5,642 results in DigitaltMuseum:

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet er tatt fra elveløpet, mot et skråplan av tre, sannsynligvis noe som etter hvert skulle bli et damløp. Nedenfor dette skråplanet var to arbeidere i aktivitet med spett og spade. På den øvre delen av planet sto lensebestyreren var Eidet, Hans Christian Skaiaa, kledd i svart vinterfrakk, med pelslue på hodet og dokumenter - antakerlig konstruksjonstegninger - under armen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografi

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografiet, som ble tatt høsten 1939, er montert i et av Glomma fellesfløtingsforenings album som den venstre delen av et panoramaopptak. Vi ser den vestre delen av den 312 meter lange betongstøpte dammen, den delen der bassenget hvor inntaket til det om lag 400 meter lange turbinrøret som forsynte kraftstasjon ved vestre elvebredd med vann var plassert. I bakgrunnen skimter vi en bygning i elveskråningen, framfor en skogkledd bakkekam. Opptaket er dessverre noe uskarpt.

Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstad

Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt høsten 1939, og det er montert som den høyre delen av et panoramabilde i et av Glomma fellesfløtingsforenings album (jfr. SJF.1989-03535). Her ser vi overløpsdammen, som var 312 meter lang, og litt lavere i den østre enden (til høyre på dette bildet) enn i den vestre. Denne løsningen ble valgt for å skape et drag i vannet som trakk fløtingsvirket mot den østre delen av elveløpet, der det var noe djupere enn i den midtre og vestre delen, og følgelig noe mindre fare for at stokkene skulle sette seg fast og pakkes sammen i hauger som det ble krevende og farlig for fløterne å løsne.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke, som vi skimter til høyre i dette bildet.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som høyre del av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, en såkalt attholdsdam

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, en såkalt attholdsdam like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939. Til høyre i bildet ser vi deler av hovedløpet, som hadde natursteinsmurte sidevanger med tømmerforblendinger på sidene, trebru over og et saltak over den igjen som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Til venstre for den overbygde delen av dammen er det et en litt grunnere åpning i den murte damarmen, også den med trebru over, men her var det ikke noe tak. Dette må sannsynligvis har vært et slags overløp som trådte i funksjon hvis dammen ble vel full av vann. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03523 er høyre del.

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette fotografiet viser den delen av dammen som vendte mot den nordre elvebreddene, med deler av hovedløpet til venstre og to smalere, stengte sideløp på midten av bildeflata. Hovedløpet hadde «golving» og sideveggen mot de to smalere sideløpene var lagd av horisontaltliggende tømmerstokker. Over dambrua var det reist et stolpebåret saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Brukaret eller damarmen til høyre i bildet hadde en kistemur som var opplagt av forholdsvis grov naturstein. På bakkekemmen helt til høyre i bildet ser vi gavlen på ei lia, laftet bu, antakelig den koia dampasserne kvilte i fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt var landskapet dekt av et nysnølag. To menn sto framfor det murte damkaret. Bildet er fra 1939. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet høyre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03522 er venstre del.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Masse tømmer i vannet.

Masse tømmer i vannet.

Masse tømmer i vannet. Bro - demning i bakgrunnen ?

Masse tømmer i vannet. Bro - demning i bakgrunnen ?

Indtaket til tømmerrennen."

Indtaket til tømmerrennen."

Lukedam. tømmer ligger klart til å sendes igjennom

Lukedam. tømmer ligger klart til å sendes igjennom

Tømmer renne i Mitanderfors, Värmland, Sverige

Tømmer renne i Mitanderfors, Värmland, Sverige

Tømmer renne i Mitanderfors, tatt ovenfra. Hus venstre side

Tømmer renne i Mitanderfors, tatt ovenfra. Hus venstre side