DigitaltMuseum

Båt

Spiss i begge ender. Kjøl og tre bordganger. Innvendig esinglist og utvendig fenderlist, begge med fire langsgående pyntespor, og med en topplist som dekker både dem og øverste bordgang. Åtte spant pluss et lite spant foran og akter mot stevnene. Liten mastefot bak 4. spant forfra og med mastehull i midttofta over foten. Langsgående innvendig list på hver side av båten fra første til siste spant til å legge løse tofter på. En langsgående tilje fra 1. til 7. spant, med et bord lagt inntil på hver side fra 4. til 7. spant. Ett spenntak for roing. Denne tiljen kunne reises og brukes som seil mot ei åre som mast. En tilje foran denne lange og to bak den mellom spantene. Disse antas å være sekundære (fra startbåt-tiden). Fast midttofte med mastehull, en løs tofte foran og bak denne. Et par keiper foran midttofta og et par tollepinneklamper bak midttofta. Disse er festet i topplista med matallbånd. Ett årepar med brede blad samt lærbeskyttelse, Fortøyningskjetting foran.

Båt

Spiss i begge ender. Tre bordganger i bunnen, to på hver side, totalt syv bordganger. Kjølen er lagt utenpå den midtre bordgangen i bunnen. Åtte spant pluss et tverrband i hver ende mot stevnene. Indre esing med fire langsgående pyntespor. Fenderlister på hver side. En list lagt oppå esingen i en del av båtens lengde. Til denne er det festet et par keiper foran og et par tolleklamper med tollepinner bak. Alle fire er festet med metallband. To innvendige lister på hver side av båten mellom 1. og 3. spant og mellom 4. og 5. spant. Brukt til å legge løse tofter på. En liten mastefot bak 4. spant. Tofter og årer er borte.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget. Med merke som har tilhørt H. Amundrud.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget. Med merke som har tilhørt Holmen-Hellefos A/S.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget. Med merke som har tilhørt Gulskogen Tømmer A/S.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget. Med merke som har tilhørt Norske Statsbaner, NSB.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med merke som har tilhørt Vikersund sag og høvl (Holmens Brug).

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget. Med merke som har tilhørt Krogstad Cellulosefabrik.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med et sirkelmerke i tillegg til tallene "272" speilvendt på baksiden av øksehodet.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med merke som har tilhørt Hotvedt dampsag i Drammen.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med merke som har tilhørt Lumber Innlegg A/S.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med merke som har tilhørt Henry Johansen Lumber Co A/S (Anders Børresen).

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med merke som har tilhørt Standard Baatbyggeri A/S i Drammen.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med merke som har tilhørt Hofsfos Tresliberi.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med merke som har tilhørt Hurum fabrikker A/S. Merket er formet som en bjelle.

Merkeøks

Merkeøks som har vært i bruk i Drammensvassdraget v/Skugsnes. Med merke som har tilhørt Henry Johansen Ltd. Merket er formet som en trapp.

Skogfoss 1925 [Oljemaleri]

Mellomstort oljemaleri på lerret. Maleriet er spent opp på en ramme i tre. Rammen er malt brun og gull.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

To godt voksne menn poserer for fotografen ved Søre Imssjøen, lengst øst i Ringebu kommune en kald høst- eller vårdag i 1939. Søre Imssjøen ligger 616 meter over havet og har et vannspeil med snaut en halv kvadratkilometers grunnflate. Fra nordenden av denne sjøen er det en 200-300 meter lang elvestrekning til Nordre Imsjø, som ligger om lag tre meter høyere og har mer enn dobbelt så stort vannspeil, Fløtinga på Imsa startet vanligvis ved Imsdammen, men enkelte år skal det også blitt fløtet på de to sjøene. I vannet bak de to mennene ser vi ei rekke av påler - duc d'amber - som var anleggspunkter for ei lense som antakelig ble brukt til å samle det tømmeret som etter hvert skulle fløtes nedover Imsa. I bakgrunnen, i vika i sørenden av sjøen, skimter vi Tujordsbua. I de snødekte liene ned mot sjøen vokste det glissen granskog. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03525 er høyre del.