79 results in DigitaltMuseum:

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Da dette fotografiet ble tatt sto en mann, ingeniør Mohn, på flåten apparatet var montert på. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Dette er en montasje av tre bilder - hentet fra et av Glomma fellesfløtingsforenings album, der man, i mangel av vidvinkelobjektiv, hadde forsøkt å montere tre fotografier, tatt med korte intervaller, ved sida av hverandre.

Påstikkingsarbeid ved tømmerløpet i Løpsjødammen i elva Sønd

Påstikkingsarbeid ved tømmerløpet i Løpsjødammen i elva Søndre Rena, fem-seks kilometer øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen. Vi ser en mann som arbeidet med hake i strandsona langs den vestre damarmen. I bakgrunnen skimter vi en varpebåt ved ei lense som antakelig ble brukt under «sluttrensken». På dette stedet fikk Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap i 1969-70 bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. Denne oppstuvinga av vann fra ovenforliggende vassdrag skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Fløtere. Varpebåt i bakgrunnen. Renaelva.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Dette var et traktformet flytende stengsel som skulle lede fløtingsvirket inn mot ei renne som var sprengt inn i fjellet ved siden av kraftverksdammen, slik at det kunne passere anlegget uskadd. I forgrunnen ser vi en lensearbeider med fløterhake som forsøker å manøvrere en tømmerbunt - «moset» slipvirke (lavkvalitetsstømmer som skulle til papirindustrien). Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Dette fotografiet ble åpenbart tatt i en periode da vindretningen var slik at tømmeret ble fløtet i moser helt ned til kraftverksdammen. Innløpet til tømmerrenna befant seg under det «svevende» huset til venstre i bakgrunnen. Hytta på bergskrenten ovenfor var kvilebrakka til lensearbeiderne.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (Nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. Her ser vi fire menn i arbeid, tre på den gangbanen fotografen sto på og en på motstående side. Den nærmeste mannen var i ferd med å bunte en vaier, de tre andre sto med langskaftete fløterhaker og forsøkte å styre stokker stømdraget førte mot den cirka 700 meter lange tømmerrenna riktig inn i denne passasjen. Poenget med denne renna var å få fløtingsvirket uskadd forbi kraftverksdammen med minst mulig vannforbruk. Vannføringa i renna ble regulert i takt med tilsiget av vann til dammen, via en inntaksskuff. Dette var en klaff nede i vannet, som kunne heves og senkes fra et maskinhus på en diger betongportal som var bygd over innløpet til renna. På dette fotografiet ser vi ikke maskinhuset, men de støpte vertikale pilarene i portalen. Denne renna ble bygd av selskapet som i perioden 1917-1924 fikk reist Mørkfoss-Solbergfoss kraftstasjon. Den var om lag 700 meter lang, hvorav de 400 øverste gikk i fjelltunnel med et fall på 1:60 og hvor strømhastigheten i vannet på rennebotnen skulle være 6-7 meter i sekundet. Lengre nede gikk tømmerrenna i friluft, og på den aller nederste strekningen (120 meter) var fallet 1:10. Der ble strømhastigheten kalkulert til 10 meter i sekundet. Vannet var en viktig ressurs for kraftselskapet som produserte elektrisk energi ved Solbergfossen. Fløterne hadde derfor ikke lov å bruke mer enn 15 kubikkmeter i sekundet i tømmerrenna. Den kunne ta 12 000 tømmerstokker i timen om den ble matet effektivt. Se ellers fanen «opplysninger».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Dette var ei traktformet ledelense, et flytende stengsel, som skulle lede fløtingstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget inn mot ei tømmerrenne som skulle føre det uskadd forbi dammen med minst mulig vannforbruk. Lensearmene på denne lensa var lagd som flåteganger, der lensearbeiderne kunne gå med langskaftete fløterhaker og justere flytvinkelen på tømmerstokkene, slik at de ikke kom på tverke inn i renna. Dette fotografiet er tatt på tvers av påstikkingslensa. Vi ser en lensearbeider som sto og dro i tømmeret mens en arbeidskamerat fulgte interessert med. Bakenfor skimter vi en del vaierbunter - såkalte «grimer». Dette var bindsel som ble brukt under bunting - «mosing» - av tømmer ved lenseanlegget på Fetsund i nordenden av innsjøen Øyeren. Derfra ble «mosene» buksert i digre slep sørover til Sleppetange, der Nedre Glomma renner ut av Øyeren. Der ble grimene vanligvis løsnet fra mosene, slik at enkeltstokkene igjen fikk flyte fritt, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Under visse vindforhold valgte man stundom å utsette løsninga av grimene til tømmeret nådde påstikkingslensa. Vaierbuntene som lå på påstikkingslensa hadde antakelig sist vært brukt under slike forhold, og skulle etter hvert transporteres tilbake til Fetsund for gjenbruk. Tømmerrenna ble bygd av selskapet som i perioden 1917-1924 fikk reist Mørkfoss-Solbergfoss kraftstasjon. Den var om lag 700 meter lang, hvorav de 400 øverste gikk i fjelltunnel med et fall på 1:60 og hvor strømhastigheten i vannet på rennebotnen skulle være 6-7 meter i sekundet. Lengre nede gikk tømmerrenna i friluft, og på den aller nederste strekningen (120 meter) var fallet 1:10. Der ble strømhastigheten kalkulert til 10 meter i sekundet. Vannet var en viktig ressurs for kraftselskapet som produserte elektrisk energi ved Solbergfossen. Fløterne hadde derfor ikke lov å bruke mer enn 15 kubikkmeter vann per sekund i tømmerrenna. Den kunne ta 12 000 tømmerstokker i timen om den ble matet effektivt. Se ellers fanen «opplysninger».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. I forgrunnen sto det to barn, en gutt og ei jente. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma.

Fra påstikkingslensa til tømmerrenna ved kraftverksdammen i

Fra påstikkingslensa til tømmerrenna ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. I forgrunnen satt to barn, en gutt og ei jente, på knærne på lensa med blikket vendt ned i vannet. I bakgrunnen skimter vi lensearbeidere med langskaftete fløterhaker framfor «inntaksskuffen» til tømmerrenna. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma.

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Da dette fotografiet ble tatt sto to menn, Kristoffer Mørch og W. Olsen, i samtale ved rekkverket i enden av flåten. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring.

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Fotografiet viser fem menn, hvorav en satt med ryggen mot fotografen og var delvis skjult, avbildet ved et lite hus som sto på pongtonger. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Mennene på bildet skal være (fra venstre): W. Olsen, ukjent, Mohn.

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, sommeren 1984. Under dette arbeidet skulle tømmerstokker som hadde strandet langs elvebreddene eller ved steinskjær og på grusører ute i elveløpet hakes ut i det strømmende vannet igjen. Fotografiet er tatt fra dambrua ved den østre elvebredden på et tidspunkt da det var svært liten vannføring under fossen. Dette kunne skape problemer for tømmerfløterne, for når det var lite vann i elveløpet hadde stokkene lett for å sette seg fast på oppstikkende bergnabber og steinører. Her ser vi ikke noe gjenliggende tømmer. Fotografiet er antakelig tatt etter at man hadde «spylt vekk» mye av tømmeret ved å åpne opp dammen noen minutter (jfr. SJF.1994-00475 - SJF.1994-00480), slik at oppdriften og strømmen førte det videre nedover i elveløpet.

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1909-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Bildet er tatt fra en plattform på den vestvendte veggen i inntaksbassenget, der det for øvrig var flere bunnluker som kunne åpnes når det var behov for å spyle vekk grus, sand og mudder som elva hadde ført med seg. Framfor lukene var det grinder som skulle fange opp tømmer.

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografer

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografert fra vestre elvebredd, antakelig fra elvekraftverket som ble bygd ved denne fossen i perioden 1909-1910. Tjuvholmen (til høyre på dette bildet) deler elva i to løp. I forgrunnen til venstre ser vi ned på en avsats langs det vestre elveløpet der det var nedgravd to grove, drøyt 400 meter lange betongrør med diameter på 3,6 og 4 meter som første vann til turbinene i kraftstasjonen. Det første ble støpt i 1909, det andre i 1916. Rørene var nedgravde for å redusere faren for isdannelser vinterstid. Ved enden av den nevnte avsatsen skimter vi den vestre veggen i inntaksbassenget, med to lukehus på damkrona. Øst for inntaksbassenget var det en 312 meter lang betongstøpt overløpsdam. Fløtingstømmeret skulle helst gå i den østre delen av det steinete elveløpet, for der var det djupest og dermed mindre fare for at tømmeret satte seg fast. På dette fotografiet kan vi skimte hvordan det likevel hadde bygd seg opp en lang, smal haug ved delet mellom de to løpene, fra Tjuvholmen og oppover mot overfallsdammen. Dette tømmeret ble det en arbeidskrevende og farefull oppgave for fløterne å løsne, slik at stokkene kunne flyte videre nedover vassdraget.

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her de

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her deler elva seg i to løp, ett på hver side av Tjuvholmen. Dette fotografiet er tatt fra den vestre elvebredden i 1939. 30 år tidligere ble det bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle stuve opp vann øverst i denne fossen. Fløtingstømmeret ble forsøkt ledet mot det østre løpet, hvor elva var djupest; noe som reduserte faren for at stokkene skulle hekte seg fast og hope seg opp i digre hauger. På dette fotografiet ser vi hvordan det likevel hadde bygd seg opp en lang, smal haug ved delet mellom de to løpene, fra Tjuvholmen og oppover mot overfallsdammen. Også ved elvebredden i forgrunnen lå det en tømmerhaug. For fløterne ble det en arbeidskrevende og farefull oppgave for fløterne å rive disse haugene, stokk for stokk, slik at fløtingsvirket kunne flyte videre med strømmen nedover vassdraget.

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1908-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Ved sida av lukehuset var det et damløp, under ei bru, der det da dette bildet ble tatt sto en mann som antakelig forsøkte å fjerne drivved ved hjelp av en langskaftet fløterhake. I sjølve fossen, til venstre i bildet, ser vi hvordan det hadde bygd seg opp en lang, smal tømmerhaug i den grunne, steinete delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen.

Flyfotografi av Lutufallet kraftverk i Trysilelva (Klara), f

Flyfotografi av Lutufallet kraftverk i Trysilelva (Klara), fotografert sørfra, altså i motstrøms retning, sommeren 1985. Dette kraftverket ligger ved Lutnes i Søre Trysil, bare en drøy kilometer fra det stedet der vassdraget renner over på svensk side av riksgrensa. Lutufallet kraftverk ble satt i drift 1964. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 14 meter. På vestsida av vassdraget ser vi Elvdalsvegen. Sidevegen over damkrona heter Borveggvegen.

Tømmervaser i vannet ved Skjefstadfossen i Glomma, Elverum,

Tømmervaser i vannet ved Skjefstadfossen i Glomma, Elverum, Hedmark. Fotografiet ble tatt fra østre elvebredd våren 1919. I forgrunnen gikk elva kvitskummende og stor etter å ha passert den 310 meter lange terskeldammen, som skulle stuve opp vann til elvekraftverket, som lå ved den vestre elvebredden. Det mest iøynefallende på dette bildet er den lange tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i den grunne, steinete midtre delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen. Da dette fotografiet ble tatt var haugen i ferd med å nå opp til dammen. Til høyre i bildet ser vi den vestre delen av dammen, der det var et lukehus. Turbinrøret gikk langs vestre elvebredd, mor kraftstasjonen, som ligger sentralt i bildet.

Den gamle nåledammen som var bygd ved utløpet av innsjøen Ol

Den gamle nåledammen som var bygd ved utløpet av innsjøen Olstappen for å regulere vannføringa i den nedenforliggende delen av Vinstravassdraget. Fotografiet ble tatt i mai 1955, mens dammen ennå var delvis dekt av is og snø. Året før var reist en ny kraftverksdam med tømmerløp av betong cirka 100 meter lengre framme. Dette anlegget ses i bakgrunnen på bildet.

Tømmerrenne forbi kraftverksdam. Klara, Sverige,

Tømmerrenne forbi kraftverksdam. Klara, Sverige,

Inntak til tømmerrennene forbi Evenstad kraftverk i Nidelva,

Inntak til tømmerrennene forbi Evenstad kraftverk i Nidelva, Froland, Agder. Person. Fløting forbi E-veksdammen. Evenstaddammen i Arendalsvassdraget 30/8 1970.

Inntak til tømmerrennene forbi Evenstad Kraftverk. Fløter me

Inntak til tømmerrennene forbi Evenstad Kraftverk. Fløter med hake. Fløting forbi E-veksdammen i Nidelva. Evenstad, Froland, Agder. Evenstaddammen i Arendalsvassdraget 30/8 1970.