Sovepose

Ukjent

Skinnpose, innvendig hvitt saueskinn, utvendig grått og hvitt bomullstoff, melert, i hjørne nederst påsydd mgr. blått og rødt på hvit bunn: WE. "

Fiskesnelle

Enkel marksnelle med hus, spole og sveiv av messing. Snella har enkel klikkbrems.

Rusletur til Nysetra – flott både sommer og vinter

Hopprenn i Sætergamdalen. En person i ullgenser, mørk bukse og topplue er i lufta foran hoppet. Fire gutter/menn står i snøen ved hoppkanten og ser. Ytterligere to personer sitter på en stein lenger opp i bakken. Helt nede til høyre på bildet ses kneet og en hånd til en person som sitter der.

Jacobsen, Fridtjof Johan

Hopprenn i Sætergamdalen. En person i ullgenser, mørk bukse og votter med nummer 59 på brystet er i lufta foran hoppet. Seks gutter/menn står i snøen ved hoppkanten og ser. Helt til høyre på bildet står en mann i mørk frakk og ser på.

Jacobsen, Fridtjof Johan

Ski

Brukt som 1 par, men ulikt opphav Disse barneskiene er laget ved å sage av fremre del av to forskjellige voksen-ski.

Meis

Bæremeis for menneske, brukt under transport av ulike former for gods i ulendt terreng. Meisen består av ei ramme sammensatt av fire komponenter av tre, antakelig bjørk. Disse komponentene er tappet sammen, og tappinga er låst med trenagler. Øverst et 22, 6 centimeter langt "skuldertre" med "nedoverrundete" endestykker, og med en avrundet utsparing sentralt på undersida. Denne siste detaljen kan være gjort med henblilkk på oppheng på krok eller spiker når redskapet ikke var i bruk. Sentralt på utsida av skuldertreet er det dessuten innskrudd en liten messingknapp, som muligens kan ha tjent som festestropp. Meisen har to horisontale ryggspiler som er tappet gjennom skuldertreet og et noe bredere hoftetre. Ryggspilene har et rektangulært tverrsnitt og buer noe innover mot bærerens rygg. Den nedre delen av venstre spile er forsterket med ei blikkplate. Hoftetreet er 44 centimeter langt (bredderetning for bæreren). Det har en framspringende 2, 7 centimeter bred avsats på baksida. Denne detaljen har antakelig bidratt til å lette festinga av godset som skulle bæres- Her er det også to gjennombrudte hull med en lærstrimmel som er knyttet sammen i ei sløyfe. Til denne er det fastknyttet et cirka 3, 5 meter langt tau. Knuten er plassert omtrent midt på tauet, slik at en har to snaut 180 centimeter lange "løse ender". Registrator antar at tauendene har vært brukt til å knytte fast godset som skulle bæres. Nederst på "innsida" av meisen er det festet ei noenlunde rektangulær (32 X 17, 5 cm) stoppet lærpute. Puta er festet til meisen med små lærstrimler som er knyttet gjennom hull i rammeverket. Ferslingene er lagd av drøyt 5 centimeter brede tekstile band med lærforsterkninger i endene. Ferslingene er forankret i elipseformete hull ytterst på hoftetreet og i lærshemper som er knyttet gjennom hulll øverst på ryggspilene.

Akvariefisk T.V

Røstad, Paul Andreas

Skistaver

Tretrinse med lærreim. Jernpik. Lærhåndtak festet med lærreim gjennom hull.

Majorstuen stasjon, Oslo. Mennesker i kø med ski.

Neupert, Hermann Christian

Friluftsliv

Serie fotografier fra Holmenkollbakken og Frognerseteren, Oslo, tatt av Marthinius Skøien (1849-1916). NF overtok originale glassnegativer 24x30 cm fra Riksantikvaren 1959.

Skøien, Marthinius

Kart

Norges Geografiske Oppmåling

Skidrakter

Skistaver

Skistaver

Stavene er i helhet av bambus, med messingholk nederst, under trinsa. Tinseringen holdes sammen av to skinnremser i korsform. I krysningspunktet er staven tredd gjennom. Den ene trinseringen er brukket, men reparert med tynn ståltråd. Handreimene er av skinn og festet til toppen av staven med en gjennomgående mutterskrue. Stavene er innkommet sammen med SJF. 06611 og SJF. 06612

Kikkert

Toøyet kikkert for turbruk. Kikkerten er bygd som to komponenter som kan forskyves noe i forhold til hverandre, slik at brukerne kan justere optikken slik at de får et noenlunde fokusert bilde av det de ser i varierende avstand fra betrakterens ståsted. Det ytre leddet består av to klokkeformete rør med konvekse linser som har en diameter på cirka 4 centimeter i ytterendene. De klokkeformete leddene er utvendig betrukket med noe som later til å være tynt, svartfarget lær. Klokkerørene er forankret i brilleformete beslag. Sentralt i beslaget er det montert et rør med et riflet, rundt dreiehjul av bakelitt. Dette hjulet brukes til å justere okularrørenes avstand til de ytre linsene. Oklularrørene beveger seg inne i de ytre, klokkeformete "rørene". Ved å skru slik at rørene blir så lange som mulig kan en se noenlunde skarpt på et par meters avstand, forkorting gjør at en ser skarpere på lengre hold. Kikkerten har opprinnelig i sin helhet vært svart, men slitasje på lakken tyder på et det er brukt messing i okularenden og et blankt lettmetall i den fremre enden.

Ski

Neupert, Hermann Christian

Snøsokker

Evensen, Ole

Snøsokker for skogsbruk, sydd av salmaker Ole Evensen, som fra 1930 også var småbruker på den tidligere husmannsplassen Irstadstua i Romedal. Snøsokkene er sydd av brunsvart lær med henblikk på å beskytte brukeren fra å få snø i skoene og å bli våt på nedre del av buksene under ferdsel på mark som er dekket av løssnø. Formen er avpasset etter kroppsdelen de skulle sitte på. Det innebærer at vidden tiltar oppover leggen. Like under øverkanten har salmakeren skåret en del drøyt to centimeter lange spalter i læret, slik at det er dannet fire "smøystoler" hvor det er tredd inn ei festereim som skulle forebygge at snøsokken skled ned under bruk. Festereimene har nålespenner av jern. På den "venstre" snøsokken er reima sannsynsligvis av nyere dato, noe som framgår av mindre slitasje og av litt tynnere lær med lysere brunfarge enn snøsokkene for øvrig. På den "høyre" snøsokken er smøystolen bak på høyre side istykkerslitt. Nederst på snøsokkene er det innsydd tilnærmet triangulære kiler foran, ved ankelpartiet. De nedre kantene er for øvrig forsterket med påsydde lærband. På yttersidene av nederkantene er det påsydd fotreimer med nålespenner av jern. Disse reimene ble trukket under skosålene - i den noe beskyttete sona mellom skohælene og tåballene - og spent fast på oversida av foten. Dette måtte gjøres slik at spennene og de løse endene av fotreimene kom på yttersida av føttene og følgelig ikke ble til hinder for brukeren under gange - til fots eller på ski.

Ski

Ett par barneski, antakelig av bjørk. Skiene er 127 centimeter lange. Største bredde er 7, 3 centimeter. Denne bredden er målt foran, like bak tuppen eller "bretten" foran på skiene. Den bakre delen av skiene har en bredde på 7, 0 centimeter, mens bredden på midtpartiet er 6, 4 centimeter. Bredden på skiene er med andre ord innsvingt mot midten. På sålen er det høvlet ei 7-8 millimeter bred rand som skulle bidra til å stabilisere skienes bane i fartsretningen. Sålene virker forholdsvis slitte, særlig langs ytterkantene. Oversidene er glatthøvlete, men har dekorative striper langs ytterkantene som møtes ved tuppene. Undersida av typpene har antydning til profilering. Oversidene av skiene har spor etter gulnet impregneringsmiddel, muligens linolje. I rennene på sålene er det spor etter et mørkere impregneringsmiddel, muligens en form for tjæresmurning. Et stykke bak skienes midtpunkt (73-77, 2 centimeter bak tuppene) er det gjennombrutte, rektangulære hull i skiene. Har har det antakelig vært festet ei reim eller et lærband som omsluttet tåpratiet på skiløperens vintersko. På oversida av skiene er det skruehull som kan tyde på at skiene seinere har hatt en nyere og mer avansert bindingstype enn dette tåbandet. Skiene har ikke "spenn" på samme måte som moderne tur- og langrennski.