280 results in DigitaltMuseum:

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga ved krigsutbruddet. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var en stor del av denne brua en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i n

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i november 1940. Bingsfossen har et fall på cirka 7 meter. Den deles i to av Bingsholmen. Løpene er forholdsvis brede og grunne, og ved lav vannføring i elva er det en del steinskjær som kunne binde fløtingstømmer. Her ser vi et fløterlag på cirka 15 mann i arbeid med å rive haugen med fløterhaker som redskap. To av karene opererte fra en robåt, de øvrige sto på det sammenfiltrete tømmeret. Vegtrafikken over Bingsfossen går over to bruer, via Bingsholmen. Hengebrua til venstre i bildet ble bygd i midten av 1920-åra. Dette bruprosjektet ble aktualisert da det i 1907-1908 ble lansert ideer for en veg mellom Sørumsand og Ålgård. Det tok imidlertid om lag 10 år før dette vegprosjektet kom inn i Akershus fylkes investeringsplan for samferdsel. Det praktiske vegarbeidet ble igangsatt sommeren 1921. Bruløsningene var fortsatt et diskusjonstema, og det ble lansert flere alternativer. Ettersom Akershus elektrisitetsverk hadde sikret seg rett til å bygge kraftverk ved fossen, ble det poengtert at det ville bli nødvendig med lange bruspenn. Også Christiania Tømmerdirektion uttrykte skepsis til alternativer som innebar pilarer i hovedløpet, for her kunne det passere 40 000 tylfter tømmer – bortimot en halv million stokker – i løpet av et døgn i de mest intensive fløtingsperiodene. Behovet for lange bruspenn fikk konsekvenser for valg av brutype, og det innebar større byggekostnader. Til gjengjeld ble man forespeilet at elektrisitetsverket skulle bidra med halvparten av byggekostnadene. I ly av dette ble det foreslått ei hengebru i ett spenn med drøyt 130 meters lengde over det nordre løpet. Brutårnet ble støpt i armert betong av vegvesenets folk, mens jernkomponentene ble levert av Erik Ruuds mekaniske verksted. Det var overingeniør Nikolai Saxegaard som hadde hovedansvar for byggeprosjektet, men Lars Samdal hadde det daglige tilsynet. Brua ble åpnet for trafikk sommeren 1927.

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernb

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernbanebrua med utvendige baner for hjul- og skinnegående trafikk. Brua ble ødelagt for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga ved krigsutbruddet. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske pontongbrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk. Denne flytende konstruksjonen var naturligvis et hinder for fløtinga, og fra midten av september ble denne brua åpnet en periode slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi. Dette fotografiet er tatt noe seinere på høsten. Da var det var fortsatt en åpning i brubanen.

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernb

Fra Minnesund høsten 1940. Fotografiet viser den store jernbanebrua med utvendige baner for hjul- og skinnegående trafikk. Brua ble ødelagt for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga ved krigsutbruddet. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske pontongbrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk. Denne flytende konstruksjonen var naturligvis et hinder for fløtinga, og fra midten av september ble denne brua åpnet en periode slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi. Dette fotografiet er tatt noe seinere på høsten. Åpningen som tømmeret hadde vært sluset gjennom var fortsatt der, og Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt Start var i ferd med å passere,

Brua over elva Vorma i Sundet - kommunesenteret i Eidsvoll p

Brua over elva Vorma i Sundet - kommunesenteret i Eidsvoll på Øvre Romerike. Dette fotografiet ble tatt fra den vestre elvebredden, i medstrøms retning, fra en posisjon like ved jernbanestasjonen. Bildet viser hvordan norske styrker hadde sprengt det vestre bruspennet da de trakk seg tilbake på østsida av elva under invasjonen i 1940. På dette fotografiet, som ble tatt i slutten av august samme år, ser vi hvordan man, som et midlertidig tiltak, hadde bygd ei trebru som skulle gjøre det mulig for lette trafikanter å ta seg fra vestre elvebredd over til den gjestående delen av fagverkskonstruksjonen av jern. Sundbrua ble ferdigstilt i 1923. Mer informasjon om denne brua finnens under fanen «Opplysninger». Ved bruhodet ser vi Gustav Lærums (1870-1938) skulptur til minne om riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814, en kneldende soldat, vendt mot Eidsvoll kirke. Skulpturen ble avduket i 1928.

Vingnesbrua, som går over Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa,

Vingnesbrua, som går over Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa, mellom Lillehammer by på østsida og Vingnes på vestsida av vassdraget. Brua ble ferdig i 1934. Det er ei 816 meter lang fagverksbru av stål, der det lengste spennet er 67 meter langt. Tidlig på morgenen 22. april 1940 ble Vingnesbrua sprengt av norske ingeniørsoldater. Dette ble gjort med henblikk på å forsinke framrykkinga til de tyske okkupasjonsstyrkene, men i så måte hadde sprenginga begrenset effekt. Dette fotografiet er tatt fra Vingneslandet en drøy måned etter denne hendelsen. Brua ble gjenoppbygd slik at den kunne trafikeres igjen fra vinteren 1943, og lenge var den hovedforbindelsen mellom øst- og vestsida av vassdraget i nordenden av Mjøsa. Etter at E6 - hovedvegen nord-sør på Østlandet - ble lagt på vestsida av Mjøsa på strekningen mellom Moelv og Lillehammer kom det ei ny betongbru med atskillig større kapasitet over Lågen nord for Vingnesbrua, som siden 2017 bare har fungert som gang- og sykkelveg.

Fra reparasjonen av Norsbrua i Vinger, der vegen krysser elv

Fra reparasjonen av Norsbrua i Vinger, der vegen krysser elva fra Vingersjøen mot Glomma. Fotografiet er tatt i juli 1940. Norsbrua var ei natursteinsmurt hvelvbru med to løp. På dette fotografiet ser vi ingen av bruhvelvene, men en del av vegbanen, der noe tilsynelatende var vekksprengt. Til venstre i forgrunnen var det nødvendig å fylle på masse, og noe lengre bak, antakelig over bruhvelvene, la man en bane av tre oppå det gjenværende murverket. I forgrunnen sto det ei trillebår, Ifølge avisoppslag i 1940 ble det ene hvelvet i Norsbrua sprengt for å hindre de tyske styrkenes framrykking våren 1940. Denne skaden ble reparert. Seinere på sommeren, i juli, da tømmeret fra Skasvassdraget kom, oppsto det en ny kritisk situasjon, og det endte med at man valgte å sprenge det andre bruhvelvet. Vegmyndighetene mente imidlertid at de skulle få brua istand igjen.

Restene av brua over Gudbrandsdalslågen ved kommunesenteret

Restene av brua over Gudbrandsdalslågen ved kommunesenteret Vinstra i Nord-Fron i Oppland, slik den så ut etter at norske styrker hadde sprengt under sin tilbaketrekking nordover dalen den 24. april 1940, for å vanskeliggjøre den tyske invasjonen Gudbrandsdalen. Dette fotografiet viser situasjonen en drøy måned seinere Det midtre og det østre spennet var sprengt slik at det hadde falt av fundamentet og lå delvis nede i elveløpet. Brua, som ble kalt Sundbrua, studom også Byre bru, var ei fagverksbru av jern. Den ble bygd i 1936, og var altså forholdsvis nu da dette skadeverket ble gjort. Brua ble gjenoppbygd i 1941. I bakgrunnen ser vi Teigkampen, som rager 1035 meter over havet.

Brua over elva Vorma i Sundet - kommunesenteret i Eidsvoll p

Brua over elva Vorma i Sundet - kommunesenteret i Eidsvoll på Øvre Romerike. Dette fotografiet ble tatt fra den vestre elvebredden, i medstrøms retning, fra en posisjon like ved jernbanestasjonen. Bildet viser hvordan norske styrker hadde sprengt det vestre bruspennet da de trakk seg tilbake på østsida av elva under invasjonen i 1940. På dette fotografiet, som ble tatt iden 6. juni 1940, ser vi hvordan det vestre spennet var spengt løs fra landkartet, slik at det hadde falr ned i elveløpet. Her skulle man, etter å ha sikret det nedsprengte bruelementet, inntil videre bygge ei trebru som skulle gjøre det mulig for lette trafikanter å ta seg fra vestre elvebredd over til den gjestående delen av fagverkskonstruksjonen av jern (jfr. SJFG.1989-03587). Sundbrua ble ferdigstilt i 1923. Mer informasjon om denne brua finnens under fanen «Opplysninger». Ved bruhodet ser vi Gustav Lærums (1870-1938) skulptur til minne om riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814, en kneldende soldat, vendt mot Eidsvoll kirke. Skulpturen ble avduket i 1928.

Spreningsskade på Årnes bru i Nes kommune i Akershus, fotogr

Spreningsskade på Årnes bru i Nes kommune i Akershus, fotografert 20. mai 1940. Denne brua var cirka 400 meter lang. Bildet viser det spennet som var nedsprengt. Her lå et forvridd fagverkselement i vannet. Bildet viser at man allerede hadde bygd ei provisorisk trebru mellom landkaret og den gjenstående delen av brua, slik at i hvert fall lette trafikanter kunne ta seg over elva.

Bru over Midtskogsåa eller Medskogsåa, et vassdrag som har s

Bru over Midtskogsåa eller Medskogsåa, et vassdrag som har sine kilder i Djerkneliden i Värmland. Derfra renner denne åa sør- og vestover i cvirka 45 kilometer før den til slutt munner ut i Vermundsjøen i Åsnes i Solør, noen få hundre meter vest for den norsksvenske riksgrensa. Dette er antakelig årsaken til at Medskogsåa også har vært kalt Svenskevassdraget. Tømmeret som ble avvirket i dette vassdragets nedslagsfelt ble solgt til norske lastehandlere og ble fløtet via Vermundsjøen mot Glommavassdraget. Brua er antakelig den der det som i dag kalles Peistorpvegen krysser vassdraget. Det var ei bjelkebru i ett spenn mellom tørrmurte brukar av kvadret naturstein. På motstrøms side var brukarene skjermet med skråstilte tømmervegger som skulle hindre at fløtingsvirket hektet seg fast. Da dette fotografiet ble tatt sto en mann oppå brua. Fram til begynnelsen av 1930-åra ble fløtinga i Midskogsåa eller Medskogsåa ble lenge organisert av Christiania Tømmerdirektion. Etter ei svensk vassdragslovendring i første halvdel av 1930-åra måtte skogeierne i Medskogsåas nedslagsfelt danne Södra Finnskoga Flottningsförening, som fra da av ordet med fløtinga ned til Vermundsjøen med svenske fløtere. På norsk side var det en aktør som reiste spørsmål om man ikke burde respondere på den svenske politikken ved å kreve at norske fløtere skulle ha enerett til å fløte tømmeret den siste halve kilometeren, på norsk side av riksgrensa. Sluttrensken på denne strekningen brukte imidlertid å være unnagjort på to timer, og ellers hadde to mann fra Södra Finnskoga Flottningsförening periodisk tilsyn med at tømmeret ikke hektet seg ved brua for den nevnte bygdevegen mellom Linna og Peistorpet i de 4-6 ukene fløtinga i Medskogsåa pågikk. Christiania Tømmerdirektion var ikke interessert i å mobilisere fløtere for såpass lite arbeid. Det hører med til historia at innmålinga av virket også på svensk side var organisert gjennom Glommens tømmermåling og ble utført av norske målere.

Kvebergsbrua i Alvdal i Nord-Østerdalen, fotografert noen få

Kvebergsbrua i Alvdal i Nord-Østerdalen, fotografert noen få dager før den ble ødelagt av tømmer og isflak som kom drivende med flommen. Dette fotografiet er tatt fra vestre elvebredd, på skrå i motstrøms retning. Den gamle Kvebergsbrua var en fagverkskonstruksjon av tre, som i tillegg til landkarene kvilte på to tørrmurte steinkar ute i elveløpet. Det var ved det karet som her befant seg nærmest fotografen at problemene som førte til kollapsen startet - se fanen «Opplysninger». I bakgrunnen på dette bildet skimter vi garden Nyegga og Kvebergsberget.

Tømmer i elva, bro, gårder. Slattum bro, Nitleva. Juni 1959.

Tømmer i elva, bro, gårder. Slattum bro, Nitleva. Juni 1959.

Fra Aumas dalføre. Inneliggende tømmer i elva. Bru.

Fra Aumas dalføre. Inneliggende tømmer i elva. Bru.

Jernbanebrua over Gudbrandsdalslågen ved Hunder, fotografert

Jernbanebrua over Gudbrandsdalslågen ved Hunder, fotografert i motstrøms retning sommeren 1961 Lågen var på dette konmunegrense mellom Øyer (på østsida) og Fåberg (på vestsida) kommuner. Dette fotografiet viser den østre delen av brua med noe av Sørbygda i bakgrunnen. Brua er ei såkalt bjelkebru. Den bæres av kraftige stålbjelker som kviler på loddrette kvadersteinsforblendete brukar i elveløpet med landkar, som også er kvadersteinsforblendete, i ytterendene. Her ser vi brua fra ei steinør i den østre delen av elveløpet, som var tørrlagt da dette fotografiet ble tatt. På brua ser vi den bakerste vognene på et nordgående tog.

Bru over Solbråfossen i Gudbrandsdalslågen, fotografert våre

Bru over Solbråfossen i Gudbrandsdalslågen, fotografert våren 1963, på et tidspunkt da denne brua antakelig var forholdsvis ny. Det dreier seg om ei bjelkebru, i hovedsak støpt av betong, men med ei fagverksramme av stål som bærer det bredeste spennet, som er plassert over djupålen i elva. Inne på det østre landet skimter vi noen av de største bygningene i tunet på garden Solbrå, bak krattvegetasjonen i elveskråningen.

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glom

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Kunstruksjonen ved Bingen lenser skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet nedenfor Bingsfossen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Attholdslensa hadde 51 kar, steinfylte tømmerkister, som fungerte som forankringspunkter for det flytende stengselet lensa var. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Da var det bare treforedllingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i dette vassdragets nedslagsfelt, men volumene var svært beskjedne i forhold til hva de hadde vært tidligere. Dette bildet er tatt fra nord, med Bingsfossen i forgrunnen og kommunesenteret Sørumsand til venstre. De nevnte lensekarene bryter vannspeilet. De lå tettere og tettere jo lengre nedoveri lenseanlegget man kom.

Bruene over Rolvsøysundet i Sarpsborg i Østfold. Fotografiet

Bruene over Rolvsøysundet i Sarpsborg i Østfold. Fotografiet er tatt fra fordekket på en båt som var på veg fra innsjøen Visterflo mot Glomma. Vi ser bilbrua med Roilvsøyvegen i forgrunnen og jernbanebrua i bakgrunnen. Begge var bjelke- eller platebruer som ble båret av søyler.