85 results in DigitaltMuseum:

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten handverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter på denne siste båten de bygde. Da dette fotografiet ble tatt høvlet Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) en av de buete stevnene som skulle festes til den rette kjølen. Denne arbeidsoperasjonen ble utført ved hjelp av en maskinhøvel. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten handverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter på denne siste båten de bygde. Da dette fotografiet ble tatt sto Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) framfor den justerbare avretter- og tjukkelseshøvelen han brukte når han skulle lage båtdeler i ønskete dimensjoner. Akkurat her var det emnet til stavnen som var på veg gjennom maskinen. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten handverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter på denne siste båten de bygde. Da dette fotografiet ble tatt skar Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) et bord i lengderetningen på ei sirkelsag som var en bygd sammen med maskinhøvelen i verkstedet. I forgrunnen ser vi en av stevnene og en av spantmalene som ble brukt for å gi båten den ønskete formen. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Share to