352 results in DigitaltMuseum:

Tinelvlensen

Tinelvlensen

«Glomma. Kristian Øiens lag sommeren 1932»

«Glomma. Kristian Øiens lag sommeren 1932»

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotograf

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotografert våren 1936. Fotografiet er tatt fra vest, i medstrøms retning. På dette tidspunktet hadde Syversætredammen ei damkrone av kvadret naturstein. Der sto det en kar med en fløterhake på en stokk som støtte mot damkrona, ved siden av det egentlige damløpet. To andre fløtere befant seg på damkaret til høyre i bildet, som delvis var murt, delsvis ei steinfylt tømmerkiste. Bak dambrua ser vi mølla Syversætremølla. Det kvernhuset som vises på dette fotografiet ble bygd i 1886, etter at en brann natt til 3. desember året før hadde lagt det forrige kvernhuset i ruiner. Etter brannen sto bare steinmurene tilbake med en del forvridde jernrester fra maskineriet. På dette tidspunktet var boet til eieren, Guttorm Olsen Syversætre (1853-1912) blitt et saksbehandlingsobjekt i skifteretten, etter at Guttorm hadde gjort investeringer som påførte ham smertelige økonomiske tap. Ettersom den gamle kvernhuset hadde vært brannforsikret, ble det til tross for eierens noe uvisse økonomiske situasjon igangsatt gjenoppbygging. Den gamle gråsteinsmuren ble gjenbrukt. Den var gjennomsnittlig drøyt 4 meter høy og 70-80 centimeter tjukk. Den definerte også størrelsen på den bordkledde bindingsverkskonstruksjonen som ble reist oppå murverket, og som ble 19,5 meter lang, 10,6 meter bred og 3,5 meter høy til gesimsen. Mølla ble utstyrt med fire vanlige kvernganger og ei grynkvern. Vannhjulene som drev disse maskinene befant seg i den gråsteinsmurte underetasjen.

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotograf

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotografert våren 1936. Fotografiet er tatt fra vest, i medstrøms retning. På dette tidspunktet hadde Syversætredammen ei damkrone av kvadret naturstein. Til høyre i forgrunnen sto det en kar med en fløterhake på en stokk som han ledet mot damløpet. To andre fløtere satt på damkaret bak ham, kare til innsats. Til venstre i bildet ser vi tre andre fløtere som hadde oppmerksomheten vendt mot et annet tømmerløp. Til høyre i bakgrunnen lå Syversætre-mølla. Eierne av jord- og skogeiendommen Syversætre hadde gjennom generasjoner brukt noe av energien fra fossen til drive oppgangssag og kvern. Mølla på bildet ble sannsynligvis bygd mot slutten av 1800-tallet. I 1895 ble det også bygd en egen kraftstasjon her. Dette skal ha vært en av de første på landsbygda i Norge.

Ny Rinflatdam, eller Ringflatdammen fotografert i 1935. Bild

Ny Rinflatdam, eller Ringflatdammen fotografert i 1935. Bildet viser fløtere i arbeid med å hake tømmer inn mot damløpet. På dambrua bak dem sto en del tilskuere, antakelig styremedlemmer og funjsjonærer fra Glomma fellesfløtingsforening som var på befaring. Også mannen med hake til høyre i forgrunnen kan etter klærne å dømme ha vært en gjest som ikke arbeidde med fløting til daglig. Ringflatdammen i elva Rinda kommer fra noen tjern sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Derfra renner den sørover og sørøstover gjennom Saksumsdalen mot Vingrom, hvor elva når Mjøsas vestside, ei snau mil sør for Lillehammer i innsjøens nordende. Rinda er drøyt 2 mil lang og har et nedslagsfelt på 95 kvadratkilometer. Ringflatdammen ligger om lag midt mellom bygdesenteret i Saksumsdalen og Rindas utløp i Mjøsa.

Tømmervase under brua ved Harpefoss i Sør-Fron i Gudbrandsda

Tømmervase under brua ved Harpefoss i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Her renner Gudbrandsdalslågen gjennom et trangt gjel, der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast. Fotografiet er tatt fra et berg like nordvest for brua. Da dette bildet ble tatt, 10. juni i 1938, lå det en tømmervase like ovenfor den hvelvmurte gråsteinsbrua. Der arbeidet fire karer med å løsne stokkene. Harpefossbrua var forbindelsesledd mellom folk som bodde i den lille tettbebyggelsen rundt jernbanestasjonen på østsida av elva og dem som bodde på «Baksida», vest for elva, og dermed litt i skyggen av det forholdsvis bratte terrenget der. I panikken som bredte seg i aprildagene i 1940 ble brua sprengt i en forestilling om at dette kunne hindre den tyske militære framrykkinga, noe som viste seg å være fullstendig virkningsløst. Seinere er det bygd ei moderne betongbru på dette stedet.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». Dette fotografiet ser ut til å være fra inntakssona, der tømmer fra et ovenforliggende magasin fløt langsomt med strømmen inn i lenseanlegget. På gangbrua over renna satt det tre fløtere med langskaftete fløterhaker og rettet på stokker som hindret flyten. På flåtegangene på begge sider ser vi velkledde ekskursjonsdektakere. Tømmervolumene i Dalälvfløtinga var størst i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, der fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». De små buene på lensa kan være «tellebuer», der en mann satt i all slags vær og førte skjemer som skulle dokumentere hvor mye tømmer som hadde gått inn i vedkommende renne. Akkurat da dette fotografiet ble tatt ser det faktisk ut til at bua var tom. På det meste, i begynnelsen av 1950-åra, ble det ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

«Glomma. Ole Haardnessets lag sommeren 1932.»

«Glomma. Ole Haardnessets lag sommeren 1932.»

Halvor Halstensens fløterlag sommeren 1932. Fotografiet vise

Halvor Halstensens fløterlag sommeren 1932. Fotografiet viser tolv arbeidskledde fløtere oppstilt på rekke ved en elvebredd. De fleste av karene er iført busseruller og sixpenceluer eller hatter.

«Ringlidammen april 1926.»

«Ringlidammen april 1926.»

"Satt i Sagfossen"

"Satt i Sagfossen"

"Fløting gjennom Sagdammen"

"Fløting gjennom Sagdammen"

Fra tapping av Oppsaldammen i Ua-Fallåa i Nes på Romerike.

Fra tapping av Oppsaldammen i Ua-Fallåa i Nes på Romerike. Fotografiet er tatt mot dambrua, der Gilbert Vøyenbråten står med fløterhaken bak ryggen ved rekkverket i forgrunnen. Bakenfor skimtes lukedammen og en fløterkollega, og helt i bakgrunnen står granskogen tett

«Julussfallet ovenfor Snippen»

«Julussfallet ovenfor Snippen»

Tømmermåling på et engareal ved elva Nordre Tysla i Tylldale

Tømmermåling på et engareal ved elva Nordre Tysla i Tylldalen i Tynset kommune i Nord-Østerdalen i 1961. Her hadde tømmerkjøreren lagt tømmeret i enkle floer eller flaker - med lengderetningen parallet med vassdragets strømretning. De enkle flakene var praktiske fordi de innebar at det var enkelt for målerne å besiktige og måle hver enkelt stokk. Deretter var det også forholdsvis enkelt å rulle stokkene ut i elveløpet. Her kan det se ut til at målingsarebeidet kom i gang i siste liten. Elva var flomstor og gikk ut over sine ordinære bredder. Det vikste for øvrig en del lauvskog langs elvebredden, noe som nok besværliggjorde utislagsarbeidet.

Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i

Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert i medstrøms retning 23. mai 1936. Dammen var stor og nådde nesten opptil dambrua og banene på sidearmene. De fire lukene i hovedløpet var imidlertid trukket opp og lagt på brua. Fløtingsvirke fløt måt damåpningen og det nedenforliggende, ville elvepartiet som ble kalt Styggåa. Også lukene i sideløpet later til å være hevet noe, med sikte på å få tilført nok vann til fløtinga i den nedenforliggende delen av vassdraget. Til venstre i bildeflata sto en mann med en fløterhake, antakelig Per Vedbråten, på en tømmerflåte av en type som odølene kalte ”snike”. På dammen sto det to karer, fløterbas Alf Åbråten (til venstre) og Einar Amundsen (til høyre). På ei snike helt inne ved høyre bildekant sto Ole Snekkermoen. På bakkekammen vest for dammen (til høyre i bildet) ser vi fronten på damkoia. Denne koia tjente som mannskapsbrakke mens fløterne lå og ventet på «vær» - nordavind - som skulle føre tømmeret fra Sætersjøen mot damåpningen. Her var det også telefon, slik at fløterne kunne motta beskjeder fra andre deler av vassdraget og regulere dammen i tråd med behov i den nedenforliggende delen av Styggåa/Haugsåa. Fløterbasens sønn, seinere fløterbas Kolbjørn Åbråten, var ofte med for å passe telefonen i koia. Den avbildete koia ble i 1939 erstattet av ei ny tømmerkoie. Fløtinga i denne dette vassdraget ble organisert av en åforening med et styre valgt blant skogeierne i området fram til 1965. Fra da av overtok Glomma fellesfløtingsforening ansvaret, men de avviklet fløtinga i dette vassdraget i 1969.

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma sommeren 19

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma sommeren 1984. Under dette arbeidet skulle tømmerstokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet hakes ut i det strømmende vannet igjen. Fotografiet er antakelig tatt fra dambrua over Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Vi ser ned på noen menn som, utstyrt med fløterhaker, forsøkte å trekke tømmerstokker som hadde blitt liggende på en steinete elvebredd etter at vårflommen kulminerte. Her skulle stokkene trekkes tilbake mot det strømmende vannet, som skulle bære det videre mot industrien ved den nederste delen av vassdraget. I 1984 var det kun treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte tømmer i Glommas nedslagsfelt, så dette er såkalt sulfittømmer.

To tømmerfløtere i virksomhet ved tømmerlense.

To tømmerfløtere i virksomhet ved tømmerlense.