352 results in DigitaltMuseum:

To tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt

To tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt seg fast på den såkalte Jutulbrua, en del steinsskjær som i lavvannsperioder sperret passasjen for fløtingsvirket i elva. Denne lokaliteten lå 3-4 kilometer nedenfor Solbergfoss kraftverk.

Tre tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt

Tre tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt seg fast på den såkalte Jutulbrua, en del steinsskjær som i lavvannsperioder sperret passasjen for fløtingsvirket i elva. Denne lokaliteten lå 3-4 kilometer nedenfor Solbergfoss kraftverk.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi seks fløtere i arbeid med haker ved en diger tømmerhaug, I bakgrunnen ser vi en diger nåledam, se såkalt fermettedam. Dammen var altså stengt ved hjelp av «nåler», planker som ble reist loddrett, tett i tett, som en vegg på motstrøms side av et stålstativ. Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. Fotografiet er tatt fra gangbanen på fermettedammen - en diger nåledam - mot den vestre delen av elveløpet, Litt før dette fotografiet ble tatt lå det en diger tømmerhaug som sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Prot: En flöter

Prot: En flöter

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet, som befant seg bak fotografen. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa,

Såkalt «tømmersett» i Glomma ved Sæterstøa eller Seterstøa, i grensetraktene mellom Sør-Odal kommune i Hedmark og Nes kommune i Akershus, i andre halvdel av mai 1938. Bildet viser et stilleflytende elveløp som var helt fullpakket av tømmer på et sted der elva dreide ganske krapt fra en sørgående flytretning vestover mot Funnefossen. I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Sammenstuvet tømmer som fylte hele elveløpet mellom Funnefos

Sammenstuvet tømmer som fylte hele elveløpet mellom Funnefossen og fergestedet Sæterstøa i Nes kommune i Akershus fra 17. mai 1938 og noen dager framover. På dette tidpunktet var det så mye tett sammenstuvet tømmer at det var mulig å gå tørrskodd tvers over det brede elveløpet. Trykket i tømmerhaugen var så stort at en del av stokkene ble presset opp i stående stilling. Tømmermengdene ble naturligvis altfor store for det lokale fløterlaget, som måtte suppleres med ekstramannskaper. Etter hvert var det 60-70 mann som angrep tømmeret, de fleste fra den nedre sida av haugen, men på dette fotografiet ser vi også noen midt ute på tømmerhaugen. Fløtingsinspektøren rekvirerte vinsj i håp om å få trukket løs tømmeret - se avisreportasje under fanen «Opplysninger». I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av fløterne arbeidet fra ei bru over renna, mellom flåtegangene. Der sto det også to dresskledde menn, antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaring. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som fortsatt hadde fløting da dette bildet ble tatt var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa).

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gud

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa) ble samlet, sortert og buntet («soppet»). Tømmer som skulle til kjøpere i mjøsregionen (i 1952 Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik) måtte soreteres fra det øvrige, som kunne buntes usortert for videre fløting nedover Vorma og Glomma mot neste lenseanlegg, ved Fetsund i Akershus. Dette fotografiet ser ut til å være tatt ved en vifteformet del av anlegget, mot Vingneslandet. En lensearbeider var på veg over brua i overenden av denne delen av lensa da fotografiet ble tatt. I 1952 var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da det øvre funksjonærsjiktet i Glomma fellesfløtingsforening var på befaring. På brua i forgrunnen en arbeidskledd fløter, en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi hodet og deler av overkroppen på en dresskledd mann, antakelig en av fløtingsinspektørene i Glomma fellesfløtingsforening. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Helt til høyre i bildet ser vi en mann som var kledd i dressjakke og nikkersbukser, sannsynligvis en fløtingsinspektør som fulgte arbeidet med interesse. Bak ham sto det ei kvinne, antakelig kona hans som var med på turen. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget hvor stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Nærmest fotografen, til venstre i bildet, sto en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø, noe vi kan ane ved å se på rekka av lensearbeidere med haker på flåtegangen i bakgruinnen. Til høyre i bildet ser vi en vifteformet del av lenseanlegget, muligens for utskilling av stokker med merker som indikerte at de skulle til bedrifter i mjøsregionen, ikke videre nedover Vorma og Glomma. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, kjøpte Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik fløtingstømmer fra Gudbrandsdalen, Totalt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua (til venstre) og Vingnes (til høyre), der man var i ferd med å reise boliger.