Meis
Bæremeis for menneske, brukt under transport av ulike former for gods i ulendt terreng. Meisen består av ei ramme sammensatt av fire komponenter av tre, antakelig bjørk. Disse komponentene er tappet sammen, og tappinga er låst med trenagler. Øverst et 22, 6 centimeter langt "skuldertre" med "nedoverrundete" endestykker, og med en avrundet utsparing sentralt på undersida. Denne siste detaljen kan være gjort med henblilkk på oppheng på krok eller spiker når redskapet ikke var i bruk. Sentralt på utsida av skuldertreet er det dessuten innskrudd en liten messingknapp, som muligens kan ha tjent som festestropp. Meisen har to horisontale ryggspiler som er tappet gjennom skuldertreet og et noe bredere hoftetre. Ryggspilene har et rektangulært tverrsnitt og buer noe innover mot bærerens rygg. Den nedre delen av venstre spile er forsterket med ei blikkplate. Hoftetreet er 44 centimeter langt (bredderetning for bæreren). Det har en framspringende 2, 7 centimeter bred avsats på baksida. Denne detaljen har antakelig bidratt til å lette festinga av godset som skulle bæres- Her er det også to gjennombrudte hull med en lærstrimmel som er knyttet sammen i ei sløyfe. Til denne er det fastknyttet et cirka 3, 5 meter langt tau. Knuten er plassert omtrent midt på tauet, slik at en har to snaut 180 centimeter lange "løse ender". Registrator antar at tauendene har vært brukt til å knytte fast godset som skulle bæres. Nederst på "innsida" av meisen er det festet ei noenlunde rektangulær (32 X 17, 5 cm) stoppet lærpute. Puta er festet til meisen med små lærstrimler som er knyttet gjennom hull i rammeverket. Ferslingene er lagd av drøyt 5 centimeter brede tekstile band med lærforsterkninger i endene. Ferslingene er forankret i elipseformete hull ytterst på hoftetreet og i lærshemper som er knyttet gjennom hulll øverst på ryggspilene.