216 results in DigitaltMuseum:

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke, som vi skimter til høyre i dette bildet.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som høyre del av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

"Bruene" i soppemaskina (for bunting av tømmer), Skage Lense

"Bruene" i soppemaskina (for bunting av tømmer), Skage Lense 1961.

Den gamle Osmundlense, som fanget opp fløtingstømmeret fra N

Den gamle Osmundlense, som fanget opp fløtingstømmeret fra Nordre Osa, som etter hver skulle bukseres mot Valmen og Søndre Osas utløp fra innsjøen. De lensestokkene som fløt i vannskorpa da dette fotografiet ble tatt var gamle, grove furustokker med vridd, råtten yteved.

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet kommentert med teksten «Minne pongtongbru under ombygn.». At det ble nødvendig med ei provisorisk bru her skyldtes skader den store Minnesundbrua ble påført i forbindelse med krigsutbruddet i 1940. I påvente av at brua ble reparert ble det bygd ei midlertidig bru av tre ved sida av den skadde brua, slik at noe av vegtrafikken kunne gå sin gang og slik at togpassasjerene på Dovrebanen kunne gå mellom ventende tog på Minnesund stasjon og på Langset-sida av vassdraget. Denne brua skapte naturligvis problemer for fløtinga av tømmeret fra Mjøsvassdraget. Fra midten av september og utover, etter at jernbaneforbindelsen over Vorma var reetablert, ble det derfor lagd en åpning i den provisoriske brua for tømmeret. Dete fotografiet viser ei traktformet lense der man hadde forsøkt å lede noe av fløtringstømmeret under den provisoriske brua.

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet

I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er dette motivet kommentert med teksten «Minne pongtongbru under ombygn.». At det ble nødvendig med ei provisorisk bru her skyldtes skader den store Minnesundbrua ble påført i forbindelse med krigsutbruddet i 1940. I påvente av at brua ble reparert ble det bygd ei midlertidig bru av tre ved sida av den skadde brua, slik at noe av vegtrafikken kunne gå sin gang og slik at togpassasjerene på Dovrebanen kunne gå mellom ventende tog på Minnesund stasjon og på Langset-sida av vassdraget. Denne brua skapte naturligvis problemer for fløtinga av tømmeret fra Mjøsvassdraget. Fra midten av september og utover, etter at jernbaneforbindelsen over Vorma var reetablert, ble det derfor lagd en åpning i den provisoriske brua for tømmeret. Dete fotografiet viser ei traktformet lense der man hadde forsøkt å lede noe av fløtringstømmeret under den provisoriske brua.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Stokkenes posisjon på vannspeilet begrenses på den ene sida, litt til høyre for midten av dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn tilsynelatende i ferd med å forlate flåtegangen i en robåt. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Stokkenes posisjon på vannspeilet begrenses på den ene sida, litt til høyre for midten av dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp. En kommentar i Glomma fellesdfløtingsforenings fotoarkiv tyder på at dette fotografiet kan være tatt på et tidspunkt da det oppsto et lensebrudd,

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet, som befant seg bak fotografen. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet. Karene hadde en robåt som de kunne ta seg inn til land med, Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Tømmertillegg på innsjøen Nugguren i Brandval ved Kongsvinge

Tømmertillegg på innsjøen Nugguren i Brandval ved Kongsvinger våren 1938. Her ble tømmeret lagt i såkalte flakvelter. Dette var en vanlig måte å levere tømmeret på der det var store isflater. Flakveltene besto av flak, floer eller lag av tømmerstokker som var lagt tett inntil hverandre, vinkelrett på et par underlagsstokker, som skulle sørge for litt luft mellom isen og tømmeret. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at stokkene ble lett tilgjengelige og godt synlige for tømmermålerne, som skulle ta diametermål, registrere lengder og definere trekk for eventuelle feil, som krumninger eller råte. Men det var også en viss risiko knyttet til dette. Ble tømmeret lagt ut på forholdsvis tynn is tidig på vinteren, fikk stokkene gjerne for dårlig tørk. Tyngden av tømmeret og snøen kunne nemlig klemme virket ned, og stundom kom det overvann som fikk stokkene til å fryse inn i isen. Følgelig var det en regel at utlegging av flakvelter ikke skulle skje før 1. februar. Da dette fotografiet ble tatt hadde våren kommet og flakveltene lå omgitt av vann. For leverandørens del får vi håpe at tømmermålerne hadde vært på Nugguren og gjort jobben sin. Hvis ikke, risikerte skogeieren å tape verdier.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av fløterne arbeidet fra ei bru over renna, mellom flåtegangene. Der sto det også to dresskledde menn, antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaring. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner ut i Mjøsas nordende. Dette fotografiet ble tatt i 1952, fra vestsida av vassdraget (Vingnes). Ved Lillehammer lense ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalsbygdene samlet, sortert og buntet («soppet» eller «moset») med sikte på videre buksering over Mjøsa. Her måtte det tømmeret som skulle til bedrifter i Mjøs-området skilles fra det som skulle videre nedover i Vorma og Glomma. Neste mulighet for sortering etter kjøpermerker var ved Fetsund lenser på Nedre Romerike. Dette fotografiet er tatt mot den nedre delen av anlegget. Vi ser motorhuset og «soppemaskinen» (bunteanlegget) midt i bildet. Tømmeret drev langsomt med strømmen mot denne delen av anlegget, som besto av et basseng som hadde stålbruer med hev- og senkbare stålarmer i ytterendene. Når tømmeret drev inn i det nevnte bassenget måtte armene på den nedre, faste brua være senket. Når tømmermengenden i bassenget var høvelig for en bunt (ei «soppe») ble også beina på den øvre brua senket. Denne brua gikk på skinner på flåtegangene på langsidene, og den kunne beveges ved hjelp av en motorisert visj. Ved å kjøre den øvre brua mot den nedre presset man ihop det tømmeret som lå i bassenget og slo et par vaierbind rundt det som da ble en bunt (ei «soppe»). Deretter hevet man armene på den nedre brua, slik at bunten fløt ut med strømmen og kunne fortøyes nedenfor lensa i påvente av at en av Glomma fellesfløtingsforenings slepebåter kom og hentet det. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense. I lia i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi den søndre delen av Lillehammer by, der kirka på dette tidspunktet raget over den øvrige bebyggelsen. Til høyre ser vi Vingnesbrua, som på dette tidspunktet var vegforbindelsen på tvers av vassdraget.

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner

Lillehammer lense, som lå der hvor Gudbrandsdalslågen munner ut i Mjøsas nordende. Dette fotografiet ble tatt i 1952, fra vestsida av vassdraget (Vingnes). Ved Lillehammer lense ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalsbygdene samlet, sortert og buntet («soppet» eller «moset») med sikte på videre buksering over Mjøsa. Her måtte det tømmeret som skulle til bedrifter i Mjøs-området skilles fra det som skulle videre nedover i Vorma og Glomma. Neste mulighet for sortering etter kjøpermerker var ved Fetsund lenser på Nedre Romerike. Dette fotografiet er tatt mot den øvre delen av anlegget. Her ble tømmeret sortert, tilsynelatende i et vifteformet anlegg, der tømmerkjøpende bedrifter i Mjølsregionen hadde sine egne «lommer», mens det tømmeret som skulle videre sørover kunne buntes sams, for det skulle løsfløtes igjen fra Minnesund og sørover. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense. I lia i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi den nordre delen av Lillehammer by, der kirka (til høyre i bildet) på dette tidspunktet raget over den øvrige bebyggelsen. Til venstre, nede ved stranlinja, ser vi deler av bygningskomplekset til Mesna Træsliperi & Kartonfabrik, til hverdags bare kalt «Kartongen», i nyere tid kjernen i kjøpesenteret Strandtorget. Litt høyere oppe i den bratte lia skimter vi Lillehammer UIdvarefabrik. Ovenfor byen ser vi landbrukseiendommen Lysgård, da dette bildet ble tatt vanligvis omtalt som «Ljøsgard», med en ovenforliggende hoppbakke. I dette området ble det reist et gigantisk vintersportsanlegg til OL 1994.

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gud

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa) ble samlet, sortert og buntet («soppet»). Tømmer som skulle til kjøpere i mjøsregionen (i 1952 Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik) måtte soreteres fra det øvrige, som kunne buntes usortert for videre fløting nedover Vorma og Glomma mot neste lenseanlegg, ved Fetsund i Akershus. Dette fotografiet ser ut til å være tatt ved en vifteformet del av anlegget, mot Vingneslandet. En lensearbeider var på veg over brua i overenden av denne delen av lensa da fotografiet ble tatt. I 1952 var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.