162 results in DigitaltMuseum:

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, en såkalt attholdsdam

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, en såkalt attholdsdam like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939. Til høyre i bildet ser vi deler av hovedløpet, som hadde natursteinsmurte sidevanger med tømmerforblendinger på sidene, trebru over og et saltak over den igjen som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Til venstre for den overbygde delen av dammen er det et en litt grunnere åpning i den murte damarmen, også den med trebru over, men her var det ikke noe tak. Dette må sannsynligvis har vært et slags overløp som trådte i funksjon hvis dammen ble vel full av vann. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03523 er høyre del.

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette fotografiet viser den delen av dammen som vendte mot den nordre elvebreddene, med deler av hovedløpet til venstre og to smalere, stengte sideløp på midten av bildeflata. Hovedløpet hadde «golving» og sideveggen mot de to smalere sideløpene var lagd av horisontaltliggende tømmerstokker. Over dambrua var det reist et stolpebåret saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Brukaret eller damarmen til høyre i bildet hadde en kistemur som var opplagt av forholdsvis grov naturstein. På bakkekemmen helt til høyre i bildet ser vi gavlen på ei lia, laftet bu, antakelig den koia dampasserne kvilte i fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt var landskapet dekt av et nysnølag. To menn sto framfor det murte damkaret. Bildet er fra 1939. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet høyre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03522 er venstre del.

Lukedam. tømmer ligger klart til å sendes igjennom

Lukedam. tømmer ligger klart til å sendes igjennom

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget, fra nord mot sør, på et tidspunkt da arbeiderne hadde fått opp forskalingene til dammurene. Sentralt i elveløpet sto det et tretårn, antakelig et heisetårn, med en mann i toppen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra rivinga av den gamle dammen ved Sølvstufossen, øverst i

Fra rivinga av den gamle dammen ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Dette arbeidet ble gjort vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet, samtidig som man startet med foreskaling til og støping av en ny dam like ovenfor. Vi ser rester av den forrige dammen, som var en steinfylt tømmerkistekonstruksjon, til venstre i forgrunnen. Rett framfor fotografen sto den arbeider bøyd over noe han arbeidet med i sjølve elveløpet. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra forberedelsene til bygginga av en ny dam ved Sølvstufoss

Fra forberedelsene til bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet er tatt ned mot elveløpet, som akkurat her gikk i ei trang bergkløft med delvis overhengende berg på sørsida. Fotografiet viser hvordan man hadde stemplet berget, antakelig for å beskytte anleggsarbeiderne og de forskalingene som etter hvert skulle reises mot utrasninger. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Forberedelser til bygging av en ny dam ved Sølvstufossen, øv

Forberedelser til bygging av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi to anleggsarbeidere som antakelig forberedte spenging med sikte på å skape et romsligere avløp for vannet som kom til å renne over den prosjekterte dammen. De hadde satt opp en stige som skulle gjøre det enkelt å klatre ned og opp fra elvebrinken, og inntil bergveggen til venstre lå det et stort rør. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet viser elveløpet i medstrøms retning. Langs den nordre elvebredden (til venstre på bildet) hadde man bygd en trallebane på trebukker, antakelig for å kunne transportere materialer og utstyr noenlunde effektivt til og fra anleggsområdet. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet er tatt fra et stillas ved et bergoverheng på et sted der elva renner gjennom ei trang kløft. Til venstre forgrunnen ser vi en mann med ei trillebår, som antakelig ble brukt til å trille betong til støping. I det nedenforliggende elveløpet, som var delvis snødekt, kan vi skimte rester av den forrige dammen, som var en steinfylt tømmerkistekonstruksjon. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra rivinga av den gamle Sølvstudammen, øverst i Ågårdselva

Fra rivinga av den gamle Sølvstudammen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Det skulle støpes en ny dam av betong, like ovenfor den eksisterende, som var en steinkistedam. Da dette fotografiet ble tatt var tre arbeidere i gang med i fjerne tømmerkistekonstruksjonen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Et av de siste bildene av den «gamle» Sølvstudammen i Ågårds

Et av de siste bildene av den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fotografert like før arbeidet med å rive dammen og reise en ny startet. Fotografiet er tatt på nært hold mot en åpning i dammen, som hadde et trapesformet tverrsnitt, og var bordkledd. Bordkledningen var snødekt. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Et av de siste bildene av den «gamle» Sølvstudammen i Ågårds

Et av de siste bildene av den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fotografert like før arbeidet med å rive dammen og reise en ny startet. Fotografiet er tatt på nært hold mot en åpning i dammen, som hadde et trapesformet tverrsnitt, og var bordkledd. Over dammen gikk det ei bru. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fot

Den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fotografert like før arbeidet med å rive dammen og reise en ny startet. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, medstrøms retning mot en forholdsvis høy samkonstruksjon som var kledd med snødekte planker. Dammen ser ut til å ha hatt en smal åpning mot den steile bergveggen til høyre på bildet. Fra dette berget gikk det også ei bru over elveløpet. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fot

Den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fotografert like før arbeidet med å rive dammen og reise en ny startet. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, medstrøms retning mot en forholdsvis høy samkonstruksjon som var kledd med snødekte planker. Dammen ser ut til å ha hatt en smal åpning mot den steile bergveggen til høyre på bildet. Fra dette berget gikk det også ei bru over elveløpet. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. I forgrunnen og til høyre i bildet ser vi turbinrøret, som skulle lede vann fra et basseng i enden av nedover mot kraftstasjonen ved Brufallet. Røret hadde et rundt tverrsnitt og var lagd av bord som ble holdt ihop av tettsittende jerngjorder. Det kvilte på betongfundamenter i en forsenkning som stedvis var nedsprengt i berget på sørøstre side av elveløpet.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Osdammen som ble bygd i 1936-1938 ved elva Søndre Osas utløp

Osdammen som ble bygd i 1936-1938 ved elva Søndre Osas utløp fra Osensjøen i Åmot i Hedmark. Dette var en solid betongkonstruksjon som ble bygd som erstatning for en eldre tømmerkistedam, som primært hadde vært bygd for å magasinere fløtingsvann til det umiddelbart nedenforliggende elveløpet. Den Osdammen vi ser på dette fotografiet skulle magasinere atskillig større mengder vann som kunne slippes utover vinteren og våren for å holde kraftverkene i drift også i perioder med beskjedent tilsig av vann til elvene i Glommavassdraget. Den skulle også kunne holde igjen vann i perioder med flomvannføring. Likevel skulle den ikke være til hinder for skogbrukets behov for å bruke vassdraget som transportåre for tømmer som ble solgt til trelast- og papirindustri i mer kystnære strøk. Dette fotografiet, som er tatt fra søndre elvebredd, viser dammen slik den så ut i juni 1940. Mer informasjon om reguleringa av Osensjøen i slutten av 1930-åra finnes under fanen «Opplysninger». Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Sønd

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Søndre Osa i Åmot, Hedmark, fotografert i juni 1940. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon ved nordre elvebredd nedenfor den da nye dammen. Den var utført i armert betong, med fire løp, hvorav de fire søndre [her ser vi egentlig bare tre av dem] var stengt med «nåler» - planker som var stilt loddrett, tett i tett på motstrøms side av dammen. Den hevbare stålluka i tømmerløpet sto åpen da dette bildet ble tatt, slik at oppmagasinert vann og tømmer falt ned i et kvitskummende parti like nedenrfor dammen. En del stokker var også skylt inn mot land på nordsida av elva (til venstre i dette bildet). Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et av Valmen i den nordvestre delen av Osensjøen i Åmot, Hedmark. Fotografiet er tatt i juni 1940, fra en posisjon ved elvas søndre bredd, like nedenfor dammen. Det viser den betongstøpte reguleringsinnretningen, med bru på damkrona, omgitt av jernrekkverk. Vi ser også hvordan de to løpene til høyre i bildet var stengt med «nåler» - vegger av loddrette, tettstilte planker på motstrøms side av dammen. Tømmerløpet (til venstre) sto derimot åpent. Her fosset vannet ut av den regulerte sjøen og førte med seg tømmerstokker, som etter å ha passert damterskelen landet i et strømkav nedenfor dammen. Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenf

Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette vassdraget renner sørøstover og munner ut i Glomma i Imsroa i Stor-Elvdal kommune. og mesteparten av tømmeret som ble fløtet på vannet fra Imssjøen ble nok hogd på skogteiger i denne kommunen. Vinteren 1861 møttes skogeierne som soknet til Imsa på garden Nordre Stai og ble enige om «... at Flødningen for Fremtiden udføres med fælleds af Fløderhuusbonden leiede Mandskaber, og at Flødningsomkostningerne reparteres paa Tømmereierne i Forhold til Tømmermængden fra det Sted, hvor Tømmeret kommer i Vasdraget. Omkostningerne indkasseres af Fløderhuusbonden hos vedkommende Leverandeurer.» Dette må kunne tolkes som at de stiftet en fellesfløtingsforening. Vedtaket ble stadfestet med ei kontrakt noen uker seinere. Dette var en av de første fellesfløtingsforeningene i Østerdalen. Om det var denne foreningen var som bygde Imsdammen er usikkert, men den brukte midler på å reparere i ikke navngitt dam allerede i 1867, så det må ha vært en dam i dette vassdraget tidlig. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939 – et tredelt løp mellom natursteinsmurte sidevanger, med trebru over og et saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Da dette fotografiet ble tatt, på et tidspunkt da det nesten ikke var vann i elva og landskapet var dekt av nysnø, sto hovedløpet helt åpent, mens de to mindre sideløpene ser ut til å ha vært stengt med luker eller lemmer. På brua over disse skimter vi to menn som sannsynligvis sto og vurderte tilstanden til konstruksjonene. I vårmøtet til fellesfløtingsforeningen for Imsa og Eldåene våren 1940, noen få måneder etter at dette fotografiet ble tatt, fikk styret i foreningen fullmakt til å oppta lån med sikte på å få gjort nødvendige reparasjoner på dammen. Skogeierne Hermann Messelt og Johan Houm ble valgt til å følge opp dette prosjektet. Parallelt med at dette skjedde søkte Karenus Iversen med flere om kommunal finansiering av en bilveg oppover Imsdalen til denne dammen. «Dette vil i tilfelle bli en vei som får adskillig betydning så vel for skogbrukerne som for nybyggerne» ble det hevdet. Vegen opp Imsdalen nådde Imsdammen først i 1973. Da var det for lengst bygd veg dit fra Ringebu-sida. Dermed ble det mulig å kjøre fra Imsroa via Imsdalen til Storefjellseter.