161 results in DigitaltMuseum:

Forsøk med fargemerking av fløtingstømmer på ei snødekt isfl

Forsøk med fargemerking av fløtingstømmer på ei snødekt isflate i nærheten av Rena i Åmot i Østerdalen i 1937. Tømmeret var lagt i såkalte flakvelter. «Flakene» besto av tømmerstokker som var lagt forholdsvis tett og parallelt, vinkelrett på en eller to underlagsstokker.Når tømmeret var tillagt på denne måten fikk tømmermålerne, som skulle besiktige, klassifisere og måle hver enkelt stokk, god oversikt og «klaverom». Forutsetningen for at dette skulle fungere godt var at tømmeret ble framkjørt og tillagt i flakvelter seint på vinteren, slik at det ikke ble nedsnødd før tømmermålerne kom. I så fall møtte snøen måkes eller kostes bort. Dette var antakelig spesielt viktig her, for det var sannsynligvis umulig å få malinga til å feste seg på snøete, isete eller våte stokker. Fargemerking av fløtingsvirke ble ikke vanlig i norske vassdrag før i 1960-åra.

Strøvelter ved Glomma, fotografert 1. mai 1941. Fotografiet

Strøvelter ved Glomma, fotografert 1. mai 1941. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, mot innmarka på et lite bruk, der arealene mot elva, i hvert fall seint på vinteren og tidlig på våren, var disponert til tillegging av tømmer fra vinterens drifter. I strøveltene nå stokkene tett og parallelt, flovis, vinkelrett på mellomliggende strøstokker som skulle sørge for lufting, slik at tømmeret fikk en forsiktig tørk før det ble slått på elva når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med elvas strømretning var det vanligvis en enkel sak å rulle tømmeret fra slike velter ned en liten elveskråning slik at stokkene rullet ut i vannet med tyngdekraftas hjelp. Her kan det ha blitt litt vanskelig, for elveskråningen var preget av utrasninger og var følgelig svært ujevn. I bakgrunnen, ved høyre bildekant, skimter vi ei laftet stue, antakelig et våningshus på eiendommen der tømmervelta var plassert.

Strøvelter ved Glomma, fotografert 1. mai 1941. Fotografiet

Strøvelter ved Glomma, fotografert 1. mai 1941. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, mot innmarka på et lite bruk, der arealene mot elva, i hvert fall seint på vinteren og tidlig på våren, var disponert til tillegging av tømmer fra vinterens drifter. I strøveltene nå stokkene tett og parallelt, flovis, vinkelrett på mellomliggende strøstokker som skulle sørge for lufting, slik at tømmeret fikk en forsiktig tørk før det ble slått på elva når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med elvas strømretning var det vanligvis en enkel sak å rulle tømmeret fra slike velter ned en liten elveskråning slik at stokkene rullet ut i vannet med tyngdekraftas hjelp. Her kan det ha blitt litt vanskelig, for elveskråningen var preget av utrasninger og var følgelig svært ujevn. I bakgrunnen, ved høyre bildekant, skimter vi ei laftet stue, antakelig et våningshus på eiendommen der tømmervelta var plassert.

Strøvelter ved Glomma, fotografert 1. mai 1941. Fotografiet

Strøvelter ved Glomma, fotografert 1. mai 1941. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, mot innmarka på et lite bruk, der arealene mot elva, i hvert fall seint på vinteren og tidlig på våren, var disponert til tillegging av tømmer fra vinterens drifter. I strøveltene nå stokkene tett og parallelt, flovis, vinkelrett på mellomliggende strøstokker som skulle sørge for lufting, slik at tømmeret fikk en forsiktig tørk før det ble slått på elva når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med elvas strømretning var det vanligvis en enkel sak å rulle tømmeret fra slike velter ned en liten elveskråning slik at stokkene rullet ut i vannet med tyngdekraftas hjelp. Her kan det ha blitt litt vanskelig, for elveskråningen var preget av utrasninger og var følgelig svært ujevn. I bakgrunnen, ved høyre bildekant, skimter vi ei laftet stue, antakelig et våningshus på eiendommen der tømmervelta var plassert.

Overvann på Glåma/Glomma ved Stai i Stor-Elvdal vinteren 194

Overvann på Glåma/Glomma ved Stai i Stor-Elvdal vinteren 1940. Fotografiet er tatt fra elvebrinken ned mot vassdraget, der vi - under overvannet - kan skimte et par såkalte flakvelter. Dette var tømmer som var lagt på isen for måling og merking. Stokkene lå parallelt i enkeltlag - flak eller floer - vinkelrett på et par underlagsstokker. Slik var de lett tilgjengelig for inspeksjon og taksering når tømmermålerne kom. Vi vet ikke om de hadde «annammet» dette tømmeret før overvannet kom. Situasjonen gav uansett grunnlag for bekymring, for tømmer som ble liggende slik, og som kanskje frøs inne i is neste frostnatt, ble mettet med fuktighet. Dette reduserte flyteevnen betraktelig, og innebar økt risiko for at leveransen ble til synke- eller søkketømmer før den nådde fram til kjøperne lengre nede i vassdraget.

Tømmertillegg på Fulufjorden i Sør-Odal, en bred og stillefl

Tømmertillegg på Fulufjorden i Sør-Odal, en bred og stilleflytende del av Glomma, vest for Kongsvinger by. Bildet ble tatt våren 1938. Ute på isen, som på dette tidspunktet var delvis dekt av overvann, skimter vi tømmer som var lagt i såkalte flakvelter. Dette var en vanlig måte å levere tømmeret på der det var store isflater. Flakveltene besto av flak, floer eller lag av tømmerstokker som var lagt parallelt og tett inntil hverandre, vinkelrett på et par underlagsstokker, som skulle sørge for litt luft mellom isen og tømmeret. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at stokkene ble lett tilgjengelige og godt synlige for tømmermålerne, som skulle ta diametermål, registrere lengder og definere trekk for eventuelle feil, som krumninger eller råte. Men det var også en viss risiko knyttet til denne formen for tømmertillegging. Ble virket lagt ut på forholdsvis tynn is tidig på vinteren, fikk stokkene gjerne for dårlig tørk. Tyngden av tømmeret og snøen kunne nemlig klemme flakvelta ned, og stundom kom det overvann som fikk stokkene til å fryse inn i isen. Følgelig var det en regel at utlegging av flakvelter ikke skulle skje før 1. februar. Hvis tømmeret på dette fotografiet ennå ikke var målt og merket, begynte det å haste. Hvis ikke dette ble gjort før isen gikk, risikerte skogeierne å tape betydelige verdier.

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan tømmer var blitt veltet av sledene fra en tømmerveg i en bratt skråning hvor det etter hvert kunne rulles ned mot strandlinja.

Strøvelter ved elva Flisa i Åsnes i Solør, fotografert våren

Strøvelter ved elva Flisa i Åsnes i Solør, fotografert våren 1938. Bildet er tatt et sted der elva var forholdsvis bred og stilleflytende, antakelig med engarealer på den ene sida, der tømmeret var stablet i velter. Strøveltene besto av flere lag (flak eller floer) med paralleltliggende tømmerstokker, lagt vinkelrett på mellomliggende strøstokker, som skulle bidra til at tømmeret fikk god lufting, og dermed en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette gav stokkene bedre flyteevne og reduserte faren for at de skulle synke og bli til søkketømmer før det nådde fram til lensene hvor det ble sortert og distribuert til kjøperne. Stokkene i floene la parallelt med elvas strømretning. Når fløtinga startet kunne stokkene lett rulles slik at de falt ned i elveskråningen og rullet videre ut i vassdraget.

Tømmertillegging på Vesle-Osen i sørenden av Osensjøen, som

Tømmertillegging på Vesle-Osen i sørenden av Osensjøen, som ligger i Trysil kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt vinteren 1938, og det viser to av de vanligste tilleggingsprinsippene for tømmer som skulle leveres ved fløtingsvassdrag når det gikk mot slutten av driftssesongen, altså på seinvinteren. Til venstre i bildet skimter vi ei snødekt isflate med såkalte flakvelter. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. På elvebrinken til høyre ser vi ei såkalt strøvelte. I strøveltene var det flere lag (flak eller floer) med tømmer som var lagt oppå hverandre for å oppnå god tørk før fløtingssesongen. Tømmeret i floene lå alltid parallelt med strandlinja eller elvebredden, slik at det var en overkommelig sak å rulle stokkene uti vannet når fløtinga skulle starte. Denne tilleggingsmåten minimerte faren for at fløtingsvirket skulle bli for vannmettet og synke på sin veg nedover vassdraget.

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan tømmer var blitt veltet av sledene fra en tømmerveg i en bratt skråning hvor det etter hvert kunne rulles ned mot strandlinja.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma. Navnet Gunhildstua finnes i Stor-Elvdal kommune, men da dette fotografiet ble innregistrert i Skogmuseets fotosamling mente registrator at «denne» Gunhildstua lå i Elverum. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma. Her gikk elva riktignok i forholdsvis smale sund mellom flate øyer. Til høyre i bildet skimter vi en tømmerkjører med dølahest. Mannen drev med avlessing på elvebrinken. Dette gjorde han åpenbart helt på tampen av sesongen, for det var knapt sledeføre på vegen som gikk langs elva lenger.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma. Navnet Gunhildstua finnes i Stor-Elvdal kommune, men da dette fotografiet ble innregistrert i Skogmuseets fotosamling mente registrator at «denne» Gunhildstua lå i Elverum. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma. Her ser det ut til å ha gått bra dem flakveltene i bakgrunnen, mens den vi ser til høyre i forgrunnen hadde sunket ned i ei råk der tømmeret må ha blitt vanskelig tilgjengelig for måling, om denne prosessen fortsatt var ugjort.

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Flomstort, stilleflytende vassdrag, muligens Nitelva i Nitte

Flomstort, stilleflytende vassdrag, muligens Nitelva i Nittedal kommune i Akershus. Fotografiet ble tatt våren 1938, fra et høyt punkt ned mot vannspeilet, som fortsatt var omgitt av snødekt mark. Langs den egentige elvebredden, som var oversvømt av vann, lå det et par flakveglter med tømmer som etter hvert skulle fløtes videre nedover i vassdraget.

En mann, kledd i vinterfrakk og med sixpencelue på hodet, be

En mann, kledd i vinterfrakk og med sixpencelue på hodet, betrakter tømmer som er tillagt for måling og seinere fløting ved Prestegardssand i Brandval vinteren 1938. Flakveltene besto av tømmerstokker som var lagt parallelt, i ett lag, vinkelrett på to underlagsstokker som skulle sikre lufting og hindre at «flakene» frøs fast om det kom overvann på isen. Faren for at dette kunne skje var større jo tidligere på vinteren tømmeret ble lagt der. Slik tømmertillegging skulle helst ikke skje før første februar. Og furuvirke med lite malme skulle helst legges på land. Tillegging i flakvelter var arealkrevende, men her var det ei stor flate som var tilgjengelig. Flakveltene gjorde tømmeret lett tilgjengelig for tømmermålerne, som både fikk godt overblikk og god tilgjengelighet ved «klaving» av enkeltstokker.

«Seteråa»

«Seteråa»