1,199 results in DigitaltMuseum:

Verter i drakt fra telemarken.

Verter i drakt fra telemarken.

Vert i drakt fra telemarken.

Vert i drakt fra telemarken.

Verter i drakt fra telemarken.

Verter i drakt fra telemarken.

En gammel mann med skjegg, fotografert sittende ved et vann.

En gammel mann med skjegg, fotografert sittende ved et vann. Mannen hadde ei mørk dressjakke på overkroppen og enn grå hatt med et mørkt band rundt pullen på hodet. Tekst ved bildet i album: Oppegaard på Børter. Dette kan ha vært gardbruker. skogeier og ingeniør Petter Asbjørn Oppegaard (1866-1946) på eiendommen Børter i Søndre Kirkebygda i Enebakk. Han kan ha vært grunneier og dermed leverandør av det tømmeret som ble målt og merket på de to foregående bildene - SJF.1989-04856 og SJF.1989-04857.

Jente med strikketøy utenfor skolestuen.
Ferieskolen uke 26,

Jente med strikketøy utenfor skolestuen. Ferieskolen uke 26, 2009..

Serie bilder av tre personer i drakter anno ca 1900. Ute i f

Serie bilder av tre personer i drakter anno ca 1900. Ute i friluftsmuseet en vinterdag. Februar 1995.

«Per Fossum nedenfor Drykjefossen»

«Per Fossum nedenfor Drykjefossen»

«Sølaget 1932»

«Sølaget 1932»

Arrangement på Norsk Folkemuseum.
Ansatte i kostymer i forbi

Arrangement på Norsk Folkemuseum. Ansatte i kostymer i forbindelse med Skøytedagen i 1995.

Portrett av Bøye Skeie, museumslærer i undervisningsavdelin

Portrett av Bøye Skeie, museumslærer i undervisningsavdelingen på Norsk Folkemuseum.

To arbeidere, fotografert på en haug av rustne boltklaver.

To arbeidere, fotografert på en haug av rustne boltklaver. Mannen til venstre er Hans Hagen (1892-1981) og arbeidskameraten til høyre er Anders Volden (1892-1981). Begge arbeidet i mange år med fløting på Sperillen. Boltklavene var U-formete jernbeslag med bolter som var tappet gjennom endestykkene. Disse beslagene ble brukt på lensetømmer. Fløterne boret hull i nærheten av lensestokkenes endeflater, tredde ei bøyule over og festet den ved å tre bolten gjennom det nevnte hullet og låst med ei splittnagle eller liknende på den andre sida. Det er rimelig å anta at dette fotografiet er tatt i samband med demontering eller fornying av et lenseanlegg. De to karene som satt på boltklavehaugen var begge kledd i vadmelsbukser, rutete bomullskjorter og sixpenceluer. På beina hadde de gummistøvler. I bakgrunnen skimter vi et vannspeil omgitt av skogkledde åser.

Fløtingsbefaring langs Villa, ei sideelv til Nordre Osa i gr

Fløtingsbefaring langs Villa, ei sideelv til Nordre Osa i grensetraktene mellom Rendalen og Åmot kommuner i 1928. Fotografiet viser en åpen bil, med sjåfør og to passasjerer. Alle var kledd i digre frakker og hadde skyggeluer på hodet. Ansiktsuttrykkene til de tilreisende karene bærer preg av at det har vært en slitsom tur. Ved siden av bilen står en arbeidskledd mann, en lokal skogsarbeider og tømmerfløter. Sistnevnte var iført vadmelsbukser og busserull, hadde langskaftete støvler på beina og hatt på hodet. Like bak bilen skimter vi ei laftet koie med torvtak. Noe lengre bak, på motsatt side av en skigard, ser vi en lang bygning, muligens et seterfjøs. Omkring setervollen vokste det blandingsskog, med bjørk og gran som dominerende treslag. Sjåføren skal være Halstein Sjølie, daværende bruker på den store jord- og skogeiendommen Øvre Sjøli i Ytre Rendalen. Mennene er antakelig Johan Henrik Harboe og Peter Gjert Bay. Sistnevnte var tømmermåler med bosted på Rena. Forstkandidaten Johan Henrik Harboe var lenge bestyrer for kommuneskogene i Åmot, men da dette fotografiet ble tatt skal ha vært bestyrer for Aasta Krogs skoger i Rendalen. Den arbeidskledde mannen som sto til høyre for bilen er småbrukeren, tømmerkjøreren og fløteren OIaf K. Svarstad.

Fra Glomma fellesfløtingsforenings styrebefaring ved Funnefo

Fra Glomma fellesfløtingsforenings styrebefaring ved Funnefoss på Romerike, 21. august 1959. Fotografiet viser tre menn, alle med kvite skjorter, i samtale. Dette skal være styremedlemmene Rolf Skøien (skogsjef, Borregaard i Sarpsborg), Tollef Mykleby (skogeier, Åmot i Hedmark) og Lars Hansen (skogeier, Grue i Hedmark).

"Slik vil vi bo - 1935". Utstilling i OBOS-gården - Wessels

"Slik vil vi bo - 1935". Utstilling i OBOS-gården - Wessels gate 15, Norsk Folkemuseum. Klær.

Ullklær i "Slik vil vi bo - 1935". Utstilling i OBOS-gården

Ullklær i "Slik vil vi bo - 1935". Utstilling i OBOS-gården - Wessels gate 15, Norsk Folkemuseum.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløteren Håkon Skau fra Elverum lenker sammen lensesto

Tømmerfløteren Håkon Skau fra Elverum lenker sammen lensestokker på østsida av Glomma ved Elverum prestegard våren 1984. Han tredde et lensekoppel (en kort kjetting) gjennom augene (hull i endestykkene) på lensestokkene. Deretter låste han koppelet ved å tre en jerntein – ei «nål» – i den ene enden av kjettingen gjennom en ring – «kausa» – i den andre enden. Skau hadde skjoldlue på hodet, bomullsgenser på overkroppen, beavernylonbukser og vadere på beina under dette arbeidet.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under lenseleggingsarbeid ved Glommas østre breded i Elverum våren 1984. Berget og Husa sto og holdt en lensestokk i posisjon ved hjelp av fløterhakene sine, mens Skau stod bøyd over endene på denne stokken og en nedenforliggende for å kunne tre et lensekoppel (en kjetting) gjennom augene (hull nær stokkendene). I den ene enden av koppelkjettingen var det en jerntein, i den andre en rund ring. Ved å smette teinen («nåla») gjennom ringen («kausa») ble koppelet låst, slik at lensestokkene var godt sammenkjedet og ville tåle at tømmer som kom flytrende ovenfra smøg seg langs lensa. I bakgrunnen ser vi «velta» der lensetømmerret hadde ligget florlagt siden forrige sesong. En beskrivelse av hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau foto

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau fotografert under lenselegging ved Glommas østre bredd, i nærheten av Elverum prestegard. To av karene holdt en lensestokk i ønsket posisjon, mens tredjemann sto bøyd over stokkenden, der han tredde et «lensekoppel» (en kort kjetting) gjennom et «auge» (et gjennombrutt hull nær stokkenden) på denne stokken og en annen stokk som fløt ende mot ende. Deretter ble en jerntein i den ene enden av lensekoppelet smøyd gjennom en ring i den andre enden. Dermed var bindselet mellom lensestokkene låst. En kort tekst som beskriver hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenter

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenteret i Elverum våren 1984. Her ser vi fløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau. De rullet lensetømmer, som hadde ligget i ei florlagt velte i elveskråningen, ned mot elva, der stokkene skulle bindes sammen - ende mot ende - til en lang kjede som etter hvert skulle tjene som et fløytende stengsel for løstømmer som kom flytende nordfra, og som helst skulle ledes mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og fått bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom sesongen ble lensetømmeret lagret luftig med sikte på at det skulle være tørt og ha gode flyteegenskaper når fløtinga begynte.