11,058 results in Anno – Museene i Hedmark:

Bøtte

Bøtte av den typen det var vanlig å bære vann i. Bøtta er sveiset ihop av jernblikk. Den er rund, med en diameter som øker fra standflata (18,4 centimeter) til overkanten (27,1 centimeter). Høyden på sjølve beholderen er 23,4 centimeter, regnet fra underlaget til overkanten. I den nedre enden er det en forsterkende fals. Botnplata er noe nedoverbuket. Ved overkanten, diametralt plassert i forhold til hverandre, er det påsveiset «ører» med gjennombrutte hull for feste av bærehanken, som er buet i halvsirkelform. Den ene av disse er plassert over sveiseskjøten som binder plata i sideveggen sammen, og har dermed fungert som forsterkende element i tillegg til å være hankfeste. Hanken er lagd av 2,35 millimeter tjukt galvanisert jern. Den er 1,14 centimeter bred og har et U-formet tverrsnitt, der den runde sida er nedovervendt, slik at hanken ikke skulle gnage i fingrene på bæreren. Bøtta har noe rust i den innvendige botnen, men den er fortsatt tett. Den rommer drøyt 8 liter væske når den fylles breddfull.

Vinterlandskap ved Ulvetangen i Skiptvet i Østfold, med Glomma i bakgrunnen. Dette er den venstre halvdelen av et todelt panoramabilde, tatt vinteren 1937, da man arbeidet med bygginga av Glennetangen lense, som, hadde sine mosemaskiner 3-4 kilometer lengre nede i elvløpet.

Vinterlandskap ved Ulvetangen i Skiptvet, på vestsida av Glomma, et par kilometer ovenfor Glennetangen, der Glomma fellesfløtingsforening da dette fotografiet ble tatt, i 1937, var i ferd med å bygge et nytt lenseanlegg, Bildet er tatt over et dyrket areal mot elva, der det vokste trær i strandsona. Varteig-sida av elva lå sløret tåke. Dette er den venstre halvdelen av et todelt panoramaopptak.

Vinterlandskap ved Ulvetangen i Skiptvet, på vestsida av Glomma, et par kilometer ovenfor Glennetangen, der Glomma fellesfløtingsforening da dette fotografiet ble tatt, i 1937, var i ferd med å bygge et nytt lenseanlegg, Bildet er tatt over et dyrket areal mot elva, langsetter et piggtrådgjerde. Varteig-sida av elva lå skjult i tåke. Dette er den høyre halvdelen av et todelt panoramaopptak.

Vinterlandskap ved Ulvetangen i Skiptvet i Østfold, med Glomma i bakgrunnen. Dette er den høy re halvdelen av et todelt panoramabilde, tatt vinteren 1937, da man arbeidet med bygginga av Glennetangen lense, som, hadde sine mosemaskiner 3-4 kilometer lengre nede i elvløpet.

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer).

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer). Dette fotografiet viser tømmermennene i arbeid.

Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer). Dette fotografiet viser tømmermennene i arbeid.

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet er tatt fra elveløpet, mot et skråplan av tre, sannsynligvis noe som etter hvert skulle bli et damløp. Nedenfor dette skråplanet var to arbeidere i aktivitet med spett og spade. På den øvre delen av planet sto lensebestyreren var Eidet, Hans Christian Skaiaa, kledd i svart vinterfrakk, med pelslue på hodet og dokumenter - antakerlig konstruksjonstegninger - under armen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

vott

Votten er fabrikklaget. Tommelen er sydd og naglet fast.

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografiet, som ble tatt høsten 1939, er montert i et av Glomma fellesfløtingsforenings album som den venstre delen av et panoramaopptak. Vi ser den vestre delen av den 312 meter lange betongstøpte dammen, den delen der bassenget hvor inntaket til det om lag 400 meter lange turbinrøret som forsynte kraftstasjon ved vestre elvebredd med vann var plassert. I bakgrunnen skimter vi en bygning i elveskråningen, framfor en skogkledd bakkekam. Opptaket er dessverre noe uskarpt.

Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt høsten 1939, og det er montert som den høyre delen av et panoramabilde i et av Glomma fellesfløtingsforenings album (jfr. SJF.1989-03535). Her ser vi overløpsdammen, som var 312 meter lang, og litt lavere i den østre enden (til høyre på dette bildet) enn i den vestre. Denne løsningen ble valgt for å skape et drag i vannet som trakk fløtingsvirket mot den østre delen av elveløpet, der det var noe djupere enn i den midtre og vestre delen, og følgelig noe mindre fare for at stokkene skulle sette seg fast og pakkes sammen i hauger som det ble krevende og farlig for fløterne å løsne.

Uthusbygningen på eiendommen Breidablikk på Flisa i Åsnes kommune i Hedmark, fotografert i 1934, etter at Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt dette stedet. Bygningen ble bygd for trelasthandler Emil Elseth (1869-1934), sannsynligvis tidlig på 1900-tallet. På fotografiet framstår dette som en toetasjes bygning med utvendig bordkledning. De har saltak. Til venstre på bildet er det en endefløy med møneretning vinkelrett på hovedfløyen. Her er det en åpen veranda mot gardstunet i 2. etasje. Til høyre er det også en fløy vinkelrett på hovedvolumet. Også denne bygningsdelen har saltak, med todelt port i gavlen og oppkjørselsbru fra gardstunet. Mellom endefløyen og arken ser vi en stolpebåren del, og i førsteetasje under denne en inntrukket vegg med en dobbelt port og ei enkelt dør. Under oppkjørselsbrua var det et hus med pulttak og med todelt dør. Hoveddelen av bygningen skal ha vært 20,5 meter lang, 7,9 meter bred og drøyt 4,25 meter høy. Fløyen til venstre i bildet var drøyt 10,2 meter lang. Den inneholdt opprinnelig drengestue og handverkerrom, samt et ishus, i første etasje. I andre etasje var det bodrom bak den åpne verandaen. Den midtre delen av bygningen inneholdt vognskjul, et tom for seletøy og fôrgolv. I den delen av bygningen som ligger til høyre på bildet var det stall med tre spilltau, hønsehus, grisehus, skåle, materiallager, vedskåle og utedoer. Her var det høyrom overetasjen. Bygningen var dels oppført av reisverk, dels av murverk. I 1917-18 ble det tilbygd et fjøs av teglstein, antakelig i den enden av huset som ikke er synlig på dette bildet. Fjøset hadde fem båsplasser. Bilen til høyre i bildet er en Hudson fra 1929-30.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke, som vi skimter til høyre i dette bildet.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som høyre del av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, en såkalt attholdsdam like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939. Til høyre i bildet ser vi deler av hovedløpet, som hadde natursteinsmurte sidevanger med tømmerforblendinger på sidene, trebru over og et saltak over den igjen som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Til venstre for den overbygde delen av dammen er det et en litt grunnere åpning i den murte damarmen, også den med trebru over, men her var det ikke noe tak. Dette må sannsynligvis har vært et slags overløp som trådte i funksjon hvis dammen ble vel full av vann. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03523 er høyre del.

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette fotografiet viser den delen av dammen som vendte mot den nordre elvebreddene, med deler av hovedløpet til venstre og to smalere, stengte sideløp på midten av bildeflata. Hovedløpet hadde «golving» og sideveggen mot de to smalere sideløpene var lagd av horisontaltliggende tømmerstokker. Over dambrua var det reist et stolpebåret saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Brukaret eller damarmen til høyre i bildet hadde en kistemur som var opplagt av forholdsvis grov naturstein. På bakkekemmen helt til høyre i bildet ser vi gavlen på ei lia, laftet bu, antakelig den koia dampasserne kvilte i fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt var landskapet dekt av et nysnølag. To menn sto framfor det murte damkaret. Bildet er fra 1939. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet høyre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03522 er venstre del.

To godt voksne menn poserer for fotografen ved Søre Imssjøen, lengst øst i Ringebu kommune en kald høst- eller vårdag i 1939. Søre Imssjøen ligger 616 meter over havet og har et vannspeil med snaut en halv kvadratkilometers grunnflate. Fra nordenden av denne sjøen er det en 200-300 meter lang elvestrekning til Nordre Imsjø, som ligger om lag tre meter høyere og har mer enn dobbelt så stort vannspeil, Fløtinga på Imsa startet vanligvis ved Imsdammen, men enkelte år skal det også blitt fløtet på de to sjøene. I vannet bak de to mennene ser vi ei rekke av påler - duc d'amber - som var anleggspunkter for ei lense som antakelig ble brukt til å samle det tømmeret som etter hvert skulle fløtes nedover Imsa. I bakgrunnen, i vika i sørenden av sjøen, skimter vi Tujordsbua. I de snødekte liene ned mot sjøen vokste det glissen granskog. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03525 er høyre del.