996 results in DigitaltMuseum:

Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstad

Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt høsten 1939, og det er montert som den høyre delen av et panoramabilde i et av Glomma fellesfløtingsforenings album (jfr. SJF.1989-03535). Her ser vi overløpsdammen, som var 312 meter lang, og litt lavere i den østre enden (til høyre på dette bildet) enn i den vestre. Denne løsningen ble valgt for å skape et drag i vannet som trakk fløtingsvirket mot den østre delen av elveløpet, der det var noe djupere enn i den midtre og vestre delen, og følgelig noe mindre fare for at stokkene skulle sette seg fast og pakkes sammen i hauger som det ble krevende og farlig for fløterne å løsne.

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografi

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografiet, som ble tatt høsten 1939, er montert i et av Glomma fellesfløtingsforenings album som den venstre delen av et panoramaopptak. Vi ser den vestre delen av den 312 meter lange betongstøpte dammen, den delen der bassenget hvor inntaket til det om lag 400 meter lange turbinrøret som forsynte kraftstasjon ved vestre elvebredd med vann var plassert. I bakgrunnen skimter vi en bygning i elveskråningen, framfor en skogkledd bakkekam. Opptaket er dessverre noe uskarpt.

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, en såkalt attholdsdam

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, en såkalt attholdsdam like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939. Til høyre i bildet ser vi deler av hovedløpet, som hadde natursteinsmurte sidevanger med tømmerforblendinger på sidene, trebru over og et saltak over den igjen som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Til venstre for den overbygde delen av dammen er det et en litt grunnere åpning i den murte damarmen, også den med trebru over, men her var det ikke noe tak. Dette må sannsynligvis har vært et slags overløp som trådte i funksjon hvis dammen ble vel full av vann. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03523 er høyre del.

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette fotografiet viser den delen av dammen som vendte mot den nordre elvebreddene, med deler av hovedløpet til venstre og to smalere, stengte sideløp på midten av bildeflata. Hovedløpet hadde «golving» og sideveggen mot de to smalere sideløpene var lagd av horisontaltliggende tømmerstokker. Over dambrua var det reist et stolpebåret saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Brukaret eller damarmen til høyre i bildet hadde en kistemur som var opplagt av forholdsvis grov naturstein. På bakkekemmen helt til høyre i bildet ser vi gavlen på ei lia, laftet bu, antakelig den koia dampasserne kvilte i fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt var landskapet dekt av et nysnølag. To menn sto framfor det murte damkaret. Bildet er fra 1939. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet høyre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03522 er venstre del.

Lukedam. tømmer ligger klart til å sendes igjennom

Lukedam. tømmer ligger klart til å sendes igjennom

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget, fra nord mot sør, på et tidspunkt da arbeiderne hadde fått opp forskalingene til dammurene. Sentralt i elveløpet sto det et tretårn, antakelig et heisetårn, med en mann i toppen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra rivinga av den gamle dammen ved Sølvstufossen, øverst i

Fra rivinga av den gamle dammen ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Dette arbeidet ble gjort vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet, samtidig som man startet med foreskaling til og støping av en ny dam like ovenfor. Vi ser rester av den forrige dammen, som var en steinfylt tømmerkistekonstruksjon, til venstre i forgrunnen. Rett framfor fotografen sto den arbeider bøyd over noe han arbeidet med i sjølve elveløpet. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra forberedelsene til bygginga av en ny dam ved Sølvstufoss

Fra forberedelsene til bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet er tatt ned mot elveløpet, som akkurat her gikk i ei trang bergkløft med delvis overhengende berg på sørsida. Fotografiet viser hvordan man hadde stemplet berget, antakelig for å beskytte anleggsarbeiderne og de forskalingene som etter hvert skulle reises mot utrasninger. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Forberedelser til bygging av en ny dam ved Sølvstufossen, øv

Forberedelser til bygging av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi to anleggsarbeidere som antakelig forberedte spenging med sikte på å skape et romsligere avløp for vannet som kom til å renne over den prosjekterte dammen. De hadde satt opp en stige som skulle gjøre det enkelt å klatre ned og opp fra elvebrinken, og inntil bergveggen til venstre lå det et stort rør. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet er tatt fra et stillas ved et bergoverheng på et sted der elva renner gjennom ei trang kløft. Til venstre forgrunnen ser vi en mann med ei trillebår, som antakelig ble brukt til å trille betong til støping. I det nedenforliggende elveløpet, som var delvis snødekt, kan vi skimte rester av den forrige dammen, som var en steinfylt tømmerkistekonstruksjon. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra rivinga av den gamle Sølvstudammen, øverst i Ågårdselva

Fra rivinga av den gamle Sølvstudammen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Det skulle støpes en ny dam av betong, like ovenfor den eksisterende, som var en steinkistedam. Da dette fotografiet ble tatt var tre arbeidere i gang med i fjerne tømmerkistekonstruksjonen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet viser elveløpet i medstrøms retning. Langs den nordre elvebredden (til venstre på bildet) hadde man bygd en trallebane på trebukker, antakelig for å kunne transportere materialer og utstyr noenlunde effektivt til og fra anleggsområdet. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Et av de siste bildene av den «gamle» Sølvstudammen i Ågårds

Et av de siste bildene av den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fotografert like før arbeidet med å rive dammen og reise en ny startet. Fotografiet er tatt på nært hold mot en åpning i dammen, som hadde et trapesformet tverrsnitt, og var bordkledd. Bordkledningen var snødekt. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Et av de siste bildene av den «gamle» Sølvstudammen i Ågårds

Et av de siste bildene av den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fotografert like før arbeidet med å rive dammen og reise en ny startet. Fotografiet er tatt på nært hold mot en åpning i dammen, som hadde et trapesformet tverrsnitt, og var bordkledd. Over dammen gikk det ei bru. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fot

Den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fotografert like før arbeidet med å rive dammen og reise en ny startet. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, medstrøms retning mot en forholdsvis høy samkonstruksjon som var kledd med snødekte planker. Dammen ser ut til å ha hatt en smal åpning mot den steile bergveggen til høyre på bildet. Fra dette berget gikk det også ei bru over elveløpet. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fot

Den «gamle» Sølvstudammen i Ågårdselva i Tune i Østfold, fotografert like før arbeidet med å rive dammen og reise en ny startet. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, medstrøms retning mot en forholdsvis høy samkonstruksjon som var kledd med snødekte planker. Dammen ser ut til å ha hatt en smal åpning mot den steile bergveggen til høyre på bildet. Fra dette berget gikk det også ei bru over elveløpet. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut våren 1935. Bildet er tatt i motstrøms retning. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet er det støpte murer. I bakgrunnen, ved venstre bildekant, ser vi et toetasjes kvitmalt bolighus med veranda mot vassdraget. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut i april 1935. Bildet er tatt på tvres av damkrona i april, da flomvannføring i elva. Ånebydammen ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet er det støpte murer. I bakgrunnen, ved venstre bildekant, ser vi et toetasjes kvitmalt bolighus med veranda mot vassdraget. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Finnstaddammen (i noen sammenhenger også stavet «Finstaddamm

Finnstaddammen (i noen sammenhenger også stavet «Finstaddammen») ved Finnstadsjøens utløp i Finnstadåa i Øvre Rendalen. Sjøen ble brukt som vannreservoar for fløtinga i det nedenforliggende vassdraget (Finnstadåa, Unsetåa og Nordre Rena). Fotografiet er tatt i motstrøms retning fra en posisjon nedenfor dammen på østre elvebredd. Dammen hadde to løp. Da dette fotografiet ble tatt var det vestre løpet var stengt med nåler - vertikalstilt plank som var plassert tett i tett mellom en svill i botnen av damløpet og dambrua. Det østre damløpet sto derimot vidåpent da dette fotografiet ble tatt. Likevel later det til å ha vært forholdsvis høy vannstand i Håen og sjøen bakenfor. De tre karene i damkonstruksjonen besto av steinfylte tømmerkister. Vest for det vestre løpet var damarmen på motstrøms side plastret med forholdsvis stor stein. Også langs elveleiet til høyre (mot øst) i forgrunnen later det til å ha vært lagt opp en del stein langs elvebredden. Her ligger det også noen stokker med lengderetningen vinkelrett på elvas strømretning. Dette kan ha vært underlagsstokker for ei tømmervelte. I bakgrunnen ser vi ei skogkledd li opp mot Finnstadkletten, der de høyereliggende arealene var skogløse.

Forfallen fløtingsdam, muligens i Eldåa i Stor-Elvdal, fotog

Forfallen fløtingsdam, muligens i Eldåa i Stor-Elvdal, fotografert i medstrøms retning, altså fra det som var vannreservoaret da dammen var i bruk. Bildet viser en tømmerkistedam – altså en dam der karene var steinfylte laftekasser. Alle tømmerkistene har rester av bordtak, som var i forfall. Dammen hadde to løp, og over det venstre løpet var dambrua fortsatt intakt da bildet ble tatt. Det høyre løpet var påfallende bredt og manglet bru. Her er det nærliggende å anta at deler av landkaret var borte. Hensikten med denne dammen må ha vært å etablere et vannmagasin som var stort nok til at fløtingstømmeret kunne skylles gjennom det nedenforliggende åløpet, som sannsynligvis var både bratt og steinete. I boka «Beskrivelse af Glommen» skriver daværende kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928) om Nordre Eldåa at «Vasdraget regnes ikke flødbart ovenfor sammenløbet med Søndre Elaa, med mindre en atholdsdam holdes istand, hvilket ikke altid er tilfældet.» Sannsynligvis var det dette som var problemet da dette fotografiet ble tatt. Sætre skriver videre at «Da vasdraget er opfyldt af en mængde skjær og store stene, beskadiges tømmeret adskillig under nedflødningen. Det samme er ogsaa tilfældet under udslaget fra velterne.»