938 results in DigitaltMuseum:

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget, fra nord mot sør, I forgrunnen ser vi en plattform med en anleggsarbeider som var i ferd med å tippe betong fra ei trillebår og ned i ei av forskalingene. Sentralt i elveløpet sto det et tretårn, antakelig et heisetårn, med en mann i toppen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Stor tømmerhaug eller tømmervase i den nedre delen av elva S

Stor tømmerhaug eller tømmervase i den nedre delen av elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark. Dette bildet ble tatt i midten av juni 1932, fra søndre elvebredd, med kameraet vendt i motstrøms retning. Haugen var langstrakt og godt sammenpakket med stokker som sprikte i ulike retninger. Her ser vi et fløterlag på ti mann, alle utstyrt med tømmerhaker, som forsøkte å rive haugen fra ytterenden. Alle sto i elvevann som rakk dem minst til knærne, for enkeltes vedkommende til hoftene. Lengst til venstre i bildet ser vi en annen, noe mindre tømmerhaug, som lå på ei steinør i den midtre delen av elveløpet.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet, som befant seg bak fotografen. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

To telt, lagd av presenninger, oppsatt som gapaskjul med kor

To telt, lagd av presenninger, oppsatt som gapaskjul med kort innbyrdes avstand og med åpningene mot hverandre. Til forskjell fra de nevnte gapaskjulene ser det ikke ut til å ha vært noe varme- og lysgivende ildsted ved fronten på disse teltene. I bakgrunnen skimter vi et vannspeil og en del menn. Karene var sannsynligvis fløtere. Vi vet ikke hvor bildet er tatt, men fotografen var fløtingsinspktør for Glomma fellesfløtingsforening i nedslagsfeltet til den nordre delen av Glomma.

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her er elva grense mellom Askim og Spydeberg) i 1935. Bildet er tatt fra et høytliggende utsiktspunkt ned mot det sammenpressede tømmeret. I forgrunnen ser vi fem fløtere med haker som de brukte til å trekke tømmerstokkene tilbake i retning av fossestrømmen langs den østre elvebredden. Motivet er sammensatt av to opptak.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet ble tatt i 1935, bare tre år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker fra enden av en flåtegang, en av arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra 1935, bare tre år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Landrensk, angivelig ved innsjøen Øyeren på Nedre Romerike,

Landrensk, angivelig ved innsjøen Øyeren på Nedre Romerike, i 1933. Fotografiet viser fem fløtere, med hver sin hake, som de hadde slått inn i yteveden på en tømmerstokk, med sikte på å få den tilbake til vassdsraget, hvor den lettere kunne flyte i ønsket retning. I bakgrunnen skimter vi flere tømmerstokker som fortsatt befant seg på land.

Landrensk ved Øyeren i 1933. Fotografiet viser tre fløtere m

Landrensk ved Øyeren i 1933. Fotografiet viser tre fløtere med haker som de antakelig brukte til å skyve løstømmer som lå langs strendene og drev utover på vannspeilert igjen, slik at det kunne fanges opp i en lensebom som ble rodd langs land - se SJF.1989-04735.

Materialstabler ved Sleppetangen i Spydeberg i Østfold i 193

Materialstabler ved Sleppetangen i Spydeberg i Østfold i 1933. Da dette fotografiet ble tatt var fire menn i arbeid med å flytte på bjelker og planker. Vi vet foreløpig ikke hva disse materialene skulle brukes til. I bakgrunnen ser vi et tårnformet oppbygg som vi ikke kjenner funksjonen til.

Fra Jutulbrua - en bergrygg som går på tvers av Glomma like

Fra Jutulbrua - en bergrygg som går på tvers av Glomma like sør for Onstadsundet, tre-fire kilometer nedenfor Solbergfoss kraftstasjon. Ved lavvann, som da dette fotografiet ble tatt, sperrer denne ryggen en stor del av elveløpet. Her arbeidet seks karer med å kjøre vekk stein løs overflatestein fra den øvre delen av Jutulbrua. Arbeidslaget i forgrunnen var utstyrt med en stubbebryter, et trefotet stativ med ei kjettingtalje, som antakelig ble brukt når de største og tyngste steinene skulle løftes opp på tralla. Det andre arbeidslaget satt og kvilte på sin tralle da dette bildet ble tatt.

Fløtere i arbeid på noe som ble kalt «Heden lense», som ved

Fløtere i arbeid på noe som ble kalt «Heden lense», som ved innregistrering i Norsk skogmuseums arkiv ble antatt å befinne seg i Tune i Østfold. Bildet er tatt i motstrøms retning, oppover et bredt, stilleflytende elveløp, der strømmen langsom drev fløtingsvirket mot en traktformet åpning som ledet mot ei renne, omgitt av flåteganger, der tømmeret kunne flyte skjermet videre nedover. Da dette bildet ble tatt var det seks menn i arbeid framfor fotografen. Kartet antyder at Heden er et lite gardsbruk ved østre elvebredd, like nord for Glkennetangen lense i Varteig.

Panoramabilde - sammensatt av to opptak som er montert ved s

Panoramabilde - sammensatt av to opptak som er montert ved sida av hverandre - fra Glennetangen lense i Nedre Glomma, Lense, tømmer, i sorteringsrennen.

Snørydding ved lenseanlegget på Fetsund i Akershus vinteren

Snørydding ved lenseanlegget på Fetsund i Akershus vinteren 1941. Fotografiet viser cirka 10 menn som måkte snø fra isen med spader, antakelig for å fristille jernpongtonger som lå i isskorpa.

Lenseformann Nils Kristensen Wethe (1894-1986) fra Eidsberg

Lenseformann Nils Kristensen Wethe (1894-1986) fra Eidsberg i Østfold, fotografert på arbeidsplassen, som var Glennetangen lense. Wethe er fotografert stående på ei bru, der fløtingstømmeret passerte på undersida. Han var kledd i ei dobbeltspent jakke og nikkersbukser. På hodet hadde han ei sixpencelue. I hendene holdt han lensearbeidernes viktigste redskap, en forholdsvis langskaftet fløterhake. Litt informasjon om Nils Wethes livsløp finnes under fanen «Opplysninger».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Dette var et traktformet flytende stengsel som skulle lede fløtingsvirket inn mot ei renne som var sprengt inn i fjellet ved siden av kraftverksdammen, slik at det kunne passere anlegget uskadd. I forgrunnen ser vi en lensearbeider med fløterhake som forsøker å manøvrere en tømmerbunt - «moset» slipvirke (lavkvalitetsstømmer som skulle til papirindustrien). Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Dette fotografiet ble åpenbart tatt i en periode da vindretningen var slik at tømmeret ble fløtet i moser helt ned til kraftverksdammen. Innløpet til tømmerrenna befant seg under det «svevende» huset til venstre i bakgrunnen. Hytta på bergskrenten ovenfor var kvilebrakka til lensearbeiderne.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Dette var ei traktformet ledelense, et flytende stengsel, som skulle lede fløtingstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget inn mot ei tømmerrenne som skulle føre det uskadd forbi dammen med minst mulig vannforbruk. Lensearmene på denne lensa var lagd som flåteganger, der lensearbeiderne kunne gå med langskaftete fløterhaker og justere flytvinkelen på tømmerstokkene, slik at de ikke kom på tverke inn i renna. Dette fotografiet er tatt på tvers av påstikkingslensa. Vi ser en lensearbeider som sto og dro i tømmeret mens en arbeidskamerat fulgte interessert med. Bakenfor skimter vi en del vaierbunter - såkalte «grimer». Dette var bindsel som ble brukt under bunting - «mosing» - av tømmer ved lenseanlegget på Fetsund i nordenden av innsjøen Øyeren. Derfra ble «mosene» buksert i digre slep sørover til Sleppetange, der Nedre Glomma renner ut av Øyeren. Der ble grimene vanligvis løsnet fra mosene, slik at enkeltstokkene igjen fikk flyte fritt, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Under visse vindforhold valgte man stundom å utsette løsninga av grimene til tømmeret nådde påstikkingslensa. Vaierbuntene som lå på påstikkingslensa hadde antakelig sist vært brukt under slike forhold, og skulle etter hvert transporteres tilbake til Fetsund for gjenbruk. Tømmerrenna ble bygd av selskapet som i perioden 1917-1924 fikk reist Mørkfoss-Solbergfoss kraftstasjon. Den var om lag 700 meter lang, hvorav de 400 øverste gikk i fjelltunnel med et fall på 1:60 og hvor strømhastigheten i vannet på rennebotnen skulle være 6-7 meter i sekundet. Lengre nede gikk tømmerrenna i friluft, og på den aller nederste strekningen (120 meter) var fallet 1:10. Der ble strømhastigheten kalkulert til 10 meter i sekundet. Vannet var en viktig ressurs for kraftselskapet som produserte elektrisk energi ved Solbergfossen. Fløterne hadde derfor ikke lov å bruke mer enn 15 kubikkmeter vann per sekund i tømmerrenna. Den kunne ta 12 000 tømmerstokker i timen om den ble matet effektivt. Se ellers fanen «opplysninger».