27 results in DigitaltMuseum:

Barkespade

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 20 centimeter lang stålplate. Egglinja er konvekst buet og «økseslipt». De fleste barkespader har plane blad, men på denne er bladplata bøyd i en U-form. Avstanden mellom egglinjas ytterpunkter er cirka 7 centimeter, men lar en målbandet følge krumningen på bladet, kan en konstatere at opprinnelig bredde var 10-12 centimeter. Bladet smalner noe oppover. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet har, med unntak av det slipte eggpartiet, vært blålakkert, men mye av lakken er vekkslitt. Den ene bladsida har et produsentstempel, «EIA» og tallet «218». Dette er et svensk fabrikat. Formen minner sterkt om de norske Brødrene Øyos barkespademodell «Askeladden». Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 96 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 109 centimeter. Barkespaden veier 1175 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden. Skaftet virker knapt bruk.

Barkespade

Barkespade

Barkespaden er av den vanlige helsmidde typen. Dette redskapet har et plant blad med spisst kileformet tverrsnitt. Egglinja er «økseslipt» og har en buet form. Her er bladbredden 12,5 centimeter. Bladet er 12-13 centimeter langt, avhengig av hvor målet tas. «Skuldrene» øverst på bladet skrår nemlig inn mot skaftholken (falen), som er smidd i forlengelsen av bladets sentralakse. Skaftholken har ett gjennombrutt hull for en spiker eller en skrue som skulle sikre at bladet ikke løsnet under arbeidet. Skaftet er av ubehandlet gran, og har nederst en klumpformet utvidelse som skulle tjene som anlegg for handa til skogsarbeideren samtidig som den skjermet den samma handa fra barkstrimlene. Denne delen av barkespaden er noe sprukken og har dessuten hull etter øyeskruer som ble brukt som oppheng da barkespaden var utstilt i Norsk Skogbruksmuseums skogbruksutstilling fra 1971 og framover. Den øvre delen av skaftet er noenlunde sylindrisk, uten det kuleformete endestykket som mange andre barkespadeskaft har. Merket Stempelmerjet «U:F.» på den ene sida av barkespaden tyder på at redskapet er produsert ved Urafors Yxfabrik. Under dette finner vi smedens signatur «C O Aberg» (Carl Olaf Aberg, f. 1873). Under hans navn skimter vi bokstavene «ED...». Urafors Yxfabrik lå i Edsbyn i det svenske Gävleborgs län og skal ha vært i virksomhet fra midten av 1800-tallet til 1960-åra. Merket «ELVERUM M. O. BERG» på den andre sida av bladet tyder på at elverumssmeden Martin Olsen Berg (f. 1871) har herdet opp igjen spaden. Jernet på denne barkespaden har vært rustbehandlet i elektrolysebad etter at gjenstanden kom til museet. Etter dette konserveringsinngrepet ble det innsatt et korrosjonsforebyggende vokslag. Da barespaden ble remontert på skaftet ble det festet med en galvanisert spiker.

Barkespade

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Dette er en svensk barkespademodell av typen «Bävern», produsert av Erik Anton Berg i Eskilstuna. Bladet måler cirka 11,3 X 12,0 centimeter og har en svakt konvekst buete, fasslipte egger langs begge endeflatene. Denne komponenten er festet til falen - overgangen til skaftet - ved hjelp av tre skruer. Den ene flatsida på bladet har produsentens stempelmerker, teksten «E. A. BERG ESKILSTUNA SWEDEN» samt en fiskefigur som kan minne om en hai. Bladstålet er om lag 3 millimeter tjukt. Falen (skafthylsa) er lagd av to platestykker som antakelig må ha vært oppvarmet før de ble stanset ut og formpresset. Da de seinere skulle klinkes sammen, ble de lagt mot hverandre slik at det er dannet en spisst kjegleformet kanal for skaftenden i forlengelsen av barkespadens midtakse. På to sider av falens overdel er det gjennombrutte hull for spikere eller skruer som skulle hindre at barkespadestålet løsnet fra skaftet. Holderen er merket med typebetegnelsen «BÄVERN». Jerndelene har vært demontert fra skaftet, rustbehandlet og innsatt med korrosjonshindrende voks etter at den kom til museet. Treskaftet, som kan se ut til å være lagd av tettvokst gran, er rett og har et ovalt tverrsnitt. Nederst mot den arbeidende delen av redskapet er det en forhøyning, som skulle hindre at handa til brukeren gled og beskytte handbaken mot slitasje fra barkstrimlene.

Barkespade

Barkespade

Barkerspade med utskiftbart blad og skaft. Bladet måler cirka 11,6 X 9,0 centimeter og har en svakt konvekst buet, fasslipt egg langs den ene endeflata. Denne komponenten er festet til falen - overgangen til skaftet - ved hjelp av to mutterskruer. Bladstålet er om lag 3 millimeter tjukt. Det er rustent. Falen (skafthylsa) er lagd av to platestykker som antakelig må ha vært oppvarmet før de ble stanset ut og formpresset. Da de seinere ble klinket sammen ble de lagt mot hverandre slik at det er dannet en spisst kjegleformet kanal for skaftenden i forlengelsen av barkespadens midtakse. På to sider av falens overdel er det gjennombrutte hull for spikere eller skruer som skulle hindre at barkespadestålet løsnet fra skaftet. Gjennom en av disse er det ført en tydelig sekundær spiker inn i treskaftet. Skaftt, slik det ble overlatt til museet, er drøyt 90 centimeter langt, men det er tydelig avkortet i den øvre enden. I den nedre enden har det en spiss, kjegleformet avslutning, som likevel er for butt for falen på denne barkespaden. Konsekvensen er at skjeftinga framstår som «lealaus». Registrator stiller seg tvilende til om dette skaftet er lagd til denne barkespaden. Skaftet later til å være lagd av bjørk. Det er dreid, med en fortykning («kule») umiddelbart over skjeftepunktet. Videre oppover er skaftet runddreid, med en svakt konveks profil i lengderetningen. Den øvre enden later til å være kappet ved hjelp av øks. Dette er en svensk barkespade av typen «Bävern», som ble produsert av firmaet Erik Anton Berg i den svenske byen Eskilstuna, jfr. SJF.03165 og SJF.03063.

Barkespade

Barkespade

Barkespaden «Ideal», produsert av Axel Larssons Mek. Verkstad i Älvdalen i Dalarna i Sverige. Bladet er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk plate av såkalt «diamantstål». Det er 11,4 centimeter bredt og 7,5 centimeter langt. Egglinja er fasslipt og noe konvekst buet. Bladet er festet med to mutterskruer i ei slisse i skafthylsa. Den er satt sammen av to formpressete jernplater, som er lagt mot hverandre og klinket sammen langs kantene. Langs denne komponentens midtakse er det en åpning, tilpasset et treskaft med et spisst, kjegleformet endestykke. På begge sider av skafthylsas øvre del er det gjennombrutte hull, hvor det kunne settes inn spikere eller skruer som skulle forhindre at barkespaden løsnet fra skaftet under arbeidet. Det er ikke gjort i dette tifellet. Skafthylsa er 16,8 centimeter lang. Den ser ut til å være fôret med papir, antakelig for at den skulle sitte godt på skaftenden. Denne barkespaden har et rett, runddreid trekskaft. Det er noe spisset i den enden som er ført inn i skafthylsa og har en kuleformet fortykning, som er planhøvlet på det som skulle være undersida, like ovenfor skjeftepunktet. Denne «kula» skulle dels hindre at handa til brukeren gled når barkespaden støtte på kvister, dels beskytte handbaken hans, og kanskje også gi denne fremre delen av barkespaden litt ekstra tyngde. Skaftet er påfallende kort. Det er dessuten brukket og forsøkt forsterket ved hjerlp av tjærebånd på bruddstedet Ideal-spaden har utskiftbare blad av «diamantstål». «Ideal» var i 1920-åra den mest etterspurte barkespaden i Sverige. Prisen i Sverige var kr. 6. - og et nytt blad kostet kr. 2, 50.

Share to