963 results in DigitaltMuseum:

Stemning fra Minnevika, ved Vormas vestre bredd umiddelbart

Stemning fra Minnevika, ved Vormas vestre bredd umiddelbart nedenfor Minnesundbrua. I forgrunnen, ved standa, lå det fire stållektere og på vannspeielet i bakgrunnen fløt det en del tømmer. Fotografiet er tatt i begynnelsen av oktober 1940. Dette året ble jernbane- og vegbrua over sundet skadd i forbindelsen med den tyske invasjonen. For å gjøre det mulig for trafikken å passere ble det bygd ei midlertidig trebru - omtalt som pontongbrua - ved siden av. Dette var en lav, delvis flytende konstruksjon, som naturligvis stengte for fløtingstømmeret, som derfor ble liggende lenge på vent i ytterenden av Mjøsa. Først fra midten av september, etter at i hvert fall jernbanetraséen på den egentlige Minnesundbrua var reparert, ble det lagd en åpning i den midlertidige brua, slik at Glomma fellesfløtingsforening kunne få tømmeret fra Mjøsvassdraget fram. I Glomma fellesfløtingsforenings årsrapport for 1940 er dette kommentert slik: «Av de mange vansker som omstendighetene i 1940 medbrakte for fløtningen var sperringen av Mjøsas utløp, hvorved også de båter som skulle anvendes tl fløting innen Mjøsa, ble stengt nede i Vorma. På Mjøsa var vi derfor gjennom hele sommeren henvist til å bruke 2 ganske små leide båter. Sortering og sopping var helt tilendebrakt i begynnelsen av september, men utslepingen kunne ikke ta sin begynnelse før vi den 13. september hadde fått slepebåtene opp fra Vorma,»

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 i motstrøms retning, altså med kameraet vendt nordover mot Hovemoen og Balberg. I forgrunnen ser vi tre fløtere med haker i hendene. De gikk på flåteganger og forsøkte antakelig å beveget stokkene mot nedenforliggende sorterings- og buntingsanlegg. Flåtegangene lå an mot rekker av pæler som var drevet ned i mudderet i elvebotnen. Litt høyere oppe i elveløpet skimter vi også en robåt og to såkalte riarkar - steinfylte tømmerkister med en skrå midtåser som ovenforliggende tømmeret skulle skli over uten å rive istykker karet om presset ble for stort. Da dette fotografiet ble tatt var det forholdsvis lite tømmer på veg inn i lenseanlegget, og dermed minimal fare for ødeleggende press på konstruksjonene. I 1937 var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Kjøperne av fløtingstømmer i Mjøsregionen var på dette tidspunktet Mesna Træsliperi og Kartonfabrik, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Brøttum Sag & Høvleri, Moelven Cellulosefabrik, Gjøvik Bruk, Toten Cellulosefabrik og Berger Langmoen. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Share to