754 results in DigitaltMuseum:

Tømmerfløting ved Melkefoss, Pasvikvassdraget.

Tømmerfløting ved Melkefoss, Pasvikvassdraget.

Tømmerfløting i Øvre Pasvik. Flere personer arbeider i båter

Tømmerfløting i Øvre Pasvik. Flere personer arbeider i båter.

Bildet er fra tømmerfløtingen i Pasvikelven. Noen personer a

Bildet er fra tømmerfløtingen i Pasvikelven. Noen personer arbeider med flåten, med tre båter i nærheten. Før krigen.

Direksjonen (styret) i Glomma fellesfløtingsforening, fotogr

Direksjonen (styret) i Glomma fellesfløtingsforening, fotografert under befaring i 1938. Da dette fotografiet ble tatt var ekskursjonsdeltakerne på veg om om bord i en båt via en tømmerbunt. Herrene var kledd i hatter og frakker mens mannskapet på båten var mer arbeidskledde. Fartøyet kan ha vært «Gamle Rauma». Da dette fotografiet ble innregistrert i Norsk Skogbruksmuseums database ble det antydet at bildet kunne være fra Vammasjøen i Nedre Glomma. Avstanden til land på den andre sida var imidlertid påfallende stor, så fotografiet kan også være fra Øyeren. I 1938 besto direksjonen i Glomma fellesfløtingsforening av diplomingeniør Hans Th. Kiær (formann), overingeniør Axel C. Andersen, direktør Eilif Bang, tømmersjef Tryggve Eng, disponent Richard Furuholmen, brukseier Hans Høibraaten, skogeier Sverre Moss, direktør Nils E. Opsahl og skogeier Kaare Sjølie. Flere av disse er sannsynligvis med på bildet, sammen med mannskapet på båten.

Christiania Tømmerdirektions slepebåter D/S Rauma, D/S Glomm

Christiania Tømmerdirektions slepebåter D/S Rauma, D/S Glommen og D/S Øieren, fotografert på lang distanse på innsjøen Øyeren.

Motorsnekke - klinkbygd, motordrevet trebåt - som antakelig

Motorsnekke - klinkbygd, motordrevet trebåt - som antakelig ble brukt som inspeksjonsbåt under tømmerfløtinga på Storsjøen i Rendalen. Bildet skal være tatt fra koieanlegget ved Sjømoen, i den søndre enden av innsjøen.

Tømmerfløteren og båtbyggeren Simen Olsen Hårdnes (1886-1977

Tømmerfløteren og båtbyggeren Simen Olsen Hårdnes (1886-1977) fra Alvdal, fotografert i en robåt på Glåma. Da dette fotografiet ble tatt var Hårdnes en mann i slutten av 1940-åra. Han satt med årene i hendene, kledd i busserull og med en hatt på hodet. Et intervju med Hårdnes er gjengitt under fanen «Opplysninger». Norsk skogmuseum har en båt han har bygd - jfr. SJF.00829.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Stokkenes posisjon på vannspeilet begrenses på den ene sida, litt til høyre for midten av dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn tilsynelatende i ferd med å forlate flåtegangen i en robåt. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Landrensk langs Øyerens strender sommeren 1933. Sentralt i b

Landrensk langs Øyerens strender sommeren 1933. Sentralt i bildet ser vi to robåter, den ene helt inne i strandsona, den andre et steinkast lengre ute. I akterendene på begge båtene var det festet ei lense som besto av sammenkjedete tømmerstokker, og som, fordi begge båtene beveget seg langsomt i samme retning (mot venstre i bildet) lå som en diger U på vannspeilet. Dette flytende stengselet skulle brukes til å fange opp de tømmerstokkene som lå og fløt langs strendene. I den nærmste båten sto det to karer. Den ene staket fram båten, den andre brukte en fløterhake til å trekke tømmerstokker over på den i den sida av båten der de ville bli fanget opp av lensa. Til venstre i forgrunnen ser vi en fløter som gikk i den grunne strandsona med en hake og skjøv stokker utover, også det med henblikk på at de kunne fanges opp av lensa uten at den innerste båten måtte gå så nært land at den gikk på grunn. Når det ble mye tømmer i lensa ble sannsynligvis de ytterendene som her var forankret i båtenes akterender kjedet sammen, slik at det oppsto en såkalt ringbom, som kunne bukseres mot Øyerens utløp ved Sleppetangen ved hjelp av en motordrevet båt.

«Lerken» - en liten, antakelig dampdreven båt som ble brukt

«Lerken» - en liten, antakelig dampdreven båt som ble brukt på Børtervannet i Enebakk. Dette fotografiet er tatt i motlys, antakelig på kveldstid, så båten framtrer derfor nørmest som en silhuett mot den blanke vannflata. Det satt to menn i akternenden av «Lerken» og en ved sida av dampkjelen. Det kom grå røyk ut fra skorsteinen. Omkring vannet vokste det barskog.

D/S Minge, en slepebåt som ble bygd ved Glommen mek. Verkste

D/S Minge, en slepebåt som ble bygd ved Glommen mek. Verksted i Fredrikstad i 1910. Denne båten ble brukt som tømmerslepebåt på Mingevann og Isnesfjorden i Glommas vestre løp fram til 1961. Dette bildet er tatt mot styrbord side.

Tømmerfløtere i Skogfossen.

Tømmerfløtere i Skogfossen.

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 i motstrøms retning, altså med kameraet vendt nordover mot Hovemoen og Balberg. I forgrunnen ser vi tre fløtere med haker i hendene. De gikk på flåteganger og forsøkte antakelig å beveget stokkene mot nedenforliggende sorterings- og buntingsanlegg. Flåtegangene lå an mot rekker av pæler som var drevet ned i mudderet i elvebotnen. Litt høyere oppe i elveløpet skimter vi også en robåt og to såkalte riarkar - steinfylte tømmerkister med en skrå midtåser som ovenforliggende tømmeret skulle skli over uten å rive istykker karet om presset ble for stort. Da dette fotografiet ble tatt var det forholdsvis lite tømmer på veg inn i lenseanlegget, og dermed minimal fare for ødeleggende press på konstruksjonene. I 1937 var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Kjøperne av fløtingstømmer i Mjøsregionen var på dette tidspunktet Mesna Træsliperi og Kartonfabrik, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Brøttum Sag & Høvleri, Moelven Cellulosefabrik, Gjøvik Bruk, Toten Cellulosefabrik og Berger Langmoen. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Inspeksjonsbåten till fløtersjefen på Storsjøen, fotografert

Inspeksjonsbåten till fløtersjefen på Storsjøen, fotografert ved ei steinfylt tømmerkiste, ved Buruvika på innsjøens østside våren 1960. Dette var en klinkbygd trebåt hvor den fremre delen var overbygd mens den bakre delen var åpen.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Ø

Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i et slep som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når et slikt slep kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble slepet ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok et slep av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Lensene strammes i forbindelse med lenselegging i Glomma. Fr

Lensene strammes i forbindelse med lenselegging i Glomma. Fra Strandfossen, Elverum, Hedmark. Tre menn i båt.