekniske rasjonaliseringsarbeidet i skogbruket etter 2. verdenskrig. En av forutsetningene for slike plasser var at en stadig større del av avvirkningen ble hentet med lastebiler på de mange nye skogsbilvegene, slik at tømmeret kunne samles på noen få utislagssteder. I 1985, som ble det siste året med tømmerfløting i Glomma, var Glomstadmora det øverste utislagsstedet, Her lå det lagret 10 000 fastkubikkmeter tømmer som skulle slås på vassdraget ved hjelp av fire griplastere. Hver maskin skulle kunne ekspedere om lag 500 kubikkmeter om dagen. Følgelig regnet man med å kunne tømme plassen i løpet av fem dager. Deretter ble maskinene flyttet nedover vassdraget, der det lå mer tømmer som skulle slås på vannet og fløtes i retning Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Se fanen «Opplysninger».

Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplass

Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplassen ved Glomstadmora i Åmot, Hedmark. Slike terminalplasser var et produkt av det målbevisste tekniske rasjonaliseringsarbeidet i skogbruket etter 2. verdenskrig. En av forutsetningene for slike plasser var at en stadig større del av avvirkningen ble hentet med lastebiler på de mange nye skogsbilvegene, slik at tømmeret kunne samles på noen få utislagssteder.

Strandvelta utislagplass på østsiden av Strandfossen ved Elv

Strandvelta utislagplass på østsiden av Strandfossen ved Elverum i Glomma, Hedmark.

Flyfoto av Glomma nord for Elverum, Hedmark. Strandfossen k

Flyfoto av Glomma nord for Elverum, Hedmark. Strandfossen kraftverk fotografert fra øst. Dette kraftverket ble bygd for Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap og satt i drift i 1979. Vannet fører mot anlegget via en drøyt halvannen kilometer lang kanal langs vestre elvebredd. Fallhøyden er 12 meter. Til høyre i forgrunnen ser vi Strandvelta med to griplastrere som var i ferd med å slå ut det siste tømmeret som ble levert på denne velteplassen. Bildet er nemlig tatt i 1985, som ble den siste sesongen med tømmerfløting i Glomma. Vi skimter også kvilebrakka og bilene til maskinførerne.