21 results in DigitaltMuseum:

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Her ble det brukt traktor med vinsj for å trekke lensa opp fra vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau, Martin Berget og Eilif Ørbak.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark våren 1984. Her ser vi fløterne Håkon Skau (til venstre) og Harald Husa idet de løsner en del lensekjettinger som var viklet rundt den øverste tømmerfloa for å hindre at stokkene rullet ut i elva. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Målet var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne vase seg sammen i digre hauger. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å forsikre seg om at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Her ser vi fløterne Håkon Skau (sentralt i bildet) og Harald Husa (til høyre) idet de løsner en del lensekjettinger som var viklet rundt den øverste tømmerfloa for å hindre at stokkene rullet ut i elva. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Dette virket skulle skjermes forbi steinører, bakevjer og trange sideløp der det erfaringsmessig lett kunne vase seg sammen i hauger som det kunne bli tidkrevende og farlig å løsne. Lensestokkene tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og de ble gjenbrukt år etter år. Mellom fløtingssesongene lå de lagret i luftige velter i elveskråningene. Derfra kunne de lett rulles ut i vannet og bindes ihop når det var behov for ledelensene. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å forsikre seg om at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til. Her er det Martin Berget (1932-2006) som fester kjettingen ved hjelp av en pjaks. Fotografiet er tatt nord for Nybrua ved kommunesenteret i Elverum, der tømmeret til Østre Brulense lå lagret.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til. I 1984 ble det brukt traktor med vinsj når lensestokkene skulle trekkes på land. Fløteren i forgrunnen er Martin Berget (1932-2006).

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like noord for Nybra v

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like noord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Til venstre ser vi Håkon Asmund Skau som sto bøyd over «øyet» - et hull i enden på en av lensestokkene. Disse «øyene» ble brukt når stokkene skulle lenkes sammen i lange kjeder som kunne tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. En arbeidskamerat sto til høyre for Skau, med ryggen mot fotografen, og med en krok i enden av en vaier fra en trakormontert vinsj som ble brukt under handteringa av lensetømmeret i handa.

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ve

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Til venstre ser vi Håkon Asmund Skau (1921-1994) som sto bøyd over «øyet» - et hull i enden på en av lensestokkene der han tredde lensekjetting. Disse «øyene» ble nemlig brukt når stokkene skulle lenkes sammen i lange kjeder som kunne tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Dette tømmeret skulle antakelig brukes i Østre Brulense.

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ve

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Her ser vi Håkon Asmund Skau (1921-1994), som sto bøyd over «øyene» - hullene i endene av to lensestokker som skulle koples sammen ved hjelp av lensekjetting. En arbeidskamerat som vi bare ser beina til holdt en av stokkene i en rolig posisjon ved hjelp av en fløterhake mens Skau tredde kjettingen. Lange kjeder av lensestokker skulle tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Dette tømmeret skulle antakelig brukes i Østre Brulense.

Nærbilde av endene på et par av lensestokkene som skulle bru

Nærbilde av endene på et par av lensestokkene som skulle brukes i Østre Brulense i Glomma ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Det dreide seg om barket rundtømmer er det var laget gjennombrutte hull - «øyer» [øyne] - som skulle gjøre det mulig å binde sammen lensestokkene i lange kjeder som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. For at stokkene skulle tåle strekket som trykket fra strømmen og tømmeret eksponerte lensa for, var lensestokkene beslått med U- eller V-formete bandjern.

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Harald Husa, Eilif Ørbak

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Harald Husa, Eilif Ørbak, Håkon Skau og Martin Berget, fotografert på østsida av Glomma, like nord for Nybrua, som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Her hadde Glomma fellesfløting ei velte med lensetømmer til det som ble kalt Østre Brulense. Dette var ei ledelense, et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sona like nedenfor den østre delen av Gammelbrua. Da dette fotografiet ble tatt sto Håkon Skau og Martin Berget ved elvebredden, mens Harald Husa og Eilif Glad-Ørbak befant seg i båten.

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget foran i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av en fløterhake, mens Harald Husa tredde et «lensekoppel» gjennom «augene» på to lensestokker som lå ende mot ende.

Tømmerfløteren Håkon Skau (1921-1994) fra Elverum, fotografe

Tømmerfløteren Håkon Skau (1921-1994) fra Elverum, fotografert mens han bandt sammen stokker til ei såkalt ledelense – på elverumsmål ei «slønglense». Dette ble gjort ved hjelp av «lensekoppel», korte kjettinger med en jerntein, ei «nål», i den ene enden og en ring i den andre. Lensekoplene ble tredd gjennom «auger» - hull – i stokkendene og deretter låst ved å stikke nåla gjennom ringen. På denne måten lagde karene en lang kjede av tømmerstokker som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen med sikte på å lede løstflytende fløtingsvirke unna bakevjer, steinskjær, grusører og andre hindringer i elveløpet der det ellers lett kunne ha vaset seg sammen i hauger som det ville blitt arbeidskrevende å løsne. Her arbeidet karene med den såkalte Petershaglensa, som skulle lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet ved Gammelbrua litt lengre nede i elveløpet. Fotografiet ble tatt i 1984, som var det nest siste året det ble fløtet tømmer i Glommavassdraget.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Lenselegging i Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våre

Lenselegging i Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Vi ser tre karer i en tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor omsluttet av ei jernnbøyle. I denne bøyla var det hektet en kort jernkjetting - et «lensekoppel» - som igjen var forankret i en kjede av lensestokker som skulle bindes inn i den såkalte Brulensa. Dette var ei ledelense, eller «sløngelense» som det ble sagt i Elverum. Den skulle legges noe skrått på strømretningen, med sikte på at den skulle tvinge løstflytende fløtingsvirke til en foretrukket del av elveløpet. Østre Brulense var en fortsettelse av Petershaglensa, som var forankret i et tre ved østre elvebredd ved noen hundrede meter ovenfor det stedet der dette fotografiet er tatt. Under Nybrua (hengebrua mellom Vestad og Leiret fra 1936) overtok Østre Brulense. Den strakte seg mot den vestre delen av den nedenforliggende Gammelbrua (1862). Poenget med begge disse lensene var å lede tømmeret mot den vestre delen av elveløpet, for når vannføringa var normal eller lav stakk det opp noen steinblokker i vannspeilet på østre side, og dermed var det fare for at tømmeret kunne vase seg ihop i hauger som det ville bli arbeidskrevende å løsne. Da dette fotografiet ble tatt sto Harald Husa i akterenden av båten med ei utstrakt hand for å gripe lensekoppelet i overenden av den tømmerlenka båten hadde på slep. Deretter skulle den bindes fast i den delen av Øvre Brulense som allerede lå på plass. Arbeidskameratene Martin Berget (til venstre) og Eilif Ørbak (i midten) holdt båten i en stabil posisjon mot denne lensa denne skjøtinga foregikk. I bakgrunnen ser vi Yngvar Christensens forretningsbygg til venstre og Elvarheimparken framfor kommunens rådhus til høyre.

Tømmerfløteren Håkon Skau fra Elverum lenker sammen lensesto

Tømmerfløteren Håkon Skau fra Elverum lenker sammen lensestokker på østsida av Glomma ved Elverum prestegard våren 1984. Han tredde et lensekoppel (en kort kjetting) gjennom augene (hull i endestykkene) på lensestokkene. Deretter låste han koppelet ved å tre en jerntein – ei «nål» – i den ene enden av kjettingen gjennom en ring – «kausa» – i den andre enden. Skau hadde skjoldlue på hodet, bomullsgenser på overkroppen, beavernylonbukser og vadere på beina under dette arbeidet.

Tømmerfløterne Harald Husa og Håkon Skau fra Elverum lenker

Tømmerfløterne Harald Husa og Håkon Skau fra Elverum lenker sammen lensestokker på østsida av Glomma ved Elverum prestegard våren 1984. Husa (til venstre) holdt en lensestokk i posisjon ved hjelp av fløterhaken sin, mens Skau tredde lensekoppelet (kjettingen) gjennom «augene» (hull i endestykkene) på lensestokkene og låste koplene ved å tre ei nål i den ene enden av kjettingen gjennom en ring i den andre enden. Skau var arbeidskledd med skjoldlue på hodet, bomullsgenser på overkroppen, beavernylonbukser og vadere på beina under dette arbeidet.

Tømmerfløteren Torbjørn Otterstad (1915-2000), fotografert v

Tømmerfløteren Torbjørn Otterstad (1915-2000), fotografert ved Glommas bredd idet han bøyde seg ned for å plukke opp et «lensekoppel» – en kort kjetting som ble brukt til å kjede sammen stokkene i ei ledelense. I Elverum, der dette bildet ble tatt, ble slike lenser kalt «slønglenser». I elveskråningen bak Otterstad ser vi en del av lensestokkene, som ble lagt i velter i elveskråningene etter sesongslutt med sikte på gjenbruk påfølgende sesong. Dette fotografiet ble tatt i 1984, den nest siste sesongen det ble fløtet tømmer i dette vassdraget.