1,297 results in DigitaltMuseum:

På hytten til Bersvendsen, påsken 1936

Lås

Låskasse til Corbin sylinderlås .

Barkespade

Helsmidd, sepesalkonstruert, barkespade uten skaft. Bladet er tykt og smalt, og istedenfor for å bli tynnere fram mot eggen er bladet her tykt, nærmest å sammenligne med ryggen på et økseblad. Det ser ut som om stålet er oppvarmet og brettet bakover for så å bli sveiset sammen til dobbel tykkelse. Skaftholken er 8,5 centimeter lang. I denne holken er det gjennombrutt to hull som gjør det mulig å feste barkespaden med spiker eller skrue til skaftet.(Det er ikke tenkt at denne barkespaden skal brukes til barking.) Denne spesialkonstruerte barkespaden er brukt under opplæring i arbeidsteknikk - presisjonstrening, spikerbarking - ved skogskolen på Sønsterud i Åsnes. Det er grunn til å tro at redskapet er tilvirket av skogskolens personale.

Elektrisk lokomotiv El 8 nr. 2067 med persontog på Drammen stasjon

Hvalfanger-D/S Etoile (b.1908. Nylands Verksted, Kristiania) under prøvetur

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 22,0 centimeter lang stålplate. Egglinja er noenlunde rettlinjet og «økseslipt». Bladet er plant. Avstanden mellom egglinjas ytterpunkter er 11,5 centimeter. Bladet smalner noe oppover fra eggen. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet er, med unntak av ei om lag 4,5 centimeter bred sone mot eggen, rødlakkert. Den ene bladsida har et produsentstempel, «AS ØYO». Dette er altså barkespademodellen «Askeladden» fra Brødrene Øyo på Geilo i Buskerud. Den er forbløffende lik den svenske «EIA-spaden» fra Edsbyns Industrier AB i Hälsingland. Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke.

Barkespade

Barkespade, produsert av Grorud jernvarefabrikk utenfor det daværende Oslo. Bladet på denne barkespaden er lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Det har en økseslipt, rettlinjet egg som er 11,4 centimeter lang. Bladet smalner noe oppover mot ryggsida, som har avrundete hjørner. Avstanden mellom eggen og bladryggen er drøyt 13,3 centimeter. Bladet har et par ribber vinkelrett på egglinja. I et av hjørnene mot bladryggen er det et gjennombrutt sekskantet hull, som kunne fungere som fastnøkkel for muttere med 15 millimeters diameter. I forlengelsen av bladets midtakse, er det påskrudd et om lag 15,7 centimeter langt kont jernrør, som skulle tjene som fal for et treskaft, som ikke er montert på denne barkespaden. I den ytre enden av denne falen er det to gjennombrutte hull, ett på hver side, for spikere eller skruer, som skulle sikre at barkespaden ikke løsnet fra treskaftet. Med unntak av ei cirka 2 centimeter bred stålblank sone ved eggen, er redskapet lakkert med en svart farge. Grorud jernvarefabrikks sølvblanke etikett med blå bokstaver er klistret på skaftfalen.

Barkespade

Barkespade, en såkalt «EIA-spade» fra den svenske produsenten Edsbyns Industri AB. Bladet på denne barkespaden er trapesformet og lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Det har en sakseslipt, rettlinjet egg som er 11,4 centimeter lang. Bladet er 11,2 centimeter høyt, og ryggsida av måler 10,2 centimeter. Den øvre delen av bladet er festet i ei slisse i et 9,9 centimeter bredt jernbeslag, der det er låst fast ved hjelp av to gjennomgående mutterskruer. Sentralt på dette beslaget, i forlengelsen av bladets midtakse, er det påsveiset et om lag 14,5 centimeter langt kont jernrør, som skulle tjene som fal for et treskaft, som ikke er montert på denne barkespaden. I den ytre enden av denne falen er det to gjennombrutte hull, ett på hver side, for spikere eller skruer, som skulle sikre at barkespaden ikke løsnet fra treskaftet. Med unntak av ei cirka 2,5 centimeter bred stålblank sone ved eggen, er redskapet lakkert med en blågrønn farge. På falen finner vi en gullfarget, triangulær etikett med produsenten navn og adresse.

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Bladet har ei 11,7 centimeter bred, rett egglinje. Det smalner en aning mot ryggsida, som er 10,3 centimeter bred. Høyden på bladet er 9,6 centimeter. Denne komponenten er festet i ei spalte i den ytre enden av falen - overgangen til skaftet - ved hjelp av fire mutterskruer. Bladstålet er om lag 2 millimeter tjukt. Falen (skafthylsa) er lagd av to platestykker som antakelig må ha vært oppvarmet før de ble stanset ut og formpresset. Da de seinere ble klinket sammen ble de lagt mot hverandre slik at det er dannet en spisst kjegleformet kanal for skaftenden i forlengelsen av barkespadens midtakse. På to sider av falens overdel er det gjennombrutte hull for spikere eller skruer som skulle hindre at barkespadestålet løsnet fra skaftet. Barkespaden er produsert av firmaet Järnbirger AS i Orsa i Dalarna, men modellen minner om "Bävern" fra Erik Anton Berg i Eskilstuna. Den ene bladsida har en pålimt etikett med følgende tekst: «Barkespaden "Ideal". Före anvendandet avslipas eggen till lämplig form. Den är avsmärglad endast för att underlätta slipningen och lämpar sig ej i detta skick för barkning. JÄRNBIRGER AB ORSA».

Barkespade

Helsmidd barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 12,0 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 9,5 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 1,3 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 8 centimeter lang. Falen og den øvre delen av bladet er blålakkert. Den ene flatsida av bladet er stempelmerket «G. BODIN».

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Dette er en svensk barkespademodell av typen «Bävern», konstruert av Carl Martin og produsert av Erik Anton Berg i Eskilstuna. Bladet måler cirka 11,5 X 12,8 centimeter og har nesten rette, fasslipte egger langs begge endeflatene. Denne komponenten er festet til falen - overgangen til skaftet - ved hjelp av tre nagler. Bladets posisjon er dessuten låst ved hjelp av et langt, rektangulært beslag med åpen midtspalte, og som omslutter den den fremre enden av beslaget med skaftfalen, og dermed også den øvre delen av bladet. Bladstålet er snaut 3 millimeter tjukt. Falen (skafthylsa) er lagd av to platestykker som antakelig må ha vært oppvarmet før de ble stanset ut og formpresset. Da de seinere skulle klinkes sammen, ble de lagt mot hverandre slik at det er dannet en spisst kjegleformet kanal for skaftenden i forlengelsen av barkespadens midtakse. Barkespaden later til å ha vært svartlakkert.

Drivholt

Drivholt med sylindrisk håndtak i tre. Metallring rundt treverket i den ene enden. I den andre metallhodet. Overgangen konisk med avflatende, halvbueformet og lett kurvet hode.

Rettleiing

Ark med teikning av korleis ein monterer ein sylinderlås

Barkespade

Barkespade, muligens også med kvistingsfunksjon, fra en produsent som etter et stempel på blad og skaft å dømme kalte seg «Elwell» (jfr. fanen «Historikk»). Bladet er er L-formet, lagd av ei 5 millimeter tjukk stålplate, der det i den fremre enden har en aning konvekst buet, rettstilt egg som er cirka 11,6 centimeter lang (opprinneligvi sannsynligvis cirka 1 centimeter lengre, det er slått av et skår i det ene hjørnet). På dette barkespadebladet er også to av de andre sidekantene skarpslipt på samme måte, muligens med henblikk på at redskapet også skulle kunne brukes til å fjerne småkvist i hoggende eller nappende bevegelser. I forlengelsen av det 17 centimeter lange bladet er det smidd en kon fal (skaftholk) med gjennombrutte hull for en maskinskrue som forankrer bladet i et treskaft. Den øvre delen av bladet er svartlakkert mens eggpartiene og falen er stålblanke, falen riktignok med en del rustflekker. Redskapet har et runddreid 91 centimeter langt skaft av et hardt treslag. Redskapet har en totallengde på 108 centimeter. Denne barkespaden veier 1470 gram.

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 20 centimeter lang stålplate. Egglinja er konvekst buet og «økseslipt». De fleste barkespader har plane blad, men på denne er bladplata bøyd i en U-form. Avstanden mellom egglinjas ytterpunkter er cirka 7 centimeter, men lar en målbandet følge krumningen på bladet, kan en konstatere at opprinnelig bredde var 10-12 centimeter. Bladet smalner noe oppover. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet har, med unntak av det slipte eggpartiet, vært blålakkert, men mye av lakken er vekkslitt. Den ene bladsida har et produsentstempel, «EIA» og tallet «218». Dette er et svensk fabrikat. Formen minner sterkt om de norske Brødrene Øyos barkespademodell «Askeladden». Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 96 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 109 centimeter. Barkespaden veier 1175 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden. Skaftet virker knapt bruk.

Barkespade

Barkespade fra en produsent som etter et stempel på blad og skaft å dømme kalte seg «Elwell» (jfr. fanen «Historikk»). Bladet er lagd av ei 5 millimeter tjukk stålplate, der det i den fremre enden er en rettlinjet, men noe skråstilt egg som er cirka 12,3 centimeter lang. Den har en mer markant slipefas på oversida enn på undersida. På dette barkespadebladet er også en av sidekantene skarpslipt på samme måte. I forlengelsen av det 16-19 centimeter lange bladets sentralakse er det smidd en kon fal (skaftholk) med gjennombrutte hull for en maskinskrue som forankrer bladet i et treskaft. Den øvre delen av stålkomponenten er svartlakkert mens den nedre eller fremre er stålblank. Redskapet har et runddreid 91,5 centimeter langt skaft av et hardt treslag. Redskapet er 109,8 centimeter langt. Denne barkespaden veier 1600 gram.

Barke- og kvistemaskin

Håndholdt, emannsbetjent motorisert barke- og kvistemaskin. Maskinen består av en motorsaglignede motorkropp med et barkespadlignende stålblad påmontert i ene enden og et stålrørsskaft i andre enden. Stålrørsskaftet har gummigrep for høyre hånd i ene enden. En påmontert stålrørsbøyle overtrykket med riflete gummi omslutter redskapets motorkropp. (Denne bøylen kan sammenlignes med funksjonen til den fremre håndtaksbøylen på ei motorsag.) Det fremre håndtaket betjenes med brukerens venstre hånd. Bensintanken er plassert lengst fram på motorkroppen med påfylling oppå. Starthuset gjenfinnes på venstre side. Deksel for luftfilter er plassert på toppen av motorkroppen. Sylinderen er plassert lengst bak på motorkroppen med ekspospotte (lyddemper) i bunn og tennplugg på toppen av sylinderen. Det er innslag av noe rust på det barkespadlignende stålbladet. Registrator har ikke sikre opplysninger, men regner med at motoren er en luftavkjølt totaktsmotor som krever oljeblandet drivstoff.

Høvel

Høvelen har halvrunda såle og er trolig brukt til å laga spor innvendig i tønna rundt, slik at det kan settes lokk og botn inni tønna. Høvelen har to styrepinner under sålen. Høvlingen kan skje både mot venstra og mot høyre, da en av styrepinnene enkelt fjernes. Halvrund "tann" og klaff, som er plassert mellom styrepinnehullene i sålen.

Damplokomotiv type 30a nr. 278 med persontog på Drammen stasjon

Elektrisk motorvogn BM 65 24 med styrevogn BFS 65 90 ved Helgemo holdeplass mellom Lundamo og Ler