330 results in DigitaltMuseum:

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et is- og snødekt vassdrag mens terrenget ennå var snødekt. Fotografiet er fra Torestronget i elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen (Hedmark). Bildet er sannsynligvis tatt for å dokumentere en leveranse som var problematisk for fløterne som, når vårflommen kom, skulle få vannstrømmen i elva til å transportere stokkene videre mot hovedvassdraget, Glomma. Her måtte fløterne klatre oppover en bratt elveskrent for å få tømmeret ned i det rennende vannet. Dette var besværlig, tidkrevende og ikke helt ufarlig. Bildet ble tatt i 1938. Dette året var det merket og innmeldt 12 595 tømmerstokker til fløting i Hovda. I tillegg skulle fløterne forsøke å få ut hele 21 690 stokker som lå igjen fra året før. Det greide de nesten. Til tross for leveranser som den vi ser på dette fotografiet var det bare 48 stokker som lå igjen da fløtinga i dette vassdraget ble avsluttet i 1938.

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et is- og snødekt vassdrag mens terrenget ennå var snødekt. Fotografiet er fra Torestronget i elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen (Hedmark). Bildet er sannsynligvis tatt for å dokumentere en leveranse som var problematisk for fløterne som, når vårflommen kom, skulle få vannstrømmen i elva til å transportere stokkene videre mot hovedvassdraget, Glomma. Her måtte fløterne klatre oppover en bratt elveskrent for å få tømmeret ned i det rennende vannet. Dette var besværlig, tidkrevende og ikke helt ufarlig. Bildet ble tatt i 1938. Dette året var det merket og innmeldt 12 595 tømmerstokker til fløting i Hovda. I tillegg skulle fløterne forsøke å få ut hele 21 690 stokker som lå igjen fra året før. Det greide de nesten. Til tross for leveranser som den vi ser på dette fotografiet var det bare 48 stokker som lå igjen da fløtinga i dette vassdraget ble avsluttet i 1938.

Tømmer som var levert ved Toresvelta ved elva Hovda vinteren

Tømmer som var levert ved Toresvelta ved elva Hovda vinteren 1938. Herfra skulle tømmeret, når det var målt og merket, og når vannføringa i elveløpet utpå våren ble stor nok, veltes utfor den bratte skråningen ned i det såkalte Torestronget, som var et trangt elvegjel. Problemet dette og en del andre fotografier som ble tatt samme dag dokumenterer var et en del av tømmeret allerede var veltet utfor den snø- og isdekte skråningen og ned i det trange elveløpet i store mengder lenge før det var høvelig vannføring for fløtinga. Hovda er ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen (Hedmark). Bildet er sannsynligvis tatt for å dokumentere en leveranse som ville bli problematisk for fløterne som, når vårflommen kom, skulle få elva til å transportere stokkene videre mot hovedvassdraget, Glomma. Her måtte fløterne klatre oppover en bratt elveskrent for å få tømmeret ned i det rennende vannet. Dette var besværlig, tidkrevende og ikke helt ufarlig. I et trangt elvegjel som Torestronget var det dessuten betydelig fare for at tømmeret kunne sette seg fast. Det betydde mer farlig arbeid. Bildet ble tatt i 1938. Dette året var det merket og innmeldt 12 595 tømmerstokker til fløting i Hovda. I tillegg skulle fløterne forsøke å få ut hele 21 690 stokker som lå igjen fra året før. Det greide de nesten. Til tross for leveranser som den vi ser på dette fotografiet var det bare 48 stokker som lå igjen da fløtinga i dette vassdraget ble avsluttet i 1938.

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et is- og snødekt vassdrag. Fotografiet er fra Torestronget i elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen (Hedmark). Bildet er sannsynligvis tatt for å dokumentere en leveranse som var problematisk for fløterne som, når vårflommen kom, skulle få elva til å bære stokkene videre mot hovedvassdraget, Glomma. Her måtte fløterne klatre oppover en bratt elveskrent for å få tømmeret ned i det rennende vannet. Dette var besværlig, tidkrevende og ikke helt ufarlig. I et trangt elvegjel som Torestronget var det dessuten betydelig fare for at tømmeret kunne sette seg fast. Det betydde mer farlig arbeid. Bildet ble tatt i 1938. Dette året var det merket og innmeldt 12 595 tømmerstokker til fløting i Hovda. I tillegg skulle fløterne forsøke å få ut hele 21 690 stokker som lå igjen fra året før. Det greide de nesten. Til tross for leveranser som den vi ser på dette fotografiet var det bare 48 stokker som lå igjen da fløtinga i dette vassdraget ble avsluttet i 1938.

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et is- og snødekt vassdrag. Fotografiet er fra Torestronget i elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen (Hedmark). Bildet er sannsynligvis tatt for å dokumentere en leveranse som var problematisk for fløterne som, når vårflommen kom, skulle få elva til å bære stokkene videre mot hovedvassdraget, Glomma. Her måtte fløterne klatre oppover en bratt elveskrent for å få tømmeret ned i det rennende vannet. Dette var besværlig, tidkrevende og ikke helt ufarlig. I et trangt elvegjel som Torestronget var det dessuten betydelig fare for at tømmeret kunne sette seg fast. Det betydde mer farlig arbeid. Bildet ble tatt i 1938. Dette året var det merket og innmeldt 12 595 tømmerstokker til fløting i Hovda. I tillegg skulle fløterne forsøke å få ut hele 21 690 stokker som lå igjen fra året før. Det greide de nesten. Til tross for leveranser som den vi ser på dette fotografiet var det bare 48 stokker som lå igjen da fløtinga i dette vassdraget ble avsluttet i 1938.

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et is- og snødekt vassdrag. Fotografiet er fra Torestronget i elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen (Hedmark). Bildet er sannsynligvis tatt for å dokumentere en leveranse som var problematisk for fløterne som, når vårflommen kom, skulle få elva til å bære stokkene videre mot hovedvassdraget, Glomma. Her måtte fløterne klatre oppover en bratt elveskrent for å få tømmeret ned i det rennende vannet. Dette var besværlig, tidkrevende og ikke helt ufarlig. Bildet ble tatt i 1938. Dette året var det merket og innmeldt 12 595 tømmerstokker til fløting i Hovda. I tillegg skulle fløterne forsøke å få ut hele 21 690 stokker som lå igjen fra året før. Det greide de nesten. Til tross for leveranser som den vi ser på dette fotografiet var det bare 48 stokker som lå igjen da fløtinga i dette vassdraget ble avsluttet i 1938.

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et

Tømmer som er veltet utfor en bratt snødekt skråning mot et is- og snødekt vassdrag. Fotografiet er fra Torestronget i elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen (Hedmark). Bildet er sannsynligvis tatt for å dokumentere en leveranse som var problematisk for fløterne som, når vårflommen kom, skulle få elva til å bære stokkene videre mot hovedvassdraget, Glomma. Her måtte fløterne klatre oppover en bratt elveskrent for å få tømmeret ned i det rennende vannet. Dette var besværlig, tidkrevende og ikke helt ufarlig. I et trangt elvegjel som Torestronget var det dessuten betydelig fare for at tømmeret kunne sette seg fast. Det betydde mer farlig arbeid. Bildet ble tatt i 1938. Dette året var det merket og innmeldt 12 595 tømmerstokker til fløting i Hovda. I tillegg skulle fløterne forsøke å få ut hele 21 690 stokker som lå igjen fra året før. Det greide de nesten. Til tross for leveranser som den vi ser på dette fotografiet var det bare 48 stokker som lå igjen da fløtinga i dette vassdraget ble avsluttet i 1938.

Fra Ærvelta ved Søndre Osa i Åmot kommune i Østerdalen, foto

Fra Ærvelta ved Søndre Osa i Åmot kommune i Østerdalen, fotografert i 1921, da høykonjunkturen i trelastnæringa etter 1. verdenskrig kulminerte. Her hadde tømmerkjørerne tydeligvis veltet stokkene utfor en bratt elveskråning. En del av tømmeret hadde rullet ut i elveløpet, der vannføringa fortsatt var lav. I elveskråningen sprikte stokkene i ulike retninger. I 1921 ble det innmeldt 99 361 tømmerstokker til fløting i Søndre Osa. I tillegg kom det tømmer fra det ovenforliggende vassdraget - Nordre Osa, Ena og Ulvsjøene, Slemma, Tverrena, Lektinga, Østre Æra og det som ble levert ved Osensjøens strender - til sammen 497 245 stokker. Tallene var preget av at det var høykonjunktur. Året etter, i 1922, var det bare innmeldt 31 730 tømmerstokker til fløting i dette vassdraget. Et krakk hadde redusert tømmeromsetningen i dette området til drøyt 6 prosent av hva det hadde vært i det foregående rekordåret.

Dette motivet fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv er te

Dette motivet fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv er tekstet «Mosning på land». Mosning eller mosing er et begrep tømmerfløterne ved den nedre delen av Glomma brukte om bunting av tømmer som skulle fløtes samlet. Hvordan dette ble løst i dette tilfellet, forteller ikke bildet så mye om. Det kan se ut til at virket er levert liggende vinkelrett på underlagsdstokker - strøstokker - ved vassdragets bredd, Strøstokkene skulle sikre luftighet mellom bakken og tømmeret, og dermed bidra til en forsiktig tørk. Om fløterne slo vaier- eller kjettingbind rundt en høvelig mengde tømmer mens virket ennå lå på strøstokkene, eller om bindene ble lagt i strandsona slik at tømmeret kunne rulkles slik at det falt oppå dem, gir ikke dette bildet noe klart svar på.

Flytrende tømmerbunt på Mjøsas vannspeil ved Biristrand på i

Flytrende tømmerbunt på Mjøsas vannspeil ved Biristrand på innsjøens vestside. Bildet er tatt utenfor en utislagsplass for lastebiltransportert tømmer (jfr. SJF.1990-00635). Her ble tømmerbuntene antakelig bundet sammen og lagt i et flytende lager, som etter hvert ble buksert sørover Mjøsa av slepebåtene Willy og Sævat. Vi ser Bergsenglandet på østsida av innsjøen og Balbergkampen i bakgrunnen.

Utislagsrampe for lastebiltransportert tømmer ved Biristrand

Utislagsrampe for lastebiltransportert tømmer ved Biristrand på Mjøsas vestside. Fotografiet ble tatt i 1952, altså på et tidspunkt da lastebileiernes andel av tømmertransporten ennå var forholdsvis beskjeden. Ingeniørene i Glomma fellesfløtingsforening så imidlertid at bygginga av skogsbilveger gav nye muligheter, og fikk etablert en del slike ramper hvor lastebillassene kunne slås direkte ut i hovedvassdragene. Dermed unngikk man den sårbare fløtinga i sidevassdrag der vannføringa innebar at fløting bare kunne gjennomføres i korte flomperioder. Her kvilte rampa på en betongmur som var støpt i strandsona, med ei avkjøringslomme fra bilvegen på den ene sida og Mjøsa på den andre. På denne muren lå det et skråplan, lagd av jernbaneskinner, som skulle få tømmeret til å skli ned i vannet, der det kunne ligge og flyte inntil en av Glomma fellesfløtingsforenings slepebåter var klar for å buksere det sørover mot Minnesund i innsjøens sørende. Da dette fotografiet ble tatt sto tre karer, antakelig funksjonærer fra fellesfløtingsforeningen, og betraktet rampa. Bak dem sto bilen de hadde kommet i, en Opel Kaptein fra begynnelsen av 1950-åra. Til høyre i bakgrunnen ser vi Vottestadhøgda. I et dalsøkk framfor den kom nærmeste fløtingsvassdrag, Rinda, rennende ut ved Fåberg lense, som ikke er synlig på dette fotografiet.

Fløterbåten Fram, Nissevann, tømmerlunne. Innsjøen Nisser, N

Fløterbåten Fram, Nissevann, tømmerlunne. Innsjøen Nisser, Nissedal, Telemark.

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforening

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforenings disrikt i 1962. Fotografiet viser en griplaster fra den svenske maskinprodusenten Bolinder Munktell med en bunt sprikende tømmerstokker i grabben. Dette er fløtingsvirke som skal løftes fra ei lunne på land og slippes i fløtingsvassdraget. Disse forsøkene ble gjort i ei tid da mekaniseringa i skogbruket hadde skutt fart. Stadig mer tømmer ble levert ved det nye nettet av skogsbilveger og hentet der med lastebiler. De tømmerpartiene som skulle til treforedlingsindustrien ble gjerne kjørt til hovedvassdragene for utislag. Denne perioden var også preget av stigende timepriser på manuelt arbeid. Glomma fellesfløtingsforening møtte denne teknologiske og økonomiske utviklinga ved å anlegge terminalplasser på høvelige utislagssteder, der tømmeret skulle handteres med slike maskiner.

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforening

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforenings disrikt i 1962. Fotografiet viser en griplaster fra den svenske maskinprodusenten Bolinder Munktell med en bunt sprikende tømmerstokker i grabben. Dette er fløtingsvirke som skal løftes fra ei lunne på land og slippes i fløtingsvassdraget. Disse forsøkene ble gjort i ei tid da mekaniseringa i skogbruket hadde skutt fart. Stadig mer tømmer ble levert ved det nye nettet av skogsbilveger og hentet der med lastebiler. De tømmerpartiene som skulle til treforedlingsindustrien ble gjerne kjørt til hovedvassdragene for utislag. Denne perioden var også preget av stigende timepriser på manuelt arbeid. Glomma fellesfløtingsforening møtte denne teknologiske og økonomiske utviklinga ved å anlegge terminalplasser på høvelige utislagssteder, der tømmeret skulle handteres med slike maskiner.

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforening

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforenings disrikt i 1962. Fotografiet viser en griplaster fra den svenske maskinprodusenten Bolinder Munktell med et betydelig antall barkete tømmerstokker i grabben. Dette er fløtingsvirke som skal løftes fra ei lunne på land og slippes i fløtingsvassdraget. Disse forsøkene ble gjort i ei tid da mekaniseringa i skogbruket hadde skutt fart. Stadig mer tømmer ble levert ved det nye nettet av skogsbilveger og hentet der med lastebiler. De tømmerpartiene som skulle til treforedlingsindustrien ble gjerne kjørt til hovedvassdragene for utislag der. Samtidig var timeprisene på manuelt arbeid stigende. Glomma fellesfløtingsforening møtte denne utviklinga ved å anlegge terminalplasser på høvelige utislagssteder, der tømmeret skulle handteres med slike maskiner.

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforening

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforenings disrikt i 1962. Fotografiet viser en griplaster fra den svenske maskinprodusenten Bolinder Munktell som var i ferd med å samle tømmerstokker med grabben. Dette er fløtingsvirke som skal løftes fra ei lunne på land og slippes i fløtingsvassdraget. Disse forsøkene ble gjort i ei tid da mekaniseringa i skogbruket hadde skutt fart. Stadig mer tømmer ble levert ved det nye nettet av skogsbilveger og hentet der med lastebiler. De tømmerpartiene som skulle til treforedlingsindustrien ble gjerne kjørt til hovedvassdragene for utislag der. Samtidig var timeprisene på manuelt arbeid stigende. Glomma fellesfløtingsforening møtte denne utviklinga ved å anlegge terminalplasser på høvelige utislagssteder, der tømmeret skulle handteres med slike maskiner.

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforening

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforenings disrikt i 1962. Fotografiet viser en griplaster fra den svenske maskinprodusenten Bolinder Munktell som var i ferd med å samle tømmerstokker med grabben. Dette er fløtingsvirke som skal løftes fra ei lunne på land og slippes i fløtingsvassdraget. Disse forsøkene ble gjort i ei tid da mekaniseringa i skogbruket hadde skutt fart. Stadig mer tømmer ble levert ved det nye nettet av skogsbilveger og hentet der med lastebiler. De tømmerpartiene som skulle til treforedlingsindustrien ble gjerne kjørt til hovedvassdragene for utislag der. Samtidig var timeprisene på manuelt arbeid stigende. Glomma fellesfløtingsforening møtte denne utviklinga ved å anlegge terminalplasser på høvelige utislagssteder, der tømmeret skulle handteres med slike maskiner.

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforening

Forsøk med maskinelt utislag i Glomma fellesfløtingsforenings disrikt i 1962. Fotografiet viser en griplaster fra den svenske maskinprodusenten Bolinder Munktell med en bunt sprikende tømmerstokker i grabben. Dette er fløtingsvirke som skal løftes fra ei lunne på land og slippes i fløtingsvassdraget. Disse forsøkene ble gjort i ei tid da mekaniseringa i skogbruket hadde skutt fart. Stadig mer tømmer ble levert ved det nye nettet av skogsbilveger og hentet der med lastebiler. De tømmerpartiene som skulle til treforedlingsindustrien ble gjerne kjørt til hovedvassdragene for utislag der. Samtidig var timeprisene på manuelt arbeid stigende. Glomma fellesfløtingsforening møtte denne utviklinga ved å anlegge terminalplasser på høvelige utislagssteder, der tømmeret skulle handteres med slike maskiner.

Fra Glomma fellesfløtingsforenings «vassdragsterminal» elle

Fra Glomma fellesfløtingsforenings «vassdragsterminal» eller «tømmerterminal» Terningvelta, på vestsida av Glomma i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1974. Til venstre i dette fotografiet ser vi en griplaster som ble brukt til å løfte et tømmerparti opp på inntaksrampa på en barkemaskin. Derfra ble stokkene ble trukket gjennom maskinen mellom langsomtroterende gummihjul. Samtidig passerte de roterende piggvalser, som rev løs barken. Deretter falt tømmeret ned på bakken, hvor det kunne hentes av en griplaster. Bakgrunnen for at tømmeret ble barket var dels at fløtingsvirket skulle få en forsiktig tørk før det ble slått på vannet, hvor det helst skulle flyte til det nådde industrien nederst i vassdragene. For papirindustrien var det viktig at barken var borte, for ellers fikk man mørke flekker i papirmassen. Barkemaskinene var altså mobile, og kunne flyttes mellom termialene. Glomma fellesfløtingsforening og Glommen cellulosetømmerkjøperes forening inngikk den første avtalen om maskinbarking med Mjøsen og Glommen skogeierforening i 1966. Vassdragsterminalene var store, bulldoserplanerte tømmeropplagsplasser der fløtingsvirke ble levert med lastebiler gjennom driftssesongen i vinterhalvåret. De store virkesvolumene som ble levert ved hver av disse terminalene åpnet for mekanisering av barkinga og for maskinelt utislag når fløtingssesongen startet. Disse anleggene oppsto som en konsekvens av at det ble bygd et vidgreinet nett av skogsbilveger i de første to-tre tiåra etter 2. verdenskrig. Det viste seg at det ble billigere å hente fløtingsvirket med lastebiler fra ved disse vegene enn å organisere det arbeidet som måtte til for å transportere det med det rennende elvevannet. Terminalene ved hovedvassdragene ble altså bygd da fløtingsaktiviteten i mange av de over 100 mer eller mindre vanskelig fløtbare sideelvene ble avviklet i 1960-åra. Det var de regionale fløtingsinspektørene som gjorde avtaler med transportører som kjørte fløtingsvirket fra velter langs skogsbilvegene til hovedvassdraget. Vassdragsterminalene ble anlagt av Glomma fellesfløtingsforening i samarbeid med Glommens Tømmermaaling. Fellesfløtingsforeningen tok vanligvis 75 prosent av opparbeidings- og vedlikeholdskostnadene, og betalte naturligvis for det maskinelt utstyr og arbeidskraft på vassdragsterminalene. Også for tømmermålerne innebar lastebilleveransene av tømmer ved vassdragsterminalene effektiviseringsmuligheter. Ettersom det stort sett var «slipvirke» - cellulosevirke med lavere verdi enn «sagtømmeret» som skulle bli skurlast – som ble fløtet fra terminalene, tillot de seg å foreta lassmålinger i stedet for å måle hver enkelt stokk. Ifølge et kart Glomma fellesfløtingsforening fikk utarbeidet på den tida dette fotografiet ble tatt hadde organisasjonen 46 terminalplasser ovenfor Glommas møte med Vorma på Øvre Romerike.

Fra Glomma fellesfløtingsforenings «vassdragsterminal» elle

Fra Glomma fellesfløtingsforenings «vassdragsterminal» eller «tømmerterminal» Terningvelta, på vestsida av Glomma i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1985. Vi ser utislagsrampa i elveskråningen fra en posisjon på vannet. Rampa er et forholdsvis bratt skråplan, lagd av tømmerstokker som fløtingsvirket skulle skli ned i elva på. På elvebrinken skimter vi en såkalt griplaster, en rammestyrt anleggsmaskin med ei kraftig frontmontert gripeklo, som ble brukt til å løfte tømmer fra veltene på terminalen, kjøre det bort til rampa og slippe det slik at det rutsjet ned i vassdraget. Vassdragsterminalene var store, bulldoserplanerte tømmeropplagsplasser der fløtingsvirke ble levert med lastebiler gjennom driftssesongen i vinterhalvåret. De store virkesvolumene som ble levert ved hver av disse terminalene åpnet for mekanisering av barkinga og for maskinelt utislag når fløtingssesongen startet. Disse anleggene oppsto som en konsekvens av at det ble bygd et vidgreinet nett av skogsbilveger i de første to-tre tiåra etter 2. verdenskrig. Det viste seg at det ble billigere å hente fløtingsvirket med lastebiler fra ved disse vegene enn å organisere det arbeidet som måtte til for å transportere det med det rennende elvevannet. Terminalene ved hovedvassdragene ble altså bygd da fløtingsaktiviteten i mange av de over 100 mer eller mindre vanskelig fløtbare sideelvene ble avviklet i 1960-åra. Det var de regionale fløtingsinspektørene som gjorde avtaler med transportører som kjørte fløtingsvirket fra velter langs skogsbilvegene til hovedvassdraget. Vassdragsterminalene ble anlagt av Glomma fellesfløtingsforening i samarbeid med Glommens Tømmermaaling. Fellesfløtingsforeningen tok vanligvis 75 prosent av opparbeidings- og vedlikeholdskostnadene, og betalte naturligvis for det maskinelt utstyr og arbeidskraft på vassdragsterminalene. Også for tømmermålerne innebar lastebilleveransene av tømmer ved vassdragsterminalene effektiviseringsmuligheter. Ettersom det stort sett var «slipvirke» - cellulosevirke med lavere verdi enn «sagtømmeret» som skulle bli skurlast – som ble fløtet fra terminalene, tillot de seg å foreta lassmålinger i stedet for å måle hver enkelt stokk. Ifølge et kart Glomma fellesfløtingsforening fikk utarbeidet på den tida dette fotografiet ble tatt hadde organisasjonen 46 terminalplasser ovenfor Glommas møte med Vorma på Øvre Romerike.