429 results in DigitaltMuseum:

To godt voksne menn poserer for fotografen ved Søre Imssjøen

To godt voksne menn poserer for fotografen ved Søre Imssjøen, lengst øst i Ringebu kommune en kald høst- eller vårdag i 1939. Søre Imssjøen ligger 616 meter over havet og har et vannspeil med snaut en halv kvadratkilometers grunnflate. Fra nordenden av denne sjøen er det en 200-300 meter lang elvestrekning til Nordre Imsjø, som ligger om lag tre meter høyere og har mer enn dobbelt så stort vannspeil, Fløtinga på Imsa startet vanligvis ved Imsdammen, men enkelte år skal det også blitt fløtet på de to sjøene. I vannet bak de to mennene ser vi ei rekke av påler - duc d'amber - som var anleggspunkter for ei lense som antakelig ble brukt til å samle det tømmeret som etter hvert skulle fløtes nedover Imsa. I bakgrunnen, i vika i sørenden av sjøen, skimter vi Tujordsbua. I de snødekte liene ned mot sjøen vokste det glissen granskog. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03525 er høyre del.

Fra Søre Imssjøen, lengst øst i Ringebu kommune, en kald høs

Fra Søre Imssjøen, lengst øst i Ringebu kommune, en kald høst- eller vårdag i 1939. Søre Imssjøen ligger 616 meter over havet og har et vannspeil med snaut en halv kvadratkilometer. Fra nordenden av denne sjøen er det en 200-300 meter lang elvestrekning til Nordre Imsjø, som ligger om lag tre meter høyere og har mer enn dobbelt så stort vannspeil, Fløtinga på Imsa startet vanligvis ved Imsdammen, men enkelte år skal det også blitt fløtet på de to sjøene. Ute på den delvis islagte vannflata ser vi ei rekke av påler - duc d'alber - som var anleggspunkter for ei lense som ble brukt til å samle det tømmeret som etter hvert skulle fløtes nedover Imsa. I de snødekte liene ned mot sjøen vokste det glissen granskog. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet høyre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03524 er venstre del.

Her har fotografen forsøkt å dokumentere sprekker i isen på

Her har fotografen forsøkt å dokumentere sprekker i isen på innsjøen Øyeren på Nedre Romerike. I bakgrunnen rager ei fabrikkpipe mot himmelen.

Her har fotografien forsøkt å dokumentere issprekker på inns

Her har fotografien forsøkt å dokumentere issprekker på innsjøen Øyeren på Nedre Romerike vinteren 1938. Her ser vi antydning til såkalt skruis, der flakene tvinges opp og etter hvert kanskje også over hverandre, slik at det dannes lange rygger. Her skjer det i lite format.

Finnstaddammen (i noen sammenhenger også stavet «Finstaddamm

Finnstaddammen (i noen sammenhenger også stavet «Finstaddammen») ved Finnstadsjøens utløp i Finnstadåa i Øvre Rendalen. Sjøen ble brukt som vannreservoar for fløtinga i det nedenforliggende vassdraget (Finnstadåa, Unsetåa og Nordre Rena). Fotografiet er tatt i motstrøms retning fra en posisjon nedenfor dammen på østre elvebredd. Dammen hadde to løp. Da dette fotografiet ble tatt var det vestre løpet var stengt med nåler - vertikalstilt plank som var plassert tett i tett mellom en svill i botnen av damløpet og dambrua. Det østre damløpet sto derimot vidåpent da dette fotografiet ble tatt. Likevel later det til å ha vært forholdsvis høy vannstand i Håen og sjøen bakenfor. De tre karene i damkonstruksjonen besto av steinfylte tømmerkister. Vest for det vestre løpet var damarmen på motstrøms side plastret med forholdsvis stor stein. Også langs elveleiet til høyre (mot øst) i forgrunnen later det til å ha vært lagt opp en del stein langs elvebredden. Her ligger det også noen stokker med lengderetningen vinkelrett på elvas strømretning. Dette kan ha vært underlagsstokker for ei tømmervelte. I bakgrunnen ser vi ei skogkledd li opp mot Finnstadkletten, der de høyereliggende arealene var skogløse.

Fløterkoie ved Sjømoen i den søndre enden av Storsjøen i Ytr

Fløterkoie ved Sjømoen i den søndre enden av Storsjøen i Ytre Rendal. Bildet er tatt fra det blanke vannspeilet inn mot strandlinja, der det lå to bygninger: Et forholdsvis stort, bordkledd hus uten vinduer og ei laftet koie med gavlen, der døråpningen var plassert, vendt mot sjøen. Ved mønet på den største bygningen, som antakelig var et lagerhus, var det oppslåtte lemmer, antakelig for å skape en lysåpning. Koia hadde ei pipe, som tyder på at det kan ha vært en peis i hjørnet til høyre innenfor døråpningen. Da dette fotografiet ble tatt satt og sto seks menn framfor koia, og ved strandlinja framfor dem lå det en robåt.

Gardstun ved stilleflytende vassdrag, som da dette fotografi

Gardstun ved stilleflytende vassdrag, som da dette fotografiet ble innregistrert i Norsk Skogbruksmuseums samling ble oppgitt å være Nedre Sand i Nord-Odal, en eiendom som siden omkring 1830 var prestegard i denne bygda. Vi er imidlertid i tvil om denne stedsopplysningen kan stemme.

Tømmer på Valmen, den forgreininga av Osensjøen i Åmot kommu

Tømmer på Valmen, den forgreininga av Osensjøen i Åmot kommune der sjøen har sitt avløp i elva Søndre Osa. Hit ble det slept tømmer som var levert langs innsjøens strender og ved tilløpselvene, for videre fløting i retning Rena- og Glommavassdragene. Dette året var det innmeldt 460 034 tømmerstokker til fløting fra Osensjøen. I tillegg lå det igjen 4 255 stokker som ikke hadde kommet med under forrige års fløting. fotografiet er tatt i midteen av juni 1940. Da var hadde Glommen og Laagens Brukseierforening bygd ny dam ved sjøens utløp, men det gjensto mudringsarbeider fram mot dammen. Mudringsarbeidet ble utført ved hjelp en en diger maskin som entreprenørselskapet F. Selmer hadde leid inn til formålet, og som avisa Østlendingen kalte «Jutulen». Den skimtes i bakgrunnen på dette fotografiet. Mudringsarbeidene var foreskrevet av geologen Gunnar Holmsen i et utredningsarbeid han gjorde for Norges Vassdrags- og Elektrisistetsvesen i 1925, en langt mer omfattende regulering av Osensjøen enn den Christiania Tømmerdirektion hadde realisert med tanke på fløtingas behov midt på 1800-tallet. I tillegg til de mudringsarbeidene som var nødvendige ved elva Søndre Osas utløp fra sjøen, for å oppnå betydelig reguleringsintervall, foreskrev Holmsen også tiltak der hvor bygdevegen passerte Slemmas innløp i sjøen og ved Vesle-Osen, samt visse forbygningstiltak i Tverrena og Lektinga. Disse arbeidene ble tatt inn blant konsesjonsvilkårene, som ble vedtatt av Stortinget i 1928. Reguleringsarbeidene kom ikke skikkelig i gang før i 1937-38. Mudringsarbeidene skulle, i henhold til utbyggingskonsesjonen, fullføres innen utgangen av året 1940. Krigsutbruddet skapte imidlertid forsinkelser, så disse prosjektene ble ikke avsluttet før i 1941,

«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 12/6 41»

«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 12/6 41»

Skjelbreidammen i Lunner på Hadeland, fotografert sommeren 1

Skjelbreidammen i Lunner på Hadeland, fotografert sommeren 1938. Bildet er tatt fra sør, i det korte elveløpet mellom innsjøene Skjellbreia og Skjerva, hvor vannspeilet lå cirka 2,5 meter lavere i terrenget. Dette var en steindam, murt av kvadret naturstein, men med to åpninger - løp. Det største av dem var laftet av rundtømmer og hadde tre lukestengsler. Det smaleste løpet var lagd av skurlast. I bakgrunnen, ved nordenden av Skjellbreia, skimter vi et gardsbruk som også hette Skjellbreia. Denne eiendommen lå i Gran kommune.

Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner u

Osdammen i Åmot i Hedmark, der vannet fra Osensjøen renner ut i elva Søndre Osa. Dette fotografiet ble tatt våren 1938. Da var Glommen og Laagens brukseiergforening i ferd med å bygge en solid reguleringsdam som erstatning for en eldre tredam, der materialer og dimensjoner hadde vært tilpasset tømmerfløtingas behov. Den dammen vi ser her skulle få en helt annen reguleringskapasitet. Den skulle kunne forsyne nedenforliggende kraftverk med nødvendig vann også i lavvannsperiodene på ettervinteren og tidlig i vårsesongen, samtidig som den skulle dempe skadeflommer i den nærmest nedenforliggende delen av vassdraget. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, mot en betongdam der vannet og tømmerstokkene fra innsjøen, når anlegget ble ferdig, skulle slippes over en terskel og ned i elva Søndre Osa. Da dette fotografiet ble tatt var anlegget ennå uferdig. Det gjensto blant annet et stort mudringsarbeid på motstrøms side av dammen. Her slapp man likevel noe tømmer gjennom hovedløpet. En del skuelystne fulgte stokkene med interesse fra dambrua. Første sesong med helt ferdig dam ble 1939. Mer informasjon om hvordan denne reguleringssaken ble fremmet finnes under fanen «Opplysninger».

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune

Tømmertillegging på Vesle-Osen, i Søre Osen i Trysil kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan tømmer var blitt veltet av sledene fra en tømmerveg i en bratt skråning hvor det etter hvert kunne rulles ned mot strandlinja.

Dette fotografiet viser, ifølge en kort tekst i Glomma felle

Dette fotografiet viser, ifølge en kort tekst i Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv, tømmertillegging ved, Fallåa, som renner fra Romedal mot Nord-Odal Bildet ble tatt tidlig på våren i 1938, fra noe som kan se ut til å ha vært tunet på et lite gardsbruk, I forgrunnen til høyre ser vi noe som kan se ut som en laftet fjøsbygning med en tilbygd utedo i bordkledd bindingsverk. Til venstre, øverstd på bildeflata, ser vi utkastet på ei takrenne, antakelig fra et toetasjes våningshus. Nedenfor ser vi en liten, islagt og snødekt innsjø, der det lå tømmer i flakvelter, klart for måling og påfølgende fløtilng. På en bakkekam på motsatt side av sjøen ser vi en bakkekam med flere små gardstun. Kulturlandskapet kan tyde på at fotografiet er fra den nedre delen av vassdraget (se fanen «Opplysninger»), den delen som ligger i Nord-Odal kommune.

Sammenlegging av «bundter» til «flotter» ved Kalkis, som ska

Sammenlegging av «bundter» til «flotter» ved Kalkis, som skal være en finsk lokalitet. Fotografiet er tatt ved en innsjø der fløterne hadde lagt tømmerbunter ved sida av hverandre på rekke fra land og utover. Da dette bildet ble tatt var det to slike rekker, og på den bakerste av dem var en mann på vandring. Tømmeret skulle sannsynligvis bindes ihop til et slep som skulle bukseres over sjøen med et dampfartøy som trekkraft. I bakgrunnen skimter vi ei samlelense for fløtingstømmer med pæler (duc d'alber) som rager opp over vannspeilet. Fotografiet ble tatt da norske fløtringsfunksjonærer var på studietur i Finland i 1934.

Innsjø ved byen Heinola i Päijänne-Tavastland (Päijät-Häme)

Innsjø ved byen Heinola i Päijänne-Tavastland (Päijät-Häme) i Finland, fotografert i 1934. Fotografiet er tatt fra et utsiktspunkt - visstnok ei jernbanebu - ned mot en innsjø. Til venstre i bildet ser vi en dampbåt med kurs fra den retningen fotografen sto i. Til høyre for fartøyet, på et nes, ser vi en staselig kvit bygning framfor et skogområdet. Vannspeilet i forgrunnen var lenselagt,, åpenbart fordi dette var en innsjø der det ble buksert tømmer som kunne løsne fra slepene, men ble fanget opp av lensene.

Innsjøfløting i Heinola i Päijänne-Tavastland (Päijät-Häme)

Innsjøfløting i Heinola i Päijänne-Tavastland (Päijät-Häme) i Finland i 1934. Fotografiet er tatt fra et utsiktspunkt - visstnok ei jernbanebu - ned mot en innsjø. Til venstre i bildet ser vi et fartøy med et etterhengt tømmerslep med kurs innover i bildet. Til høyre, på motsatt side av innsjøen eller sundet, lå det ei havn for fritidsbåter og et badehus. På en odde sentralt i bildet ser vi en parkrestaurant.

Landrensk, angivelig ved innsjøen Øyeren på nedre Romerike,

Landrensk, angivelig ved innsjøen Øyeren på nedre Romerike, i 1933. Til høyre i bildet skimter vi tre fløtere med haker som de brukte til å trekke en tømmerstokk mot strandlinja. Der lå det ei lense med en god del tømmer som antakelig var oppsamlet langs strendene for å få det med videre nedover vassdraget like før sesongen ble avsluttet. Det tømmeret karene strevde med her lå langt inne på land, og en kan lure på om skogeieren rett og slett hadde forsømt utislaget. Det forekom naturligvis også at vårflommen bar fløtingsvirket inn over arealer som, når vannstanden normaliserte seg, ble tørt land. I de litt større innsjøene ble landrensktømmeret samlet lenser, som når endene ble kjedet ihop ble til ringbommer, som kunne bukseres i ønsket retning ved hjelp av en motorbåt.

Vinterlandskap fra Nordre Osen i Åmot kommune i Østerdalen.

Vinterlandskap fra Nordre Osen i Åmot kommune i Østerdalen. Fotografiet skal være fra 1933, og er tatt fra den is og snødekte Osensjøen mot Osneset, der kirketårnet rager over skogen. Framfor Osneset ser vi et parti med åpent vann, som øyensynlig hadde gravd i sandgrunnen. Dette er antakelig den såkalte Osmund, elva Nordre Osas utløp i sjøen.

To menn, fotografert på stranda ved en innsjø, muligens Øyer

To menn, fotografert på stranda ved en innsjø, muligens Øyeren, i 1933. Fotografiet er sannsynligvis fra ei direksjonsbefaring i Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening), som ble administrert fra Cicignongata 2 i Fredrikstad, men hadde årlige befaringer langs nedre Glomma der direksjonsmedlemmene (styret) og de fremste funksjonærene deltok. Vi vet foreløpig ikke hvem disse to mennene var. Den ene hadde kastet dressjakka og sto der i kvit skjorte, mørk vest og mørke bukser, med hatt på hodet og gummistøvler på beina. Han holdt for øvrig ytterligere et støvlepar i hånda. Den andre var kledd i mørk dress og hadde hatt på hodet. Til venstre i bakgrunnen lå det en robåt, som karene sannsynligvis enten nettopp hadde kommet i land fra eller skulle om bord i. Da dette fotografiet ble tatt var det Wilhelm Blakstad som var direktør i Fredrikstad Tømmerdirektion og Hans Th. Kiær som var direksjonsleder (styreformann).

Tømmersleping på innsjøen Øyeren på Nedre Romerike i 1932. F

Tømmersleping på innsjøen Øyeren på Nedre Romerike i 1932. Fotografiet er tatt fra Rælingvegen på vestsida av nevnte immsjø. Bildet viser en slepebåt med en ringbom - et flytende stengsel av sammenlenkete tømmerstokker, fylt med løstømmer - som omrammer fløtingsvirket mens det slepes langsomt over vannspeilet. Her er distansen såpass stor at det er vanskelig å se hvilken båt som var i aktivitet her. Til venstre i bakgrunnen ser vi noen av øyene i deltaet der Glomma renner inn i Øyeren.