39 results in DigitaltMuseum:

Spade

Spade med kort skaft. En bit av bladet mangler, kanskje slitt av under bruk.

Barkespade

Helsmidd, sepesalkonstruert, barkespade uten skaft. Bladet er tykt og smalt, og istedenfor for å bli tynnere fram mot eggen er bladet her tykt, nærmest å sammenligne med ryggen på et økseblad. Det ser ut som om stålet er oppvarmet og brettet bakover for så å bli sveiset sammen til dobbel tykkelse. Skaftholken er 8,5 centimeter lang. I denne holken er det gjennombrutt to hull som gjør det mulig å feste barkespaden med spiker eller skrue til skaftet.(Det er ikke tenkt at denne barkespaden skal brukes til barking.) Denne spesialkonstruerte barkespaden er brukt under opplæring i arbeidsteknikk - presisjonstrening, spikerbarking - ved skogskolen på Sønsterud i Åsnes. Det er grunn til å tro at redskapet er tilvirket av skogskolens personale.

Spade

Barkespade

Barkespade, muligens også med kvistingsfunksjon, fra en produsent som etter et stempel på blad og skaft å dømme kalte seg «Elwell» (jfr. fanen «Historikk»). Bladet er er L-formet, lagd av ei 5 millimeter tjukk stålplate, der det i den fremre enden har en aning konvekst buet, rettstilt egg som er cirka 11,6 centimeter lang (opprinneligvi sannsynligvis cirka 1 centimeter lengre, det er slått av et skår i det ene hjørnet). På dette barkespadebladet er også to av de andre sidekantene skarpslipt på samme måte, muligens med henblikk på at redskapet også skulle kunne brukes til å fjerne småkvist i hoggende eller nappende bevegelser. I forlengelsen av det 17 centimeter lange bladet er det smidd en kon fal (skaftholk) med gjennombrutte hull for en maskinskrue som forankrer bladet i et treskaft. Den øvre delen av bladet er svartlakkert mens eggpartiene og falen er stålblanke, falen riktignok med en del rustflekker. Redskapet har et runddreid 91 centimeter langt skaft av et hardt treslag. Redskapet har en totallengde på 108 centimeter. Denne barkespaden veier 1470 gram.

Barkespade (skaft)

Skaft til barkespade, lagt av hardt lauftrevirke, muligens bjørk. Skaftet er 101 centimeter langt. I den nedre (fremre) enden har det en cirka 11 centimeter lang kon tapp (1,0 centimeters diameter i den ytre/fremre enden, 3,6 centimeter i den øvre/indre enden). Ovenfor endetappen er det dreid ei 10,5 - 11,5 centimeter lang «kule» med rektangulært tverrsnitt (10,6 X 7,3 centimeter), men avrundet front. Denne kula skulle dels skjerme høyrehanda til brukeren av redskapet mot barkstrimlene, dels gi den arbeidende delen av redskapet mer tyngde. På den ene sida er det også en rektangulær (6 X 3,5 centimeter) cirka 1,5 centimeter djup forsenkning, der det antakelig har vært festet et blylodd. Umiddelbart ovenfor kula er skaftdiamteren om lag 3 centimeter. I den øvre enden av skaftet er det også dreid ei kule (diameter 5 centimeter) for å gi redskapsbrukerens venstre hånd et bekvemt grep om skaftet. Dette barkespadeskaftet veier cirka 956 gram. Skaftet bærer preg av å være brukt, men bladet mangler.

Barkespade

Barkespade, antakelig produsert ved den finske bedriften Billnäs bruk/O. Y. Billnäs A.B.. Denne modellen har utskiftbart, tapesformet blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to mutterskruer. Eggstålet er stemplet med et lite ringformet symbol, der det blant annet er plassert en kronefigur og to B-er. Det kvasse, forholdsvis retteggete bladet er forbundet med skaftet ved hjelp av to utstansede jernbeslag som holdes ihop av de nevnte mutterskruene og ytterligere en mutterskrue i den øvre enden. Dette beslaget har også en utstikkende spiss, som kan ha vært brukt til å vende tømmerstokkene med. Jernkomponentene er rødlakkerte, men lakken er slitt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. På denne flata har noen skrevet bokstaven A med tusj. I den øvre ende av det cirka 95 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Tallet «32» er innfrest i enden av skaftknoppen. Redskapets totallengde er snaut 105 centimeter. Barkespaden veier 1280 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 20 centimeter lang stålplate. Egglinja er konvekst buet og «økseslipt». De fleste barkespader har plane blad, men på denne er bladplata bøyd i en U-form. Avstanden mellom egglinjas ytterpunkter er cirka 7 centimeter, men lar en målbandet følge krumningen på bladet, kan en konstatere at opprinnelig bredde var 10-12 centimeter. Bladet smalner noe oppover. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet har, med unntak av det slipte eggpartiet, vært blålakkert, men mye av lakken er vekkslitt. Den ene bladsida har et produsentstempel, «EIA» og tallet «218». Dette er et svensk fabrikat. Formen minner sterkt om de norske Brødrene Øyos barkespademodell «Askeladden». Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 96 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 109 centimeter. Barkespaden veier 1175 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden. Skaftet virker knapt bruk.

Barkespade

Barkespade fra en produsent som etter et stempel på blad og skaft å dømme kalte seg «Elwell» (jfr. fanen «Historikk»). Bladet er lagd av ei 5 millimeter tjukk stålplate, der det i den fremre enden er en rettlinjet, men noe skråstilt egg som er cirka 12,3 centimeter lang. Den har en mer markant slipefas på oversida enn på undersida. På dette barkespadebladet er også en av sidekantene skarpslipt på samme måte. I forlengelsen av det 16-19 centimeter lange bladets sentralakse er det smidd en kon fal (skaftholk) med gjennombrutte hull for en maskinskrue som forankrer bladet i et treskaft. Den øvre delen av stålkomponenten er svartlakkert mens den nedre eller fremre er stålblank. Redskapet har et runddreid 91,5 centimeter langt skaft av et hardt treslag. Redskapet er 109,8 centimeter langt. Denne barkespaden veier 1600 gram.

Barkespade

Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.

Barkespade

Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.

Barkespade

Barkespade, produsert hos Brødrene Øyo på Geilo i Hol kommune i Buskerud. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 12,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er plassert skruer som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «ØYO GEILO». Den smidde delen av redskapet kan se ut til å ha vært svartlakkert, men framstår nå som lett rusten. Skaftet er lagd av tre, etter kvist- og årringstrukturen å dømme av langsomtvokst, seig gran. Skaftet er noe krumt i lengderetningen, men det er usikkert om dette har vært tilsiktet. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. I den øvre (bakre) enden av det cirka 105 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. På skaftet har noen skrevet «MUSTAD» med tusj. Dette er antakelig en misforståelse - redskapet er, som nevnt, produsert av Brødrene Øyo, ikke av Mustad. Barkespadens totallengde er cirka 120 centimeter. Barkespaden veier 2389 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.

Barkespade

Barkespade med et plant treegget blad. Bladet er noenlunde triangulært, lagd av ei drøyt 4 millimeter tjukk stålplate, der det i den fremre enden er en rettlinjet, men noe skråstilt egg som er cirka 14,3 centimeter lang. På dette barkespadebladet er også sidekantene skarpslipt på samme måte. I forlengelsen av det 16,5-17,5 centimeter lange bladets sentralakse er det smidd en kon fal (skaftholk) med gjennombrutt hull for en skrue som forankrer bladet i et treskaft. Fra oversida av denne falen mot bladets overside er det påsveiset en om lag 3,8 centimeter bred kile, som må ha virket avstivende på bladet samtidig som den har løftet barkstrimlene noe med henblikk på å skjerme høyrehanda til brukeren av redskapet. Skaftholken, kilen og den øvre delen av bladet er rødlakkert. Den fremre delen av bladet har vært stålblank, men har etter hvert fått en del rustflekker. Redskapet har et runddreid cirka 100 centimeter langt skaft av et hardt treslag. Den øvre enden er forsterket med en drøyt 20 centimeter lang sylindrisk stålholk som er festet ved hjelp av en skrue. Redskapet er 119 centimeter langt. Denne barkespaden veier 3070 gram.

Barkespade (skaft)

Skaft til barkespade, lagt av hardt lauftrevirke, muligens bjørk. Skaftet er 91 centimeter langt. I den nedre (fremre) enden har det en cirka 8 centimeter lang kon tapp (2,6 centimeters diameter i den ytre/fremre enden, 4,2 centimeter i den øvre/indre enden). Ovenfor endetappen er det dreid ei drøyt 8 centimeter lang «kule» med største diameter 8,4 centimeter. Denne kula skulle dels skjerme høyrehanda til brukeren av redskapet mot barkstrimlene, dels gi den arbeidende delen av redskapet mer tyngde. På den ene sida - den som skulle vende ned mot trestammen under barkinga - er kula planet. Umiddelbart ovenfor kula er skaftdiamteren om lag 2,8 centimeter. I den øvre enden av skaftet er det også dreid ei kule (diameter 4,7 centimeter) for å gi redskapsbrukerens venstre hånd et bekvemt grep om skaftet. Dette barkespadeskaftet veier cirka 400 gram. Skaftet bærer preg av å være brukt, men bladet mangler.

Barkespade

Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,8 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er blålakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 90 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,8 centimeter. Barkespaden veier 1443 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.

Barke- og kvistemaskin

Håndholdt, emannsbetjent motorisert barke- og kvistemaskin. Maskinen består av en motorsaglignede motorkropp med et barkespadlignende stålblad påmontert i ene enden og et stålrørsskaft i andre enden. Stålrørsskaftet har gummigrep for høyre hånd i ene enden. En påmontert stålrørsbøyle overtrykket med riflete gummi omslutter redskapets motorkropp. (Denne bøylen kan sammenlignes med funksjonen til den fremre håndtaksbøylen på ei motorsag.) Det fremre håndtaket betjenes med brukerens venstre hånd. Bensintanken er plassert lengst fram på motorkroppen med påfylling oppå. Starthuset gjenfinnes på venstre side. Deksel for luftfilter er plassert på toppen av motorkroppen. Sylinderen er plassert lengst bak på motorkroppen med ekspospotte (lyddemper) i bunn og tennplugg på toppen av sylinderen. Det er innslag av noe rust på det barkespadlignende stålbladet. Registrator har ikke sikre opplysninger, men regner med at motoren er en luftavkjølt totaktsmotor som krever oljeblandet drivstoff.

Barkespade

Barkespade av den typen som ble utviklet bonden Halvor Johnsen Husstøyl (1833-1898) fra Fyresdal i Telemark omkring 1880. Bladet kan minne om en jernskoningen på en tradisjonell trespade. Det er 15,8 centimeter bredt ytterst ved eggen, som er «økseslipt» med en svakt konvekst buet profil. Sidekantene er svakt konkavt buete. Likheten med de jernskodde trespadene ligger i skjeftinga. Den øvre delen av barkespadebladet har, akkurat som spadebeslagene, et innsnitt på midten med «armer» på hver side. Nederst i innsnittet er godset i spadebladet spaltet i to fliker, slik at det er dannet ei V-formet fure, som den spisse framenden av skaftet er ført inn i. Sidebeslagene har dråpeformete endebeslag med gjennombrutte hull for feste med spiker eller skruer. En slik spiker er intakt. Skaftet er lagd av seinvokst, kvistfri gran. Den fremre delen er planhøvlet, 9,7 centimeter bred og cirka 3 centimeter tjukk. Denne delen av barkespaden har ei langsgående sprekkskade. Den øvre skaftdelen har ovalt tverrsnitt. Barkespaden er 121 centimeter lang.

Vendhake med skaft

Vendhake, brukt til å snu trestammer som skulle kvistes og barkes i forbindelse med tømmerhogst. Denne haken har et 105 centimeter langt treskaft, antakelig lagd av en seinvokst granstamme. Skaftet har et rundt tverrsnitt, som øverst ender i en tydelig «skaftknopp». På den nedre delen av skaftet er det påskrudd et drøyt 21 centimeter langt jernbeslag med ei bøyle som satte grenser for hvor mye det var mulig å bevege bøylearmen (kloa) i forhold til skaftets nedre endepunkt. Denne rennegangen er cirka 15 centimeter lang, og den skulle gjøre haken like anvendelig på grove og granne trestammer. Hakebøyla er 28 centimeter lang, målt fra ytterende til ytterende. Den er lagd av 6 millimeter tjukt stål som er om lag 2,8 centimeter bredt. I den ene enden er det utsmidd en cirka 2,5 centimeter lang, innovervendt spiss, som skulle klype seg godt fast i tømmerstokkenes yteved. I den andre enden av bøyla er det et gjennombrutt hull som tjener som festepunkt for det ringformete beslaget som forbandt hakebøyla og skaftet. Denne komponenten er lagd av cirka 0,4 centimeter tjukt og snaut 2,5 centimeter bredt jernband, som er smidd slik at det danner en sirkel med to gjennomhullede endefliker som er «hengslet» til den øvre enden av klavebøyla ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Denne bøyla er festet i det nevnte beslaget på den nedre delen av skaftet, men romsligheten i forhold til skaftdiameteren og beslaget gjorde hakebøyla bevegelig, og dermed lett å tilpasse ulike tømmerdimensjoner.

«Barkingsanlegg. Hov»

"Barkingsanlegg, Hov"

Øks

Med hikori skaft. Et skår i eggen.