352 results in DigitaltMuseum:

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotograf

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotografert våren 1936. Fotografiet er tatt fra vest, i medstrøms retning. På dette tidspunktet hadde Syversætredammen ei damkrone av kvadret naturstein. Der sto det en kar med en fløterhake på en stokk som støtte mot damkrona, ved siden av det egentlige damløpet. To andre fløtere befant seg på damkaret til høyre i bildet, som delvis var murt, delsvis ei steinfylt tømmerkiste. Bak dambrua ser vi mølla Syversætremølla. Det kvernhuset som vises på dette fotografiet ble bygd i 1886, etter at en brann natt til 3. desember året før hadde lagt det forrige kvernhuset i ruiner. Etter brannen sto bare steinmurene tilbake med en del forvridde jernrester fra maskineriet. På dette tidspunktet var boet til eieren, Guttorm Olsen Syversætre (1853-1912) blitt et saksbehandlingsobjekt i skifteretten, etter at Guttorm hadde gjort investeringer som påførte ham smertelige økonomiske tap. Ettersom den gamle kvernhuset hadde vært brannforsikret, ble det til tross for eierens noe uvisse økonomiske situasjon igangsatt gjenoppbygging. Den gamle gråsteinsmuren ble gjenbrukt. Den var gjennomsnittlig drøyt 4 meter høy og 70-80 centimeter tjukk. Den definerte også størrelsen på den bordkledde bindingsverkskonstruksjonen som ble reist oppå murverket, og som ble 19,5 meter lang, 10,6 meter bred og 3,5 meter høy til gesimsen. Mølla ble utstyrt med fire vanlige kvernganger og ei grynkvern. Vannhjulene som drev disse maskinene befant seg i den gråsteinsmurte underetasjen.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». Dette fotografiet ser ut til å være fra inntakssona, der tømmer fra et ovenforliggende magasin fløt langsomt med strømmen inn i lenseanlegget. På gangbrua over renna satt det tre fløtere med langskaftete fløterhaker og rettet på stokker som hindret flyten. På flåtegangene på begge sider ser vi velkledde ekskursjonsdektakere. Tømmervolumene i Dalälvfløtinga var størst i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i

Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert i medstrøms retning 23. mai 1936. Dammen var stor og nådde nesten opptil dambrua og banene på sidearmene. De fire lukene i hovedløpet var imidlertid trukket opp og lagt på brua. Fløtingsvirke fløt måt damåpningen og det nedenforliggende, ville elvepartiet som ble kalt Styggåa. Også lukene i sideløpet later til å være hevet noe, med sikte på å få tilført nok vann til fløtinga i den nedenforliggende delen av vassdraget. Til venstre i bildeflata sto en mann med en fløterhake, antakelig Per Vedbråten, på en tømmerflåte av en type som odølene kalte ”snike”. På dammen sto det to karer, fløterbas Alf Åbråten (til venstre) og Einar Amundsen (til høyre). På ei snike helt inne ved høyre bildekant sto Ole Snekkermoen. På bakkekammen vest for dammen (til høyre i bildet) ser vi fronten på damkoia. Denne koia tjente som mannskapsbrakke mens fløterne lå og ventet på «vær» - nordavind - som skulle føre tømmeret fra Sætersjøen mot damåpningen. Her var det også telefon, slik at fløterne kunne motta beskjeder fra andre deler av vassdraget og regulere dammen i tråd med behov i den nedenforliggende delen av Styggåa/Haugsåa. Fløterbasens sønn, seinere fløterbas Kolbjørn Åbråten, var ofte med for å passe telefonen i koia. Den avbildete koia ble i 1939 erstattet av ei ny tømmerkoie. Fløtinga i denne dette vassdraget ble organisert av en åforening med et styre valgt blant skogeierne i området fram til 1965. Fra da av overtok Glomma fellesfløtingsforening ansvaret, men de avviklet fløtinga i dette vassdraget i 1969.

Share to