10,254 results in DigitaltMuseum:

Meis

Bæremeis for menneske, brukt under transport av ulike former for gods i ulendt terreng. Meisen består av ei ramme sammensatt av fire komponenter av tre, antakelig bjørk. Disse komponentene er tappet sammen, og tappinga er låst med trenagler. Øverst et 22, 6 centimeter langt "skuldertre" med "nedoverrundete" endestykker, og med en avrundet utsparing sentralt på undersida. Denne siste detaljen kan være gjort med henblilkk på oppheng på krok eller spiker når redskapet ikke var i bruk. Sentralt på utsida av skuldertreet er det dessuten innskrudd en liten messingknapp, som muligens kan ha tjent som festestropp. Meisen har to horisontale ryggspiler som er tappet gjennom skuldertreet og et noe bredere hoftetre. Ryggspilene har et rektangulært tverrsnitt og buer noe innover mot bærerens rygg. Den nedre delen av venstre spile er forsterket med ei blikkplate. Hoftetreet er 44 centimeter langt (bredderetning for bæreren). Det har en framspringende 2, 7 centimeter bred avsats på baksida. Denne detaljen har antakelig bidratt til å lette festinga av godset som skulle bæres- Her er det også to gjennombrudte hull med en lærstrimmel som er knyttet sammen i ei sløyfe. Til denne er det fastknyttet et cirka 3, 5 meter langt tau. Knuten er plassert omtrent midt på tauet, slik at en har to snaut 180 centimeter lange "løse ender". Registrator antar at tauendene har vært brukt til å knytte fast godset som skulle bæres. Nederst på "innsida" av meisen er det festet ei noenlunde rektangulær (32 X 17, 5 cm) stoppet lærpute. Puta er festet til meisen med små lærstrimler som er knyttet gjennom hull i rammeverket. Ferslingene er lagd av drøyt 5 centimeter brede tekstile band med lærforsterkninger i endene. Ferslingene er forankret i elipseformete hull ytterst på hoftetreet og i lærshemper som er knyttet gjennom hulll øverst på ryggspilene.

Anno Norsk skogmuseum

Snøsokker

Evensen, Ole

Snøsokker for skogsbruk, sydd av salmaker Ole Evensen, som fra 1930 også var småbruker på den tidligere husmannsplassen Irstadstua i Romedal. Snøsokkene er sydd av brunsvart lær med henblikk på å beskytte brukeren fra å få snø i skoene og å bli våt på nedre del av buksene under ferdsel på mark som er dekket av løssnø. Formen er avpasset etter kroppsdelen de skulle sitte på. Det innebærer at vidden tiltar oppover leggen. Like under øverkanten har salmakeren skåret en del drøyt to centimeter lange spalter i læret, slik at det er dannet fire "smøystoler" hvor det er tredd inn ei festereim som skulle forebygge at snøsokken skled ned under bruk. Festereimene har nålespenner av jern. På den "venstre" snøsokken er reima sannsynsligvis av nyere dato, noe som framgår av mindre slitasje og av litt tynnere lær med lysere brunfarge enn snøsokkene for øvrig. På den "høyre" snøsokken er smøystolen bak på høyre side istykkerslitt. Nederst på snøsokkene er det innsydd tilnærmet triangulære kiler foran, ved ankelpartiet. De nedre kantene er for øvrig forsterket med påsydde lærband. På yttersidene av nederkantene er det påsydd fotreimer med nålespenner av jern. Disse reimene ble trukket under skosålene - i den noe beskyttete sona mellom skohælene og tåballene - og spent fast på oversida av foten. Dette måtte gjøres slik at spennene og de løse endene av fotreimene kom på yttersida av føttene og følgelig ikke ble til hinder for brukeren under gange - til fots eller på ski.

Anno Norsk skogmuseum

4,038 results in Norsk Teknisk Museum:

3,954 results in DEXTRA Photo:

1,028 results in Norsk Folkemuseum:

Share to