2 results in DigitaltMuseum:

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de kvilte p

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de kvilte på ei tømmervelte ved Åstholmen i Vang allmenning. Fotografiet er tatt under utislagsarbeid våren 1969. Åstavassdraget har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Fotografiet, som er tatt i mai måned. I løpet av foregående vinter var tømmer fra driftene i allmenningsskogen kjørt fram til vassdraget og lagt i strøvelter. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag i fløtingsvassdraget Julussa, som renner gjennom del

Utislag i fløtingsvassdraget Julussa, som renner gjennom deler av Elverum og Åmot kommuner i Hedmark. Fotografiet ble tatt våren 1967. Her var fløtingstømmeret lagt i såkalte «strøvelter» på elvebrinken. Dette innebar at man først la et par stokker vinkelrett på elvebredden med ei flo av tømmerstokker på tvers oppå, altså med lengderetningen parallelt med vassdragets strømretning. Derpå fulgte et par nye «strøstokker» og ei ny flo, og slik fortsatte man lag for lag. På denne måten ble tømmeret liggende luftig og fikk en forsiktig tørk i forkant av fløtingssesongen. Dette reduserte faren for at stokkene skulle synke og bli til «søkketømmer». Fra strøvelter gikk dessuten utislagsarbeidet lett. Fløterne kunne ganske enkelt rulle tømmerstokkene fra floene på strøstokkene slik at de til slutt falt ut i elva. Som vi ser på dette bildet brukte de fløterhaker til å skyve og bende med. I 1967 var det fortsatt barket virke som ble fløtet i Julussa. «Fargemerking» hadde imidlertid erstattet de tradisjonelle øksesymbolene. På dette fotografiet skimter vi tre små fargeklatter i enden av hver stokk. Fløterne på fotografiet var stort sett kledd i vide bomullsbukser (dongeri) og i jakker av samme materiale eller busseruller. På beina hadde de langskaftete gummistøvler og på hodene hadde de ulike typer skyggeluer.