26 results in DigitaltMuseum:

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fo

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fotografiet viser hvordan tømmeret i løpet av foregående vinter var lagt opp i lave velter tett ved elvebredden. Her hadde veltene bare et par floer med mellomliggende strøstokker, som skulle skape muligheter for lufting og forsiktig tørk av fløtingsvirket. Når vannstanden i elva høvde for fløting, rullet fløterne stokkene ut i elveløpet med haker som arbeidsredskap. Agåa er er om lag 14,5 kilometer lang. Vassdraget kommer fra Agsjøen og renner først nordvestover, før den dreier mot sørvest og faller ut den noe større elva Jømna, som renner sørover mot Glomma. I Agåa var det fire fløtingsdammer. Øverst lå Agsjødammen, deretter fulgte Lensmannsdammen, Nøtåsdammen og Bjørnslettdammen. Her, ved Lensmannsdammen, var det skogshusvær ved den ene elvebredden (til venstre på dette fotografiet).

Tre menn, Torstein Storbæk (1922-2001), Kollbjørn Åbråten (1

Tre menn, Torstein Storbæk (1922-2001), Kollbjørn Åbråten (1922-2012) og en tredjemann som vi foreløpig ikke kjenner identiteten til, fotografert da de kom gående fra velteplassen ved Storfløtdammen i Gaukåa. Denne dammen ligger der det nevnte vassdraget renner ut av Storfløyta, et våtmarksområde øst for Remmenvanghøgda i Stange almenning. Bildet ble tatt en seinvinterdag i 1961, mens landskapet ennå var snødekt. Bak de tre karene skimter vi en snøpakket velteplass med såkalte flakvelter. Disse veltene består av floer, tømmerstokker som er lagt parallelt og tett inntil hverandre, vinkelrett på et par strøstokker, som skulle løfte tømmeret litt opp fra snøflata, slik at det ble liggende luftig og fikk en forsiktig tørk framover ettervinteren og våren. Tillagt på denne måten var tømmeret lett tilgjengelig for tømmermålerne som skulle taksere det - stokk for stokk. Når snøen og isen smeltet og dammen ble stengt, steg vannspeilet på Storfløyta, og tømmeret ville etter hvert flyte mot Storfløtdammen. Der ble det sluppet gjennom damløpet og ned i den nedenforliggende delen av åa, hvor vann fra dammen skulle få stokkene til å flyte over steinører og andre hindringer i elveløpet. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi ei li der det var foretatt flatehogst, en praksis som ble vanlig i Norge etter 2. verdenskrig. Noen få gamle furuer var gjensatt som frøtrær.

To tømmerfløtere, fotografert er tatt under utislagsarbeid v

To tømmerfløtere, fotografert er tatt under utislagsarbeid våren 1969. Åstavassdraget har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Fotografiet, som er tatt i mai måned. I løpet av foregående vinter var tømmer fra driftene i allmenningsskogen kjørt fram til vassdraget og lagt i strøvelter. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet s

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet stokkene fra ei tømmervelte ved Åstholmen i Vang allmenning ut i den flomstore elva Åsta. Fotografiet er tatt i mai 1969. Åstavassdraget har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. I løpet av foregående vinter var tømmer fra driftene i allmenningsskogen kjørt fram til vassdraget og lagt i strøvelter. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Strøvelter ved elva Åsta, nærmere bestemt ved Åstholmen i Va

Strøvelter ved elva Åsta, nærmere bestemt ved Åstholmen i Vang allmenning. Fotografiet er tatt i mai 1969. Åstavassdraget har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. I løpet av foregående vinter var tømmer fra driftene i allmenningsskogen kjørt fram til vassdraget og lagt i strøvelter. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag fra tømmervelte ved Åstavassdraget, som har sine kil

Utislag fra tømmervelte ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gangen lå i Vang kommune, men bare et par kilometer fra kommunegrensa mot Åmot ved Djuposet. Det er rimelig å anta at tømmeret på fotografiet er avvirket i Vang allmenning. Fotografiet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan fløtingsvirket var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan en av fløterne trakk tømmerstokker mot den strie vannstrømmen i elveløpet. Mannen var kledd i vadmelsbukser og dongerijakke. På hodet hadde han ei svart skjoldlue. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959, da det var høykonjunktur i skogbruket, var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gangen lå i Vang kommune, men bare et par kilometer fra kommunegrensa mot Åmot ved Djuposet. Det er rimelig å anta at tømmeret på fotografiet er avvirket i Vang allmenning. Fotografiet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan fløtingsvirket var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere trakk en av strøtokkene som hadde bidratt til lufting mellom de tette tømmerfloene mot elveløpet. Her arbeidet karene arbeidet med maskinbarket virke. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959, da det var høykonjunktur i skogbruket, var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gangen lå i Vang kommune, men bare et par kilometer fra kommunegrensa mot Åmot ved Djuposet. Det er rimelig å anta at tømmeret på fotografiet er avvirket i Vang allmenning. Fotografiet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan fløtingsvirket var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere trakk en av strøtokkene som hadde bidratt til lufting mellom de tette tømmerfloene mot elveløpet. Her kan det se ut til at karene arbeidet med maskinbarket virke. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gangen lå i Vang kommune, men bare et par kilometer fra kommunegrensa mot Åmot ved Djuposet. Det er rimelig å anta at tømmeret på fotografiet er avvirket i Vang allmenning. Fotografiet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan fløtingsvirket var lagt i strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere trakk en av strøtokkene som hadde bidratt til lufting mellom de tette tømmerfloene mot elveløpet. Her kan det se ut til at karene arbeidet med maskinbarket virke. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959, da det var høykonjunktur i skogbruket, var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4 827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet s

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet stokker fra ei tømmervelte ved Åstholmen i Vang allmenning ut i den flomstore elva Åsta. Arbeidet ble utført ved hjelp av fløterhaker. Fotografiet er tatt i mai 1969. Åstavassdraget har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. I løpet av foregående vinter var tømmer fra driftene i allmenningsskogen kjørt fram til vassdraget og lagt i strøvelter. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet s

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet stokker fra ei tømmervelte ved Åstholmen i Vang allmenning ut i den flomstore elva Åsta. Fotografiet er tatt i mai 1969. Åstavassdraget har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. I løpet av foregående vinter var tømmer fra driftene i allmenningsskogen kjørt fram til vassdraget og lagt i strøvelter. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet s

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet stokker fra ei tømmervelte ved Åstholmen i Vang allmenning ut i den flomstore elva Åsta. Arbeidet ble utført ved hjelp av fløterhaker. Fotografiet er tatt i mai 1969. Åstavassdraget har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. I løpet av foregående vinter var tømmer fra driftene i allmenningsskogen kjørt fram til vassdraget og lagt i strøvelter. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet s

To arbeidskledde tømmerfløtere, fotografert mens de rullet stokker fra ei tømmervelte ved Åstholmen i Vang allmenning ut i den flomstore elva Åsta. Arbeidet ble utført ved hjelp av fløterhaker. Fotografiet er tatt i mai 1969. Åstavassdraget har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. I løpet av foregående vinter var tømmer fra driftene i allmenningsskogen kjørt fram til vassdraget og lagt i strøvelter. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gangen lå i Vang kommune, men bare et par kilometer fra kommunegrensa mot Åmot ved Djuposet. Det er rimelig å anta at tømmeret på fotografiet er avvirket i Vang allmenning. Fotografiet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan fløtingsvirket ble rullet ut i de flomstore vassdrget fra strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan fire fløtere rullet stokker fra de tettlagte tømmerfloene på strøstokkene slik at de trillet mot elvebredden. Her kan det se ut til at karene arbeidet med maskinbarket virke. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine ki

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget, som har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gangen lå i Vang kommune, men bare et par kilometer fra kommunegrensa mot Åmot ved Djuposet. Det er rimelig å anta at tømmeret på fotografiet er avvirket i Vang allmenning. Fotografiet, som er tatt i mai måned i 1969, viser hvordan fløtingsvirket ble rullet ut i de flomstore vassdrget fra strøvelter i elveskråningene. I slike velter lå stokkene lagvis, med tettlagte floer av tømmer parallelt med strømretningen, og med enkelte strøstokker på tvers mellom hver slik flo. Poenget var at virket skulle få lufting, og dermed noe redusert fuktighetsinnhold og økt flyteevne, før fløtinga. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere rullet stokker fra de tettlagte tømmerfloene på strøstokkene slik at de trillet mot elvebredden. Her kan det se ut til at karene arbeidet med maskinbarket virke. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget. Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i

Utislag fra tømmervelter ved Åstavassdraget. Ved Åstholmen i elva Åsta, Vang, Hedmark. Åstdalen. Åstadalen.