599 results in DigitaltMuseum:

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Seterstøa eller Sæterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. Her har fotografen forsøkt å lage et vidvinkelbilde ved å sette sammen to opptak som er gjort fra samme punkt, men med kameraet i posisjoner som gjør at bildeutsnittene supplerer hverandre. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi seks fløtere i arbeid med haker ved en diger tømmerhaug, I bakgrunnen ser vi en diger nåledam, se såkalt fermettedam. Dammen var altså stengt ved hjelp av «nåler», planker som ble reist loddrett, tett i tett, som en vegg på motstrøms side av et stålstativ. Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. Fotografiet er tatt fra gangbanen på fermettedammen - en diger nåledam - mot den vestre delen av elveløpet, Litt før dette fotografiet ble tatt lå det en diger tømmerhaug som sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Tømmervase ved et av tømmerkistekarene i lenseanlegget på Bi

Tømmervase ved et av tømmerkistekarene i lenseanlegget på Bingen i Sørum kommune i Akershus, fotografert sommeren 1934. Ved Bingen var det ei stor attholdslense, som skulle fange opp alt løstømmeret som kom fra de ovenforliggende bygdene langs Glomma- og Mjøsvassdragene, slik at det kunne slippes porsjonsvis ned til sortering og «sopping» ved Fetsund lenser, noen kilometer nedenfor. For å holde på alt tømmeret, også i perioder med flom og strid strøm, var det oppsatt cirka 50 steinfylte tømmerkistekar som målte cirka 10 X 10 meter og var forankret i pæler som var drevet ned ei elvebotnen. Til tross for denne soliditeten truet store tømmermengder og kraftige vannstrømmer stabiliteten til steinkistekarene. For å gjøre dem mer motstandsdyktige fant fløtingsingeniøren Johs. Johannesen i 1912-13 på at han kunne utstyre «firkantkara» med et plogformet påbygg på motstrøms side. Tømmeret ble presset opp på og over denne plogen, «riar’n». Dermed ble «rierkaret» eller «riarkaret» mer trykket ned mot elvebotnen enn det ble skjøvet i strømretningen. Dette fotografiet viser en situasjon der det var behov for en slik konstruksjon.

Stor tømmerhaug eller tømmervase i den nedre delen av elva S

Stor tømmerhaug eller tømmervase i den nedre delen av elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark. Dette bildet ble tatt i midten av juni 1932, fra ei kantsone i vassdraget der de finkornete massene var skylt vekk i flomperider, slik at det bare lå småstein igjen på markoverflata. Haugen, som lå i den delen av elvefaret der det fortsatt rant vann, var langstrakt og godt sammenpakket med stokker som sprikte i ulike retninger. Vi kan så vidt skimte fløtere som arbeidet med haker i den ytre enden av haugen (til venstre på dette fotografiet).

Stor tømmerhaug eller tømmervase i den nedre delen av elva S

Stor tømmerhaug eller tømmervase i den nedre delen av elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark. Dette bildet ble tatt i midten av juni 1932, fra søndre elvebredd, med kameraet vendt i motstrøms retning. Haugen var langstrakt og godt sammenpakket med stokker som sprikte i ulike retninger. Her ser vi et fløterlag på ti mann, alle utstyrt med tømmerhaker, som forsøkte å rive haugen fra ytterenden. Alle sto i elvevann som rakk dem minst til knærne, for enkeltes vedkommende til hoftene. Lengst til venstre i bildet ser vi en annen, noe mindre tømmerhaug, som lå på ei steinør i den midtre delen av elveløpet.

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i n

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i november 1940. Bingsfossen har et fall på cirka 7 meter. Den deles i to av Bingsholmen. Løpene er forholdsvis brede og grunne, og ved lav vannføring i elva er det en del steinskjær som kunne binde fløtingstømmer. I forgrunnen ser vi en skådam, ei lang, rektangulær steinfylt tømmerkiste, overdekt med en plattform av bord.

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i n

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i november 1940. Bingsfossen har et fall på cirka 7 meter. Den deles i to av Bingsholmen. Løpene er forholdsvis brede og grunne, og ved lav vannføring i elva er det en del steinskjær som kunne binde fløtingstømmer. Her ser vi et fløterlag på cirka 15 mann i arbeid med å rive haugen med fløterhaker som redskap. To av karene opererte fra en robåt, de øvrige sto på det sammenfiltrete tømmeret. Vegtrafikken over Bingsfossen går over to bruer, via Bingsholmen. Hengebrua til venstre i bildet ble bygd i midten av 1920-åra. Dette bruprosjektet ble aktualisert da det i 1907-1908 ble lansert ideer for en veg mellom Sørumsand og Ålgård. Det tok imidlertid om lag 10 år før dette vegprosjektet kom inn i Akershus fylkes investeringsplan for samferdsel. Det praktiske vegarbeidet ble igangsatt sommeren 1921. Bruløsningene var fortsatt et diskusjonstema, og det ble lansert flere alternativer. Ettersom Akershus elektrisitetsverk hadde sikret seg rett til å bygge kraftverk ved fossen, ble det poengtert at det ville bli nødvendig med lange bruspenn. Også Christiania Tømmerdirektion uttrykte skepsis til alternativer som innebar pilarer i hovedløpet, for her kunne det passere 40 000 tylfter tømmer – bortimot en halv million stokker – i løpet av et døgn i de mest intensive fløtingsperiodene. Behovet for lange bruspenn fikk konsekvenser for valg av brutype, og det innebar større byggekostnader. Til gjengjeld ble man forespeilet at elektrisitetsverket skulle bidra med halvparten av byggekostnadene. I ly av dette ble det foreslått ei hengebru i ett spenn med drøyt 130 meters lengde over det nordre løpet. Brutårnet ble støpt i armert betong av vegvesenets folk, mens jernkomponentene ble levert av Erik Ruuds mekaniske verksted. Det var overingeniør Nikolai Saxegaard som hadde hovedansvar for byggeprosjektet, men Lars Samdal hadde det daglige tilsynet. Brua ble åpnet for trafikk sommeren 1927.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer i elva, og det var tilsynelatende i ferd med å bygge seg opp en tømmerhaug i den kvitskummende fallsona under dammen.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Tømmervaser i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert

Tømmervaser i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert i midten av juni i 1940. Dette året var det innmeldt 524 722 stokker til tømmerfløting i Osenvassdraget, der det ble levert fløtingsvirke ved elvene Slemma, Villa, Nordre Osa, Ena, Tverrena og Søndre Osa, samt ved Osensjøen. I tillegg lå det igjen 4 431 stokker fra foregående fløtingssesong, som helst oså skulle med. Alt dette tømmeret skulle gjennom Søndre Osa før det nådde Rena og Glomma. Tømmervaser som den vi ser på dette fotografiet oppsto når noen av stokkene satte seg fast på den steinete elvebredden og fanget opp annet tømmer som kom drivende med strømmen, så virket etter hvert ble presset sammen slik at stokkene sprikte i mange retninger, slik vi ser på dette fotografiet. Her ventet en utfordrende jobb på fløterne, som skulle dra tømmeret i haugen ut i elva igjen, der det fløt videre med det strømmende vannet.

Tømmervaser i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert

Tømmervaser i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert i midten av juni i 1940. Dette året var det innmeldt 524 722 stokker til tømmerfløting i Osenvassdraget, der det ble levert fløtingsvirke ved elvene Slemma, Villa, Nordre Osa, Ena, Tverrena og Søndre Osa, samt ved Osensjøen. I tillegg lå det igjen 4 431 stokker fra foregående fløtingssesong, som helst oså skulle med. Alt dette tømmeret skulle gjennom Søndre Osa før det nådde Rena og Glomma. Tømmervaser som den vi ser på dette fotografiet oppsto når noen av stokkene satte seg fast på den steinete elvebredden og fanget opp annet tømmer som kom drivende med strømmen, så virket etter hvert ble presset sammen slik at stokkene sprikte i mange retninger, slik vi ser på dette fotografiet. Her ventet en utfordrende jobb på fløterne, som skulle dra tømmeret i haugen ut i elva igjen, der det fløt videre med det strømmende vannet.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer i elva, og det var tilsynelatende i ferd med å bygge seg opp en tømmerhaug i den kvitskummende fallsona under dammen.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».