![Tømmerhogst på barmark på ukjent sted i Telemark i 1930. En]()
Tømmerhogst på barmark på ukjent sted i Telemark i 1930. En middelaldrende mann – kledd i en dress som er blitt arbeidsantrekk og med hatt på hodet – har tilsynelatende felt ei forholdsvis grov gran som lå på bakken med rotenden mot fotografen. Endeflata tyder på at skogsarbeideren først har lagd et V-formet innsnitt, et såkalt «felleskår», ved hjelp av øksa. Dette skulle etter hvert gi ham forholdsvis god kontroll over treets fallretning. Deretter ble treet kappet ved hjelp av handsag – antakelig en såkalt «svans» - i et plan som lå ørlite grann høyere enn botnen på felleskåret. Etter at treet hadde falt, mot den sida felleskåret var plassert på, ble det kvistet. Da dette fotografiet ble tatt var skogsarbeidern i ferd med å barke treet ved hjelp av ei øks. Her later det til at det ikke var kaldere enn at barken lot seg skave vekk i lange strimler. Vinterstid, med frossen bark, var dette langt vanskeligere, og barkspade var et langt mer effektivt redskap enn øksa. Mellom noen smågraner bak skogsarbeideren skimter vi en ferdigbarket stokk. Til høyre i forgrunnen ser vi bakparten av et transportredskap, antakelig en såkalt lunnestutting. På denne ble rotendene på tømmerstokkene festet på banken mellom de to korte meiene ved hjelp av ei kjettingtrosse, som ble strammet ved hjelp av en «bendingsbjønn», slik at stokkene kunne slepes sammen i «lunner» med en hest som trekkraft. Lunnestuttinger som ble brukt på barmark skulle helst ha tremeier.
