152 results in DigitaltMuseum:

D/S Minge, en slepebåt som ble bygd ved Glommen mek. Verkste

D/S Minge, en slepebåt som ble bygd ved Glommen mek. Verksted i Fredrikstad i 1910. Denne båten ble brukt som tømmerslepebåt på Mingevann og Isnesfjorden i Glommas vestre løp fram til 1961. Dette bildet er tatt mot styrbord side.

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom,

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom, trolig på innsjøen Øyeren i Akershus. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Den gikk som tømmerdireksjonens slepebåt på Øyeren fram til 1907, da den ble overtatt av Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny. Den var faktisk så kraftig at det hendte at tømmeret, som den gangen ble buksert løstflytende i ringbommer, kunne glippe under bommen når båten gikk for fullt. Turen sørover Øyeren tok minst 16 timer – under vanskelige driftsforhold dobbelt så lenge. Hjulbåten var dessuten vanskeligere å manøvrere enn propelldrevne båter. Hjulbåten måtte ha et mannskap på minst seks personer. D/S Øieren var i drift som tømmerslepebåt fram til 1938. Deretter ble det utarbeidet planer for å gi fartøyet dieselmotor med propelldrift. Prosjektet ble antakelig vurdert som vel kostnadskrevende, så ombygginga ble ikke realisert. I 1943 ble D/S Øieren solgt til opphogging. Skovlhjulet og deler av maskinen skal ha vært overlatt til Norsk Teknisk Museum. Skipsklokka finnes ved Lensemuseet på Fetsund.

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom,

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom, trolig på innsjøen Øyeren i Akershus. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Den gikk som tømmerdireksjonens slepebåt på Øyeren fram til 1907, da den ble overtatt av Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny. Den var faktisk så kraftig at det hendte at tømmeret, som den gangen ble buksert løstflytende i ringbommer, kunne glippe under bommen når båten gikk for fullt. Turen sørover Øyeren tok minst 16 timer – under vanskelige driftsforhold dobbelt så lenge. Hjulbåten var dessuten vanskeligere å manøvrere enn propelldrevne båter. Hjulbåten måtte ha et mannskap på minst seks personer. D/S Øieren var i drift som tømmerslepebåt fram til 1938. Deretter ble det utarbeidet planer for å gi fartøyet dieselmotor med propelldrift. Prosjektet ble antakelig vurdert som vel kostnadskrevende, så ombygginga ble ikke realisert. I 1943 ble D/S Øieren solgt til opphogging. Skovlhjulet og deler av maskinen skal ha vært overlatt til Norsk Teknisk Museum. Skipsklokka finnes ved Lensemuseet på Fetsund.

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom,

Den dampdrevne tømmerslepebåten D/S Øieren sleper tømmerbom, trolig på innsjøen Øyeren i Akershus. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Den gikk som tømmerdireksjonens slepebåt på Øyeren fram til 1907, da den ble overtatt av Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny. Den var faktisk så kraftig at det hendte at tømmeret, som den gangen ble buksert løstflytende i ringbommer, kunne glippe under bommen når båten gikk for fullt. Turen sørover Øyeren tok minst 16 timer – under vanskelige driftsforhold dobbelt så lenge. Hjulbåten var dessuten vanskeligere å manøvrere enn propelldrevne båter. Hjulbåten måtte ha et mannskap på minst seks personer. D/S Øieren var i drift som tømmerslepebåt fram til 1938. Deretter ble det utarbeidet planer for å gi fartøyet dieselmotor med propelldrift. Prosjektet ble antakelig vurdert som vel kostnadskrevende, så ombygginga ble ikke realisert. I 1943 ble D/S Øieren solgt til opphogging. Skovlhjulet og deler av maskinen skal ha vært overlatt til Norsk Teknisk Museum. Skipsklokka finnes ved Lensemuseet på Fetsund.

Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt M/S Isnæs fotografer

Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt M/S Isnæs fotografert mot styrbord skuteside på et tidspunkt da fartøyet lå på slipp, antakelig ved Glengshølen i Sarpsborg. M/S Isnæs ble bygd for Fredrikstad Tømmerdirektion ved Glommen mek. Verksted i 1908. Skroget var 55 fot langt og 13 fot bredt. Fartøyet gikk som slepebåt i den nedre delen av Glomma fra starten av. I 1941 ble den omdisponert til sleping av slipvirke i saltvann over Oslofjorden mellom Fredrikstad og Tofte i Hurum, der det lå to betydelige treforedlingsfabrikker. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt i forbindelse med dette byttet av fartsled. Isnæs kunne jo verken tas ned Sarpsfossen eller gjennom tømmertunnelen i det vestre elveløpet ved Eidet – den måtte transporteres over land for ny sjøsetting fra Visterflo. Derfra kunne fartøyet gå for egen maskin med tømmerslep via Fredrikstad og ut i Oslofjorden. I 1947 ble Isnæs hentet tilbake til Glommavassdraget, da for slepeoppdrag på Øyeren. Glomma fellesfløtingsforenings bruk av fartøyet opphørte i 1980. På dette tidspunktet var det bare Borregaard fabrikker som kjøpte fløtingstømmer langs dette vassdraget, og virkesvolumene som ble transportert til industrien på denne måten hadde krympet, så det var ikke lenger behov for så mange slepebåter.

Tømmerslep, fotografert fra akterenden av slepebåten Mørkfos

Tømmerslep, fotografert fra akterenden av slepebåten Mørkfos. Fotografiet er tatt i den nordre delen av innsjøen, ikke langt fra Nitelvas utløp i sjøen. I deltaområdet her i den nordre delen av Øyeren var slepinga komplisert, fordi slepebåten måtte følge meandrerende djupåler mellom sandbankene. Mørkfos ble brukt som trekkraft, mens hjelpebåten Rauma assisterte med manøvreringa av bakenden av slepet. For å ha kontroll ble det brukt ei slepetrosse på 90 meter, noe som var relativt kort. Dette innebar at «propellstrømmen» drev tømmeret bakover, slik at det måtte brukes uforholdsmessig stor motorkraft. I djupere og åpnere farvann lengre sør i innsjøen ble det brukt slepetrosse på 300 meter, noe som gav mindre motstand fra slepet. Slepene i den nordre delen av Øyeren besto av opptil 200 «moser» (tømmerbunter). De ble oppankret ved Sofiedal på vestsida av innsjøen, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner. Etter at to slep var hentet fra Fetsund lenser til Sofiedal på første del av dagen, ble slepene koplet sammen og slept til Sleppetangen ved Glommas utløp fra innsjøen. Dette skjedde på ettermiddags- og kveldstid. Etter å ha levert tømmeret vendte Mørkfos tilbake til Fetsund, hvor slepinga kunne fortsette. Slepebåten Mørkfos er 72 fot lang, og var den største båten i sitt slag på Øyeren. Den ble bygd ved Glommen mek. verksted i Fredrikstad i 1912. Oppdragsgiver var Fredrikstad tømmerdireksjon, som på denne tida organiserte tømmerfløtinga i Glommavassdraget sør for Fetsund. Fra 1920 ble organisasjonen kalt Nedre Glommen fellesfløtningsforening. Tidlig i 1940-åra ble tømmerfløtingsorganisasjonene i den øvre og den nedre delen av vassdraget slått sammen i Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen opptrådte som rederi for Mørkfos og en rekke andre slepebåter inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i 1985. Mørkfos var opprinnelig dampdrevet, men i 1953 ble dampmaskinen tatt ut og erstattet av en tresylindret dieselmaskin, en Wickmann-motor. Dermed ble båtens navn endret fra "D/S Mørkfos" til "M/B Mørkfos". For ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening var det antakelig viktigere at en etter denne ombygginga kunne redusere størrelsen på mannskapet noe. Opprinnelig hadde det vært sju faste om bord: Skipper, to maskinister, tre dekksgutter og kokke. Etter ombygginga til dieseldrift hadde Mørkfos et mannskap på fire-fem. Den opprinnelige Wickmann-motoren fra 1953 ble for øvrig erstattet av en MWM-maskin (fra Motoren-Werke-Mannheim i den tyske delstaten Baden-Würtemberg) i 1966. Mørkfos ble brukt til å slepe tømmer over Øyeren fra lensene på Fetsund i nord til Sandstangen i sør. Der ble slepene med "sopper" (bunter) løst opp, og stokkene fikk gå fritt et stykke videre nedover i vassdraget, der det skulle passere flere kraftverk i trange tømmerrenner før det på nytt ble lenset, sortert og slept videre nedover vassdraget. Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet ble M/B Mørkfos liggende ubrukt ved Fetsund lenser, der den forfalt. I 1994 startet en venneforening et omfattende restaureringsarbeid, som ble støttet av Riksantikvarens avdeling for fartøyminnevern. I 2004 ble restaureringsarbeidet belønnet med kulturvernprisen til Oslo/Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen. Båten drives av venneforeningen, som tilbyr sommerturer på Øyeren, med avganger fra lensemuseet på Fetsund.

Tømmerslep i den nordre delen av innsjøen Øyeren i Akershus.

Tømmerslep i den nordre delen av innsjøen Øyeren i Akershus. I denne delen av innsjøen, fra lensene ved Fetsund ned til oppankringsstedet ved Sofiedal ved innsjøens vestbredd, måtte mosene manøvreres forsiktig langs djupåler mellom sandbankene. Her var det slepbåten Mørkfos som trakk fronten på slepet, mens hjelpebåten Rauma bisto med å manøvrere bakenden. Fotografiet er antakelig tatt fra Rauma, mens vi skimter Mørkfos som en liten mørk prikk lengst framme. Et slikt slep kunne bestå av opptil 200 «moser», tømmerbunter som ble holdt sammen av en vaier med en krok og ei løkke i. Disse mosene ble løse og sprikende, noe som framgår tydelig av dette fotografiet. Vi aner også hvordan slepene ble holdt sammen av vaiere, både i lengde- og bredderetningen. Slepebåten Mørkfos er 72 fot lang, og var det største fartøyet i sitt slag på Øyeren. Den ble bygd ved Glommen mek. verksted i Fredrikstad i 1912. Oppdragsgiver var Fredrikstad tømmerdireksjon, som på denne tida organiserte tømmerfløtinga i Glommavassdraget sør for Fetsund. Fra 1920 ble organisasjonen kalt Nedre Glommen fellesfløtningsforening. Tidlig i 1940-åra ble tømmerfløtingsorganisasjonene i den øvre og den nedre delen av vassdraget slått sammen i Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen opptrådte som rederi for Mørkfos og en rekke andre slepebåter inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i 1985. Mørkfos var opprinnelig dampdrevet, men i 1953 ble dampmaskinen tatt ut og erstattet av en tresylindret dieselmaskin, en Wickmann-motor. Dermed ble båtens navn endret fra «D/S Mørkfos» til «M/B Mørkfos». For ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening var det antakelig viktigere at en etter denne ombygginga kunne redusere størrelsen på mannskapet noe. Opprinnelig hadde det vært sju faste om bord: Skipper, to maskinister, tre dekksgutter og kokke. Etter ombygginga til dieseldrift hadde Mørkfos et mannskap på fire-fem. Den opprinnelige Wickmann-motoren fra 1953 ble for øvrig erstattet av en MWM-maskin i 1966. Mørkfos ble brukt til å slepe tømmer over Øyeren fra lensene på Fetsund i nord til Sandstangen i sør. Der ble buntene eller «soppene» løst opp, og stokkene fikk gå fritt et stykke videre nedover i vassdraget, der det skulle passere kraftverkene ved Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma i trange tømmerrenner hvor det ikke var plass for buntet eller «soppet» tømmer. Virket ble seinere sortert og soppet på nytt i lenser nedenfor kraftverkene, først ved Nes, fra 1938 ved Glennetangen. Derfra ble det på nytt slept med båt, enten i det østre løpet ned til Oppsund nord for Sarpsborg og Borregaard fabrikker, eller i det vestre løpet over Mingevann til tømmertunnelen ved Eidet. Her var det imidlertid andre slepebåter som ble brukt.

Tømmerslep i den nordre delen av innsjøen Øyeren i Akershus.

Tømmerslep i den nordre delen av innsjøen Øyeren i Akershus. I denne delen av innsjøen, fra lensene ved Fetsund ned til oppankringsstedet ved Sofiedal ved innsjøens vestbredd, måtte mosene manøvreres forsiktig langs djupåler mellom sandbankene. Her var det slepbåten Mørkfos som trakk fronten på slepet, mens hjelpebåten Rauma bisto med å manøvrere bakenden. Fotografiet er antakelig tatt fra Rauma, mens vi skimter Mørkfos som en liten mørk prikk lengst framme. Et slikt slep kunne bestå av opptil 200 «moser», tømmerbunter som ble holdt sammen av en vaier med en krok og ei løkke i. Disse mosene ble løse og sprikende, noe som framgår tydelig av dette fotografiet. Vi aner også hvordan slepene ble holdt sammen av vaiere, både i lengde- og bredderetningen. Slepebåten Mørkfos er 72 fot lang, og var den største båten i sitt slag på Øyeren. Den ble bygd ved Glommen mek. verksted i Fredrikstad i 1912. Oppdragsgiver var Fredrikstad tømmerdireksjon, som på denne tida organiserte tømmerfløtinga i Glommavassdraget sør for Fetsund. Fra 1920 ble organisasjonen kalt Nedre Glommen fellesfløtningsforening. Tidlig i 1940-åra ble tømmerfløtingsorganisasjonene i den øvre og den nedre delen av vassdraget slått sammen i Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen opptrådte som rederi for Mørkfos og en rekke andre slepebåter inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i 1985. Mørkfos var opprinnelig dampdrevet, men i 1953 ble dampmaskinen tatt ut og erstattet av en tresylindret dieselmaskin, en Wickmann-motor. Dermed ble båtens navn endret fra «D/S Mørkfos» til «M/B Mørkfos». For ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening var det antakelig viktigere at en etter denne ombygginga kunne redusere størrelsen på mannskapet noe. Opprinnelig hadde det vært sju faste om bord: Skipper, to maskinister, tre dekksgutter og kokke. Etter ombygginga til dieseldrift hadde Mørkfos et mannskap på fire-fem. Den opprinnelige Wickmann-motoren fra 1953 ble for øvrig erstattet av en MWM-maskin (fra Motoren-Werke-Mannheim i den tyske delstaten Baden-Würtemberg) i 1966. Mørkfos ble brukt til å slepe tømmer over Øyeren fra lensene på Fetsund i nord til Sandstangen i sør. Der ble slepene med «sopper» (bunter) løst opp, og stokkene fikk gå fritt et stykke videre nedover i vassdraget, der det skulle passere flere kraftverk i trange tømmerrenner før det på nytt ble lenset, sortert og slept videre nedover vassdraget. Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet ble M/B Mørkfos liggende ubrukt ved Fetsund lenser, der den forfalt. I 1994 startet en venneforening et betydelig restaureringsarbeid, som i 2004 ble belønnet med kulturvernprisen til Oslo/Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen. Båten drives av venneforeningen, som tilbyr sommerturer på Øyeren, med avganger fra lensemuseet på Fetsund.

Tømmerslep i nordre del av innsjøen Øyeren i Akershus. Foto

Tømmerslep i nordre del av innsjøen Øyeren i Akershus. Fotografiet er tatt fra den bakre delen av slepet, som trekkes av slepebåten MB Mørkfos. I denne delen av innsjøen, fra lensene ved Fetsund ned til oppankringsstedet ved Sofiedal ved innsjøens vestbredd, måtte mosene manøvreres forsiktig langs djupåler mellom sandbankene. Her var det Mørkfos som trakk fronten på slepet, mens hjelpebåten Rauma bisto med å manøvrere bakenden. Fotografiet viser at slepene var satt sammen av «moser» (bunter) som var bundet sammen med vaiere. Mosene fra Fetsund lenser ble holdt sammen av «grimer», vaiere med kroker og løkker som bindsel. Hver mose hadde bare ei «grime». Dette bindslet hadde lett for å bli videre og løsere når mosene ble trukket gjennom vannet. Dermed kunne stokkene løsne og bli liggende å drive på innsjøen, inntil «etterrensken» fanget dem opp. For å hindre at tømmer løsnet på denne måten ble det lagt en «lenk», en ringbom av tømmer, rundt slepet, noe som kommer godt fram på dette fotografiet. Slepebåten Mørkfos er 72 fot lang, og var den største båten i sitt slag på Øyeren. Den ble bygd ved Glommen mek. verksted i Fredrikstad i 1912. Oppdragsgiver var Fredrikstad tømmerdireksjon, som på denne tida organiserte tømmerfløtinga i Glommavassdraget sør for Fetsund. Fra 1920 ble organisasjonen kalt Nedre Glommen fellesfløtningsforening. Tidlig i 1940-åra ble tømmerfløtingsorganisasjonene i den øvre og den nedre delen av vassdraget slått sammen i Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen opptrådte som rederi for Mørkfos og en rekke andre slepebåter inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i 1985. Mørkfos var opprinnelig dampdrevet, men i 1953 ble dampmaskinen tatt ut og erstattet av en tresylindret dieselmaskin, en Wickmann-motor. Dermed ble båtens navn endret fra «D/S Mørkfos» til «M/B Mørkfos». For ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening var det antakelig viktigere at en etter denne ombygginga kunne redusere størrelsen på mannskapet noe. Opprinnelig hadde det vært sju faste om bord: Skipper, to maskinister, tre dekksgutter og kokke. Etter ombygginga til dieseldrift hadde Mørkfos et mannskap på fire-fem. Den opprinnelige Wickmann-motoren fra 1953 ble for øvrig erstattet av en MWM-maskin (fra Motoren-Werke-Mannheim i den tyske delstaten Baden-Würtemberg) i 1966. Mørkfos ble brukt til å slepe tømmer over Øyeren fra lensene på Fetsund i nord til Sandstangen i sør. Der ble slepene med «sopper» (bunter) løst opp, og stokkene fikk gå fritt et stykke videre nedover i vassdraget, der det skulle passere flere kraftverk i trange tømmerrenner før det på nytt ble lenset, sortert og slept videre nedover vassdraget. Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet ble M/B Mørkfos liggende ubrukt ved Fetsund lenser, der den forfalt. I 1994 startet en venneforening et betydelig restaureringsarbeid, som i 2004 ble belønnet med kulturvernprisen til Oslo/Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen. Båten drives av venneforeningen, som tilbyr sommerturer på Øyeren, med avganger fra lensemuseet på Fetsund.

«Fetsund lenser. Prestelensa på andre sida av elva. Dampbå

«Fetsund lenser. Prestelensa på andre sida av elva. Dampbåt - hvilken?»

D/S 'Skjold' (b.1893, Linköping)

D/S 'Skjold' (b.1893, Linköping)

D/S 'Hermod' (b.1925) ved kai før/etter reise mellom Bangkok

D/S 'Hermod' (b.1925) ved kai før/etter reise mellom Bangkok og Hong Kong

D/S 'Hermod' (b.1925) ved kai før/etter reise mellom Bangkok

D/S 'Hermod' (b.1925) ved kai før/etter reise mellom Bangkok og Hong Kong

Gruppe med voksne og barn poserer ombord og ved ukjent båt m

Gruppe med voksne og barn poserer ombord og ved ukjent båt med signalflagg.

«Bygning av bedding i Valmen til D/S Trysilknut»

«Bygning av bedding i Valmen til D/S Trysilknut»

«D/S Mannskapet på Trysilknut 1932»

«D/S Mannskapet på Trysilknut 1932»

D/S Thor på slipp på et ennå ikke identifisert sted, antakel

D/S Thor på slipp på et ennå ikke identifisert sted, antakelig ved Mjøsa. Fotografiet er tatt seinhøstes i 1940, På stranda ved sida av Thor lå det en del robåter, som var tildekt med lemmer som fungerte som tak og holdt fyktigheten ute, slik at båtene ikke skulle bli utsatt for forstsprenging. D/S Thor var den kraftigste av tømmerslepebåtene på Mjøsa. Fartøyet ble bygd i 1875, og de første åra ble Thor brukt til å frakte godslektere fra Eisvoll jernbanestasjon til byene og tettstedene langs Mjøsa. Fra tida omkring århundreskiftet (1900), da disse befolkningskonsentrasjonene hadde fått jernbaneforbindelse, ble dette fartøyet mest brukt til tømmersleping og isbryting. Fra 1898 til 1940 var det Eidsvold Damåpskibsselskap som leide ut Thor til slike formål, fra 1940 overtok Glomma fellesfløtingsforening båten, som gikk med tømmerslep over Mjøsa fram til 1954.

D/S Thor på land, robåter.
D/S Thor var den kraftigste av t

D/S Thor på land, robåter. D/S Thor var den kraftigste av tømmerslepebåtene på Mjøsa. Fartøyet ble bygd i 1875, og de første åra ble Thor brukt til å frakte godslektere fra Eisvoll jernbanestasjon til byene og tettstedene langs Mjøsa. Fra tida omkring århundreskiftet (1900), da disse befolkningskonsentrasjonene hadde fått jernbaneforbindelse, ble dette fartøyet mest brukt til tømmersleping og isbryting. Fra 1898 til 1940 var det Eidsvold Damåpskibsselskap som leide ut Thor til slike formål, fra 1940 overtok Glomma fellesfløtingsforening båten, som gikk med tømmerslep over Mjøsa fram til 1954.

D/S Thor på vannet.
D/S Thor var den kraftigste av tømmersl

D/S Thor på vannet. D/S Thor var den kraftigste av tømmerslepebåtene på Mjøsa. Fartøyet ble bygd i 1875, og de første åra ble Thor brukt til å frakte godslektere fra Eisvoll jernbanestasjon til byene og tettstedene langs Mjøsa. Fra tida omkring århundreskiftet (1900), da disse befolkningskonsentrasjonene hadde fått jernbaneforbindelse, ble dette fartøyet mest brukt til tømmersleping og isbryting. Fra 1898 til 1940 var det Eidsvold Damåpskibsselskap som leide ut Thor til slike formål, fra 1940 overtok Glomma fellesfløtingsforening båten, som gikk med tømmerslep over Mjøsa fram til 1954.

D/S Thor på land, flere robåter.
D/S Thor var den kraftigs

D/S Thor på land, flere robåter. D/S Thor var den kraftigste av tømmerslepebåtene på Mjøsa. Fartøyet ble bygd i 1875, og de første åra ble Thor brukt til å frakte godslektere fra Eisvoll jernbanestasjon til byene og tettstedene langs Mjøsa. Fra tida omkring århundreskiftet (1900), da disse befolkningskonsentrasjonene hadde fått jernbaneforbindelse, ble dette fartøyet mest brukt til tømmersleping og isbryting. Fra 1898 til 1940 var det Eidsvold Damåpskibsselskap som leide ut Thor til slike formål, fra 1940 overtok Glomma fellesfløtingsforening båten, som gikk med tømmerslep over Mjøsa fram til 1954.