273 results in DigitaltMuseum:

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer). Dette fotografiet viser tømmermennene i arbeid.

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer). Dette fotografiet viser tømmermennene i arbeid.

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer).

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke, som vi skimter til høyre i dette bildet.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som høyre del av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som det høyre i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. Dette bildet er tatt med kameraet vendt østover med den nedre delen av den traktormete inntakslensa i forgrunnen. Her var presset på lensearmene, som besto av sammenkjedete tømmerstokker, så stort at lenseeierne hadde bygd støttende steinfylte tømmerkar for å holde dem på plass. I bakgrunnen skimter vi mot Nordre Ål, området nord for bykjernen på Lillehammer. På de øvrige bildene er kameraet vridd gradvis mer nordover. Dette året var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som det midtre av tre i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. I forgrunnen ser vi tett sammenpakket tømmer som skulle ekspederes gjennom sorteringslensa. I forgrunnen ser vi et steinfylt tømmerkistekar som skulle holde på lensa når store tømmerkvanta og mye strøm presset på. Til venstre, mer sentralt i elveløpet ser vi et såkalt riarkar, som skulle tåle langt større pågang av tømmer enn den vi ser her. Ellers ser vi grupper av pæler som er drevet ned i mudderet i elvebotnen til støtte for de sammenlenkete tømmerstokkene i lensearmene. I bakgrunnen ser vi Balbergkampen. I 1937 var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Kjøperne av fløtingstømmer i Mjøsregionen var på dette tidspunktet Mesna Træsliperi og Kartonfabrik, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Brøttum Sag & Høvleri, Moelven Cellulosefabrik, Gjøvik Bruk, Toten Cellulosefabrik og Berger Langmoen. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som ett av tre i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. Dette bildet er tatt med kameraet vendt nordover med Hovemoen og Balbergkampen i bakgrunnen. På de øvrige bildene er kameraet vridd gradvis mer østover. Dette året var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som ett av to i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. Dette bildet er tatt med kameraet vendt østover mot den nedre delen av den traktformete inntakslensa og den øvre delen av «renna» som førte mot sorteringsanlegget. I bakgrunnen ser vi lia opp mot Lillehammer sentrum. Dette året var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Lyskaster plassert på land, rettet mot påstikkingslensa ved

Lyskaster plassert på land, rettet mot påstikkingslensa ved Solbergfossen i Nedre Glomma. Lyskasteren var montert på et trestativ på en bergnabb, med reflektorsida vendt mot vassdraget. Dette lyset var det behov for fordi påstikkingsarbeidet også pågikk utover seine, mørke høstkvelder. Til høyre i bildet ser vi hjørnet av en bordkledd bygning med skiftertak.

Pæling av fundament for et jerntårn, et transformatortårn, v

Pæling av fundament for et jerntårn, et transformatortårn, ved det nye lenseanlegget ved Glennetangen i Nedre Glomma vinteren 1937, Arbeidet ble utført ved hjelp av et høyt pæletårn med ei trinse i toppen. Over denne trinsa gikk det en vaier, fra en sveivinnretning på den bakre delen av plattformen pæletårnet var reist på. På den fremre sida av tårnet hang det et digert, tungt lodd i denne vaieren. Loddet ble hevet og deretter sluppet ned på overendene av pælene, som på denne måten ble drevet bit for bit nedover i elvebotnen. Til slutt ble tårnet stående innenfor et kvadrat av tettstilte pæler som stakk noenlunde like høyt opp over isen. Behovet for et transformatortårn ved Glennetangen lenser skyldtes blant annet at mosemaskinene – som buntet tømmeret – ble drevet med elektromotorer.

Transport av et jerntårn, et transformatortårn, på elveisen

Transport av et jerntårn, et transformatortårn, på elveisen ved det nye lenseanlegget ved Glennetangen i Nedre Glomma vinteren 1937, Tårnet ble transportert liggende på sleder med to hester som trekkraft, og en tredje i beredskap i framfor dem. Fotografiet viser ogå at det var atskillig mannskap involvert i transporten. Behovet for et transformatortårn ved Glennetangen lenser skyldtes blant annet at mosemaskinene – som buntet tømmeret – ble drevet med elektromotorer.

Transport av et jerntårn, et transformatortårn, på elveisen

Transport av et jerntårn, et transformatortårn, på elveisen ved det nye lenseanlegget ved Glennetangen i Nedre Glomma vinteren 1937, Tårnet ble transportert liggende på sleder med to hester som trekkraft. Behovet for et transformatortårn ved Glennetangen lenser skyldtes blant annet at mosemaskinene – som buntet tømmeret – ble drevet med elektromotorer.

To menn i arbeid med issager på isen ved Glennetangen i Nedr

To menn i arbeid med issager på isen ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Issaginga ble sannsynligvis gjort i forbindelse med pæling for det nye lenseanlagget Glomma fellesfløtingsforening var i ferd med å bygge i dette området, der tømmeret som kom flytende ovenfra skulle samles, sorteres og buntes med sikte på videre buksering, enten i det østre elveløpet mot Sarpsborg eller via det vestre løpet mot industrien i Fredrikstad-området og langs Oslofjorden. Det lå noen nedsnødde tømmerstokker ved sida av det stedet er karene saget, muligens emner til pæler. Pælene ble drevet godt ned i elvebotnen ved hjelp av et pæletårn - jfr. SJF.1989-03963 og SJF.1898-03965.

Pæletårn eller pælebukk på flåte. Fotografiet er tatt ved Gl

Pæletårn eller pælebukk på flåte. Fotografiet er tatt ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner. Fotografiet ble tatt vinteren 1937, da det ble bygd et nytt lenseanlegg her, hvor det tømmeret som skulle gå i Glommas østre løp, mot Sarpsborg, ble skilt fra det som via det vestre løpet skulle til bedrifter i Fredrikstad-distriktet og til trefordlingsanlegg andre steder ved Oslofjorden. De flytende stengslene i lenseanlegget måtte ha faste anleggspunkter i form av pæler, også kalt dopper eller duc d’alber. Disse ble drevet loddrett fire til seks meter ned i elvebotnen med rotendene nedovervendt. Pælestokkene måtte være lange nok til at toppendene stakk godt opp over vannspeilet. Her skulle diameteren være minst 15 centimeter, gjerne større. Pælene ble drevet ned i elvebotnen ved hjelp av et pæletårn – et høyt stativ med ei trinse i toppen. Over denne trinsa gikk det et tau eller en vaier, og i enden av denne var det et tungt lodd – i dette tilfellet en grov, rettvokst tømmerstokk. Ved å heve denne stokken, for deretter å la den falle ned på toppenden av pålen, gang etter gang, fikk man den etter hvert til å stå godt nok. Pælinga ble vanligvis utført vinterstid, ofte med pælebukken stående direkte på tjukk is. Her var isen antakelig for tynn og usikker, så det ble brukt en pælebukk som var montert i akterenden på en bred og stabil pram, som det også var et hus på.

Pæletårn eller pælebukk på flåte. Fotografiet er tatt ved Gl

Pæletårn eller pælebukk på flåte. Fotografiet er tatt ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner. Fotografiet ble tatt vinteren 1937, da det ble bygd et nytt lenseanlegg her, hvor det tømmeret som skulle gå i Glommas østre løp, mot Sarpsborg, ble skilt fra det som via det vestre løpet skulle til bedrifter i Fredrikstad-distriktet og til trefordlingsanlegg andre steder ved Oslofjorden. De flytende stengslene i lenseanlegget måtte ha faste anleggspunkter i form av pæler, også kalt dopper eller duc d’alber. Disse ble drevet loddrett fire til seks meter ned i elvebotnen med rotendene nedovervendt. Pælestokkene måtte være lange nok til at toppendene stakk godt opp over vannspeilet. Her skulle diameteren være minst 15 centimeter, gjerne større. Pælene ble drevet ned i elvebotnen ved hjelp av et pæletårn – et høyt stativ med ei trinse i toppen. Over denne trinsa gikk det et tau eller en vaier, og i enden av denne var det et tungt lodd – i dette tilfellet en grov, rettvokst tømmerstokk. Ved å heve denne stokken, for deretter å la den falle ned på toppenden av pålen, gang etter gang, fikk man den etter hvert til å stå godt nok. Pælinga ble vanligvis utført vinterstid, ofte med pælebukken stående direkte på tjukk is. Her var isen antakelig for tynn og usikker, så det ble brukt en pælebukk som var montert i akterenden på en bred og stabil pram, som det også var et hus på.