231 results in DigitaltMuseum:

Direksjonen (styret) i Glomma fellesfløtingsforening, fotogr

Direksjonen (styret) i Glomma fellesfløtingsforening, fotografert under befaring i 1938. Da dette fotografiet ble tatt var ekskursjonsdeltakerne på veg om om bord i en båt via en tømmerbunt. Herrene var kledd i hatter og frakker mens mannskapet på båten var mer arbeidskledde. Fartøyet kan ha vært «Gamle Rauma». Da dette fotografiet ble innregistrert i Norsk Skogbruksmuseums database ble det antydet at bildet kunne være fra Vammasjøen i Nedre Glomma. Avstanden til land på den andre sida var imidlertid påfallende stor, så fotografiet kan også være fra Øyeren. I 1938 besto direksjonen i Glomma fellesfløtingsforening av diplomingeniør Hans Th. Kiær (formann), overingeniør Axel C. Andersen, direktør Eilif Bang, tømmersjef Tryggve Eng, disponent Richard Furuholmen, brukseier Hans Høibraaten, skogeier Sverre Moss, direktør Nils E. Opsahl og skogeier Kaare Sjølie. Flere av disse er sannsynligvis med på bildet, sammen med mannskapet på båten.

Tre menn på befaring, antakelig der de to Eldåene i Stor-Elv

Tre menn på befaring, antakelig der de to Eldåene i Stor-Elvdal i Hedmark, forenes og renner videre mot Imsa, I Glomma fellesfløtingsforenings album er denne lokaliteten kalt «Kløftet». Fotografiet oppgis å være tatt i slutten av september 1939, cirka tre uker etter at det hadde vært storflom i dette vassdraget. Et kraftig høstregn utløste ras i ei sandmæl ved sideelva Eldåa. Rasmassene sperret i første omgang åløpet, men da trykket fra vannmassene ble stort nok brast denne dammen. Vannmassene skylte med seg jord, stein og trær og gjorde stor skade på de forbygningene som skulle lette fløtinga. På det stedet der dette fotografiet er tatt hadde det vært lange «skådammer» - skjermer langs elvebreddene som skulle forebygge at fløtingstømmeret drev til skogs i under høy vannføring – som ble ødelagt av flomvannet. Etterpå samlet Christiania Tømmerdirektions fløtingsinspektør sentrale aktører i den lokale fløtingsforeningen for å diskutere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre den nedre delen av dette vassdraget fløtbart igjen.

Fra befaring av fløtingsdammer langs Slemma i Ytre Rendalen

Fra befaring av fløtingsdammer langs Slemma i Ytre Rendalen og Åmot sommeren 1935. Fotografiet er tatt på ei åpen slette på dalbotnen, under ei li der barskogen vokste tett. Fire menn kom vandrende mot fotografen. Mannen til høyre i forgrunnen var sannsynligvis, etter klærne å dømme en fløtingsfunksjonær. De andre kan ha vært representanter for den lokale tverrelvforeningen og kjentmenn. Bak de fire mennene gikk et titalls hester på sommerbeite. Det antas at bildet er tatt i nærheten av Buøydammen, altså i den nordre delen av Åmot kommune.

Befaring ved Stordammen i Slemma sommeren 1935. Fotografiet

Befaring ved Stordammen i Slemma sommeren 1935. Fotografiet er tatt fra medstrøms side, på et tidspunkt da fem av befaringsdeltakerne besiktiget dambrua mens sjettemann kvilte på den østre damarmen. Fotografiet viser en fløtingsdam med ett løp, som sto fullestendig åpent. Damarmene skråner fra underliggende terreng opp mot damkrona. Denne flata later til å være belagt med torv på et underlag av skråstilte rajer. Torva skulle antakelig virke tettende. Damløpet er tømret, sannsynligvis som vegger i steinfylte tømmerkister. I botnen av damløpet skimter vi ei «golving», en lem av rundstokker som lå parallelt med strømretningen, og som skulle skjerme underliggende grunn for erosjon. Golvinga skråner nedover med vassdsragets strømretning og ender i et lite fall mot en nedenforliggende kulp. Dammen ligger i et vidt dalføre med mye granskog. Det er sannsynlig at dette var en nåledam, som ble stengt ved å stikke «nåler» (planker) som ble stående som en vegg mellom en terskelstokk i botnen av damløpet og den øvre kanten av dambrua. I forlengelsen av damløpet ser vi en av de to skådammene som skulle lede tømmeret mot det nedenforliggende vassdraget. Også dette var steinfylte tømmerkistekonstruksjoner. Stordammen er ikke nevnt i Gunnar Sætrens (1843-1928) beskrivelse av Slemmavassdraget fra 1904. Dette kan muligens ha vært en forglemmelse, for i et referatet fra et møte med grunneierne som hadde skog langs dette vassdraget i 1907 heter det at «De Tilstedeværende enedes om at overlade til Bestyrelsen den fornødne Reparation af Stordammen, samt forøvrigt at foretage de fornødne Forbedringer for at sætte Elven i flødbar Stand.» Dette betyr sannsynligvis at denne dammen må ha vært bygd før noe før dette året, såpass lenge før at det var behov for vedlikehold. Dette fotografiet skal være tatt i 1935.

Tre karer – antakelig fløtingsfunksjonærer – poserer på Gjed

Tre karer – antakelig fløtingsfunksjonærer – poserer på Gjeddevassdammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark høsten 1933. Bildet er tatt i motstrøms retning. Her var damarmene murt av bruddstein. Gjeddevassdammen hadde ett løp med «golving» eller «flakning» i botnen, og med steinfylte tømmerkister som skådammer i forlengelsen av damløpet. Dambrua var av tre. På den lå det fire luker som, i fløtingssesongen, kunne heves og senkes for å tilpasse vannstanden i den nedenforliggende delen av vassdraget fløternes behov. Sæteråa kommer fra fire små sjøer i grensetraktene mot Sverige - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen. Også ved utløpene av alle disse fire sjøene var det dammer som gjorde det mulig å bruke dem som reservoarer for fløtinga. Det fantes også en fløtingsdam ved Sætersaga, i den nedre delen av det snaut to mil lange vassdraget, som renner inn i Glomma ved Disenå.

Direksjonsbefaring på Haldammen i Våler, Hedmark, i mai 1934

Direksjonsbefaring på Haldammen i Våler, Hedmark, i mai 1934. Bildet er tatt på dambrua, der seks menn - antakelig tillitsvalgte i Christiania Tømmerdirektion - poserte i forgrunnen. Til høyre i bakgrunnen skimter vi tre lokale fløtere. Vi ser også den ene av de to damkoiene ved Haldammen. I 1934 besto direksjonen - styret - i Christiania Tømmerdirektion av godseier Westye Parr Egeberg, disponent Cæsar Bang, direktør Hans Th. Kiær, tømmersjef Trygve Eng, overingeniør Axel C. Andersen, disponent Hans Høibraaten, disponent Olaf T. Messelt og skogeier Olav Nergård. Kaare Sparby var fløtingsinspektør i det distriktet direksjonen besøkte. Det er nærliggende å anta at flere av de nevnte personene er med på dette fotografiet.

Slemsjødammen ved utløpet av Søndre Slemsjøen i elva Slemma,

Slemsjødammen ved utløpet av Søndre Slemsjøen i elva Slemma, som har sine øverste kilder i Rendalen kommune, men her hadde vassdraget passert grensa til Åmot. Slemma hadde seks fløtingsdammer, og avstanden mellom dem var minst i den øvre delen av vassdraget. I den nedre delen var det bare dammer ved utløpene av de to Slemsjøene. Dette fotografiet viser Slemsjødammen en tidlig vårdag i 1921, mens det ennå lå snø i omkringliggende skogsterreng. Damarmene var steinsatte og karene mot damløpet var presist oppmurte av naturstein. På nedsida var damløpet forlenget med steinfylte tømmerkister som skulle hindre at fløtingstømmeret la seg mot elvebreddene. Dambrua ble båret av rundtømmer. Dette var sannsynligvis en nåledam. Da bildet ble tatt sto fire menn, antakelig fløtingsfunksjonærer, i samtale ved enden av dambrua.

Befaring på Åsvelta i Rendalen, en bratt elveskråning der tø

Befaring på Åsvelta i Rendalen, en bratt elveskråning der tømmeret fra ovenforliggende tømmervelter kunne rulles ned mot Storsjøen når tida var inne for å starte fløtingssesongen. Fotografiet ble tatt i midten av desember 1940, etter at det hadde lagt seg litt snø på bakken, men før framkjøringa og tillegginga av tømmeret hadde startet, og cirka fem måneder før det var aktuelt med utislag.

«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 12/6 41»

«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 12/6 41»

Nylagd lense, montert ved et tørrlagt elveløp, i et landskap

Nylagd lense, montert ved et tørrlagt elveløp, i et landskap med fjellvegetasjon. Denne konstruksjonen skulle forebygge at tømmeret som skulle fløtes i dette vassdraget drev inn over elvebreddene når vårflommen kom. Lensa består av sammenlenkete tømmerstokker som er lagt langs den ene elvebredden. Til venstre i forgrunnen ser vi hvordan enden av lensa var forankret i ei omvendt U-formet jernbøyle som var boltet ned i en steinblokk. Sidevegs var den stabilisert ved hjelp av korte stokker, vinkelrett på lensas lengderetning, som var forankret i elvebrinken. På denne måten forsøkte man å hindre at fløtingsvirket og strømmen i vassdraget skulle presse dette flytende stengselet ut av det egentlige elveløpet. Fotografiet skal være tatt i 1939. De fire mennene på bildet var, etter klærne å dømme, heller fløtingsfunksjonærer og tømmerleverandører enn arbeiderne som hadde lagd denne konstruksjonen. Dette fotografiet ble først innregistrert i Norsk skogmuseum med teksten «Nu lense for Taurkvisla?» Det er nærliggende å anta at spørsmålstegnet her skyldes at registrator har vært usikker på fortolkningen av elvenavnet, som antakeilg er forsøkt tydet fra håndskrift i Glomma fellesfløtingsforenings arkiv. Suffikset «kvisla» er et gammalnorsk ord som refererer til ei sidegrein til ei elv. Dette navneleddet er ikke vanlig i den øvre delen av Glommavassdraget, der vi regner med at dette fotografiet er tatt.

Lidwall og en ikke navngitt person ombord i Øieren, sanmnsyn

Lidwall og en ikke navngitt person ombord i Øieren, sanmnsynligvis under ei befaring for fløtingsfunksjonærer i 1935. Vi vet ikke sikkert hvem denne Lidwall var, men minst to personer med dette etternavnet hadde sentrale posisjoner i Dalälvarnas Flöttningsförening i Sverige. Bildet er tatt på Øierens akterdekk, der begge karene sto iført frakker og med hatter på hodene.

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittel

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe soppeapparat, men to eldre, dresskledde menn, antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaring i 1935. I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden. I Telemark ble ikke buntinga kalt sopping, så der ble de maskinelle hjelpemidlene ved lenseanleggene kalt «flåteapparater» eller «klubbeapparater». «Flåter» eller «klubber» var betegnelser på tømmer som var sammenføyd med sikte på fløting.

To menn, fotografert på stranda ved en innsjø, muligens Øyer

To menn, fotografert på stranda ved en innsjø, muligens Øyeren, i 1933. Fotografiet er sannsynligvis fra ei direksjonsbefaring i Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening), som ble administrert fra Cicignongata 2 i Fredrikstad, men hadde årlige befaringer langs nedre Glomma der direksjonsmedlemmene (styret) og de fremste funksjonærene deltok. Vi vet foreløpig ikke hvem disse to mennene var. Den ene hadde kastet dressjakka og sto der i kvit skjorte, mørk vest og mørke bukser, med hatt på hodet og gummistøvler på beina. Han holdt for øvrig ytterligere et støvlepar i hånda. Den andre var kledd i mørk dress og hadde hatt på hodet. Til venstre i bakgrunnen lå det en robåt, som karene sannsynligvis enten nettopp hadde kommet i land fra eller skulle om bord i. Da dette fotografiet ble tatt var det Wilhelm Blakstad som var direktør i Fredrikstad Tømmerdirektion og Hans Th. Kiær som var direksjonsleder (styreformann).

Fra ei befaring, antakelig med direksjonsmedlemmer fra Fredr

Fra ei befaring, antakelig med direksjonsmedlemmer fra Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Bildet er tatt fra en veg, der de tre kom gående mot fotografen. Alle var dresskledde, en hadde ei slags sjåførlue med blank skygge på hodet, de to andre gikk med hatt. Museet kjenner foreløpig ikke identiteten til noen av herrene.

Reguleringsbefaring i Øyeren i 1935. Ei kvinne og tretten m

Reguleringsbefaring i Øyeren i 1935. Ei kvinne og tretten menn på akterdekket av en båt. Deltakerne i befaringa skulle vurdere erstatninger som følge av Glommen og Lågens brukseierforenings forslag om endringer i reguleringsreglementet for Øyeren. Informasjon som skal gi et innblikk i hva forslaget om endret reguleringsreglement for Øyeren dreide seg om finnes under fanen «Opplysninger».

Fløtningskomiteéne på Øyeren 1934. Ombord i Øieren. Carl San

Fløtningskomiteéne på Øyeren 1934. Ombord i Øieren. Carl Sand, Westye P. Egeberg, Sven Raanes, Trygve Eng, Terje Braaten, Anders P. Holth, Kaare Sjølie, Hans Th. Kiær.

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Fotografiet viser fem menn, hvorav en satt med ryggen mot fotografen og var delvis skjult, avbildet ved et lite hus som sto på pongtonger. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Mennene på bildet skal være (fra venstre): W. Olsen, ukjent, Mohn.

Fra befaring i sideelva Tromsa i Fåvang i Ringebu kommune et

Fra befaring i sideelva Tromsa i Fåvang i Ringebu kommune etter skadeflommen som inntraff i pinsen i 1958, da det kom styrtregn i en periode da det allerede var mye smeltevann i vassdragene. Fotografiet viser en dresskledd mann med sixpencelue på hodet som med tommestokk i hendene måler størrelsen på en steinblokk som flommen antakelig hadde flyttet på. Hvilke interesser Glomma fellesfløtingsforening, som har eid dette fotografiet, kan ha hatt i denne flomhendelsen, vet vi foreløpig ikke. Topografien i Tromsas elveløp var meget kupert, og fra gammelt av ble det ikke fløtet tømmer der i det hele tatt. I 1958 var det imidlertid innmeldt 28 325 tømmerstokker til fløting i denne elva. De første stokkene ble utislått 28. mai, like etter flomkatastrofen. Med unntak av 169 stokker skal dette tømmeret ha nådd ned til Gudbrandsdalslågen.

Fire dresskledde menn, samlet rundt et dokument i et trangt

Fire dresskledde menn, samlet rundt et dokument i et trangt parti ved elva Tromsa i Fåvang i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen. Fotografiet ble tatt i 1958, det året et regnskyll i pinsen førte til storflom og en del skader langs dette vassdraget. Befaringa dreide seg antakelig om å besiktige disse skadene for å kunne etablere et felles referansegrunnlag for diskusjonen om utbedringsarbeid. Fotografen har notert seg at «adv. Karlsrud» var med på befaringa. Dette kan ha vært juristen Rudolf Karlsrud (1906-1998). Hvilken rolle Glomma fellesfløtingsforening, som har eid dette fotografiet, har hatt i denne saken, er foreløpig ukjent. Topografien i Tromsas elveløp var meget kupert, og fra gammelt av ble det ikke fløtet tømmer der i det hele tatt. I 1958 var det imidlertid innmeldt 28 325 tømmerstokker til fløting i denne elva. De første stokkene ble utislått 28. mai, like etter flomkatastrofen. Med unntak av 169 stokker skal dette tømmeret ha nådd ned til Gudbrandsdalslågen.

Inspeksjonsbåten till fløtersjefen på Storsjøen, fotografert

Inspeksjonsbåten till fløtersjefen på Storsjøen, fotografert ved ei steinfylt tømmerkiste, ved Buruvika på innsjøens østside våren 1960. Dette var en klinkbygd trebåt hvor den fremre delen var overbygd mens den bakre delen var åpen.