DigitaltMuseum

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 22,0 centimeter lang stålplate. Egglinja er noenlunde rettlinjet og «økseslipt». Bladet er plant. Avstanden mellom egglinjas ytterpunkter er 11,5 centimeter. Bladet smalner noe oppover fra eggen. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet er, med unntak av ei om lag 4,5 centimeter bred sone mot eggen, rødlakkert. Den ene bladsida har et produsentstempel, «AS ØYO». Dette er altså barkespademodellen «Askeladden» fra Brødrene Øyo på Geilo i Buskerud. Den er forbløffende lik den svenske «EIA-spaden» fra Edsbyns Industrier AB i Hälsingland. Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke.

Barkespade

Helsmidd barkespade, som ifølge et stempel øverst på den ene bladsida skal være produsert vegd fabrikken til selskapet O. Mustad & Søn. Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 12,3 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 10 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 2,1 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 12 centimeter lang, og har ett gjennombrutt hull som gjorde det mulig å feste den i skaftet med en spiker eller en skrue. Falen og den øvre delen av bladet er svartlakkert.

Barkespade

Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet består av et blad, som produsenten nok hadde tenkt skulle være utskiftbart, og et T-formet, smidd beslag, som skulle forbinde bladet med et treskaft, som ikke er intakt her. Bladet er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate, der avstanden mellom den noenlunde rette, drøyt 10 centimeter lange egglinja og bladryggen er 6,7 centimeter. Tverrendene på bladet har en noe uregelmessig form. Beslaget som skulle forbinde bladet med skaftet består av et trapesformet smidd element og en kon fal som er smidd som en forlengelse av denne redskapsdelens midtparti. Det trapesformete elementet er 10,3 centimeter bredt i fronten, 7,9 centimeter bredt i den bakre enden og cirka 5,7 centimeter høyt. I fronten er det ei trang slisse, der bladet er presset inn. Sentralt på «leppene» på denne slissa er det et gjennombrutt, som antakelig skulle gjøre det mulig å låse bladet fast i denne posisjonen. Bladet ser imidlertid ikke ut til å ha noe skruehull, så denne muligheten er ikke utnyttet. Den bakre delen av det nevnte beslaget er formet som en cirka 17,5 centimeter lang fal for den fremre delen av barkespadens skaft, som ikke er intakt i dette tilfellet. Redskapet har ikke noe produsentstempel.

Barkespade

Barkespade, produsert av Grorud jernvarefabrikk utenfor det daværende Oslo. Bladet på denne barkespaden er lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Det har en økseslipt, rettlinjet egg som er 11,4 centimeter lang. Bladet smalner noe oppover mot ryggsida, som har avrundete hjørner. Avstanden mellom eggen og bladryggen er drøyt 13,3 centimeter. Bladet har et par ribber vinkelrett på egglinja. I et av hjørnene mot bladryggen er det et gjennombrutt sekskantet hull, som kunne fungere som fastnøkkel for muttere med 15 millimeters diameter. I forlengelsen av bladets midtakse, er det påskrudd et om lag 15,7 centimeter langt kont jernrør, som skulle tjene som fal for et treskaft, som ikke er montert på denne barkespaden. I den ytre enden av denne falen er det to gjennombrutte hull, ett på hver side, for spikere eller skruer, som skulle sikre at barkespaden ikke løsnet fra treskaftet. Med unntak av ei cirka 2 centimeter bred stålblank sone ved eggen, er redskapet lakkert med en svart farge. Grorud jernvarefabrikks sølvblanke etikett med blå bokstaver er klistret på skaftfalen.

Barkespade

Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.

Barkespade

Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet består av et blad, ei cirka 2,5 millimeter tjukk, plan stålplate som er skrudd fast i et jernbeslag som forbandt bladet med et treskaft, som ikke er mintert på denne barkespaden. Bladet er noenlunde trapesformet. Det er 11 centimeter bredt ved eggen, men smalner mot bladryggen, som er 7,8 centimeter bred. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 11,0 centimeter. Den øvre delen av bladet har tre gjennombrutte, noenlunde kvadratiske hull. Beslaget som skulle forbinde barkespadebladet med skaftet består av to sammensveisete komponenter, en festeanordning for bladet (fremst) og en todelt, kon fal (bakerst). Festeanordningen er trapesformet, og har kantflater som er «innoverbrettet» med sikte på at de skulle omslutte bladets ytterkanter. Sentralt på den øvre delen av dette beslaget er det drøyt halvannen centimeter lang «flik» som er bøyd i cirka 90 graders vinkel med det øvrige godset. I denne fliken er det et hull, og gjennom hullet er det tredd en L-formet jernkomponent, slik at den korteste delen av L-en giper inn i hullet sentralt på bladet, mens ytterenden av den lengste delen av L-en er gjenget, slik at den kan strammes mot den nevnte framstikkende fliken ved hjelp av en mutter. Falen er sveiset fast sentralt på det beskrevne beslagets overende. Øverst, mellom de to skinnene falen består av, er det gjennombrutte hull for en skrue, som skulle sikre at barkespaden satt godt på et treskaft, som aldri ble montert her. Litt lengre nede er det to solide sidebeslag, som også er forbundet ved hjelp av en maskinskrue, som skullet tappes gjennom skaftet, fra høyre mot venstre, eller omvendt. Med unntak av bladet og de nevnte maskinskruene er redskapet malt med en oransje farge, som antakelig skulle gjøre det lett å se barkespaden dersom den ble forlagt på hogstteigen.

Barkespade

Barkespade, en såkalt «EIA-spade» fra den svenske produsenten Edsbyns Industri AB. Bladet på denne barkespaden er trapesformet og lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Det har en sakseslipt, rettlinjet egg som er 11,4 centimeter lang. Bladet er 11,2 centimeter høyt, og ryggsida av måler 10,2 centimeter. Den øvre delen av bladet er festet i ei slisse i et 9,9 centimeter bredt jernbeslag, der det er låst fast ved hjelp av to gjennomgående mutterskruer. Sentralt på dette beslaget, i forlengelsen av bladets midtakse, er det påsveiset et om lag 14,5 centimeter langt kont jernrør, som skulle tjene som fal for et treskaft, som ikke er montert på denne barkespaden. I den ytre enden av denne falen er det to gjennombrutte hull, ett på hver side, for spikere eller skruer, som skulle sikre at barkespaden ikke løsnet fra treskaftet. Med unntak av ei cirka 2,5 centimeter bred stålblank sone ved eggen, er redskapet lakkert med en blågrønn farge. På falen finner vi en gullfarget, triangulær etikett med produsenten navn og adresse.

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Redskapet er pålimt en svart og gullfarget merkelapp som viser at det er levert av den finske produsenten Billnäs Bruks AB. Bladet er lagd av snaut 3 millimeter tjukk stålplate og har trapesform. Største bredde er 13,7 centimeter, i fronten, der det er ei sakseslipt, rett egglinje. Derfra smalner bladet rettlinjet på begge sider. Avstanden fra eggen til bladryggen er cirka 10,5 centimeter, men dette målet lar seg ikke bestemme eksakt uten å demontere bladet, som er festet i en sliss fremst på et T-formet beslag som skulle forbinde bladet med skaftet. På den ene ytterkanten av dette beslaget er det en skrått bakovervendt pigg. Sentralaksen på skaftbeslaget er formet som en todelt, kon fal. Ved enden av denne falen er det gjennombrutte hull for en skrue, som også skulle føres gjennom skaftet, slik at det ikke løsnet. Redskapet er malt med en oransje farge, noe som antakelig økte sjansen for gjenfinning, dersom barkespaden ble forlagt under arbeidet. Dette eksemplaret har ingen bruksslitasje, og det har antakelig aldri vært montert på noe skaft.

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 21,9 centimeter lang stålplate. Egglinja er konvekst buet og «økseslipt». Bladet er plant. Avstanden mellom den rette egglinjas ytterpunkter er 11,2 centimeter. Bladet smalner noe oppover. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet er, med unntak av ei 1,8 centimeter bred sone mot eggen, grønnlakkert. Den ene bladsida har et produsentstempel, «EIA» og tallet «218». Dette er et svensk fabrikat (Edsbyns Industri AB i Hälsingland). Formen minner sterkt om de norske Brødrene Øyos barkespademodell «Askeladden». Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke.

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Bladet har ei 11,7 centimeter bred, rett egglinje. Det smalner en aning mot ryggsida, som er 10,3 centimeter bred. Høyden på bladet er 9,6 centimeter. Denne komponenten er festet i ei spalte i den ytre enden av falen - overgangen til skaftet - ved hjelp av fire mutterskruer. Bladstålet er om lag 2 millimeter tjukt. Falen (skafthylsa) er lagd av to platestykker som antakelig må ha vært oppvarmet før de ble stanset ut og formpresset. Da de seinere ble klinket sammen ble de lagt mot hverandre slik at det er dannet en spisst kjegleformet kanal for skaftenden i forlengelsen av barkespadens midtakse. På to sider av falens overdel er det gjennombrutte hull for spikere eller skruer som skulle hindre at barkespadestålet løsnet fra skaftet. Barkespaden er produsert av firmaet Järnbirger AS i Orsa i Dalarna, men modellen minner om "Bävern" fra Erik Anton Berg i Eskilstuna. Den ene bladsida har en pålimt etikett med følgende tekst: «Barkespaden "Ideal". Före anvendandet avslipas eggen till lämplig form. Den är avsmärglad endast för att underlätta slipningen och lämpar sig ej i detta skick för barkning. JÄRNBIRGER AB ORSA».

Barkespade

Helsmidd barkespade, som ifølge et stempel øverst på den ene bladsida skal være produsert av smeden «A. JOHANSEN FAGERNES». Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 11,8 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 10 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 1,4 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 7,5 centimeter lang, og har to gjennombrutte hull som gjorde det mulig å feste den i skaftet med en spiker eller en skrue. Falen og den øvre delen av bladet er blålakkert.

Barkespade

Helsmidd barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 12,0 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 9,5 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 1,3 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 8 centimeter lang. Falen og den øvre delen av bladet er blålakkert. Den ene flatsida av bladet er stempelmerket «G. BODIN».

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Redskapet har ikke noe produsentstempel. Bladet er sakseslipt og har rett egg med 11 centimeters bredde. Avstanden fra eggen til bladryggen er 9,6 centimeter. Ryggsida er 7,7 centimeter bred. Bladstålet er 2,5 millimeter tjukt. Bladet er fastskudd på undersida av den fremre enden av et jernbeslag med konvekst buet framkant. Her er det festet ved hjelp av to maskinskruer, men det er hull, både i beslaget og bladet, til en tredje skrue. Den bakre delen av beslaget er formet som en todelt, kon fal for et treskaft, som ikke er intakt. De to maskinskruene som skulle låst de nevnte stålkomponentene til den fremre enden av treskaftet er derimot intakte. Den nevnte falen har rester av svart maling.

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Dette er en svensk barkespademodell av typen «Bävern», konstruert av Carl Martin og produsert av Erik Anton Berg i Eskilstuna. Bladet måler cirka 11,5 X 12,8 centimeter og har nesten rette, fasslipte egger langs begge endeflatene. Denne komponenten er festet til falen - overgangen til skaftet - ved hjelp av tre nagler. Bladets posisjon er dessuten låst ved hjelp av et langt, rektangulært beslag med åpen midtspalte, og som omslutter den den fremre enden av beslaget med skaftfalen, og dermed også den øvre delen av bladet. Bladstålet er snaut 3 millimeter tjukt. Falen (skafthylsa) er lagd av to platestykker som antakelig må ha vært oppvarmet før de ble stanset ut og formpresset. Da de seinere skulle klinkes sammen, ble de lagt mot hverandre slik at det er dannet en spisst kjegleformet kanal for skaftenden i forlengelsen av barkespadens midtakse. Barkespaden later til å ha vært svartlakkert.

Barkespade

Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet er sammenskrudd av flere komponenter. Fremst finner vi et trapesformet blad, lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Egglinja er 12 centimeter bred. Her er det en ubetydelig konvekst buet egg, som er sakseslipt. I den øvre enden er bladstålet 8,0 centimeter bredt. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 10,1 centimeter. Like oppunder bladryggen er det to gjennombrutte hull i bladet. Dette var festepunkter da bladet ble skrudd fast til ei rektangulær stålplate (6,8 X 3,2 centimeter), som er sveiset fast til fronten på ei U-formet stålbøyle, som i sin tur er skrudd fast til den kvadratiske endetappen på den koniske falen som den fremre enden av barkespadeskaftet skulle festes i. Den U-formete bøyla er festet ved hjelp av to maskinskruer. På ei av de «ledige» sidene av den nevnte endetappen sitter det ei lita, noenlunde halvsirkelformet jernplate, som også er festet ved hjelp av to skruer. Dette kan være et fragment av en komponent som opprinnelig har vært større. Ytterst på skaftfalen er det et gjennombrutt hull, sannsynligvis for en spiker eller skrue som skulle forebygge at barkespaden løsnet fra endetappen på skaftet.

Barkespade

Barkespade fra den finske redskapsprodusenten Billnäs Bruks AB. Dette redskapet er lagd av ei drøyt 4 millimeter tjukk stålplate. Bladet har tilnærmet halvsirkelform, men egglinja er svakt konvekst krummet. Den er 14,8 centimeter bred og sakseslipt. Begge bladets sidekanter er konvekst buete. I forlengelsen av det om lag 10,5 centimeter høye bladet er smidd en cirka 9,5 centimeter lang fal for den fremre enden av et treskaft, som ikke er intakt her. Den ytre delen av falen har et gjennombrutt hull for en skrue eller en spiker som skulle sikre at ståldelen av redskapet ikke løsnet fra skaftet. Produsentens navn - «BILLNÄS» er innstemplet på den ene bladsida, under et lite, sirkelrundt symbol der «innholdet» vanskelig lar seg lese.

Barkespade

Barkespade som ikke later til å være masseprodusert, men snarere «hjemmesmidd». Formen kan minne om de holkøksene arkeologene kaller celter, og som ofte dateres til bronsealderen. Her er det imidlertid snakk om et nyere produkt, antakelig lagd av komponenter som mange ville ha karakterisert som skrapjern. Den øvre delen av bladet er 6 centimeter bred og 6 millimeter tjukk. Den nedre delen er utsmidd, slik at eggpartiet er 8,5 centimeter bredt. Eggen har en ørliten konveks krumning. På den ene bladsida kan det synes som om smeden har «krafset» i godset, noe som bidrar til at overflata mot eggen framstår som uregelmessig stripete. Skaftholken (falen) på denne barkespaden er lagd av et cirka 10,5 centimeter langt avkappet stykke av et jernrør med snaut 5 centimeters diameter og 3 millimeter tjukke vegger. Den ene enden av røret er - i oppvarmet tilstand - hamret slik at røråpningen er redusert til ei smal spalte. Smeden har ført bladryggen inn i denne spalta, og deretter sveiset de to komponentene sammen. Det er fire gjennombrutte hull i skaftfalen, to på hver side. Her kunne det settes inn skruer eller spikere, som skulle hindre at barkespaden løsnet fra treskaftet. Denne spaden mangler skaft.

Barkspade

Del av barkspade. Skaftet mangler.

Vendhake med skaft

Vendhake, brukt til å snu trestammer som skulle kvistes og barkes i forbindelse med tømmerhogst. Denne haken har et 105 centimeter langt treskaft, antakelig lagd av en seinvokst granstamme. Skaftet har et rundt tverrsnitt, som øverst ender i en tydelig «skaftknopp». På den nedre delen av skaftet er det påskrudd et drøyt 21 centimeter langt jernbeslag med ei bøyle som satte grenser for hvor mye det var mulig å bevege bøylearmen (kloa) i forhold til skaftets nedre endepunkt. Denne rennegangen er cirka 15 centimeter lang, og den skulle gjøre haken like anvendelig på grove og granne trestammer. Hakebøyla er 28 centimeter lang, målt fra ytterende til ytterende. Den er lagd av 6 millimeter tjukt stål som er om lag 2,8 centimeter bredt. I den ene enden er det utsmidd en cirka 2,5 centimeter lang, innovervendt spiss, som skulle klype seg godt fast i tømmerstokkenes yteved. I den andre enden av bøyla er det et gjennombrutt hull som tjener som festepunkt for det ringformete beslaget som forbandt hakebøyla og skaftet. Denne komponenten er lagd av cirka 0,4 centimeter tjukt og snaut 2,5 centimeter bredt jernband, som er smidd slik at det danner en sirkel med to gjennomhullede endefliker som er «hengslet» til den øvre enden av klavebøyla ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Denne bøyla er festet i det nevnte beslaget på den nedre delen av skaftet, men romsligheten i forhold til skaftdiameteren og beslaget gjorde hakebøyla bevegelig, og dermed lett å tilpasse ulike tømmerdimensjoner.

1

Barkspade

Redskap for å ta barken av en tre som er fellt