23,051 results in DigitaltMuseum:

Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et lang treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».

Ljøstad, Ole-Thorstein

Anno Norsk skogmuseum

Urmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Denne utrustningen fortonte seg nok som noe antikvarisk da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».

Ljøstad, Ole-Thorstein

Anno Norsk skogmuseum

Sålinja for pottebrettplanter ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Denne produksjonsenheten ble montert i 1984, om lag fire år før dette fotografiet ble tatt. Leverandøren var firmaet BCC i Falkenberg i Sverige. På ei trerampe til høyre i rommet står Kai Arne Bjørneseth med plastsekker som inneholder torv og perlitt, som skulle blandes til vekstsubstrat. Når det gjaldt torv foretrakk fagmiljøet på Sønsterud produkter fra en produsent i den svenske kommunen Närke, som stakk torva og lufttørket den på friland og malte den. Perlitt var grus av en lys vulkansk bergart som ble malt inn i torva for å gjøre vekstsubstratet porøst og luftig. Den nevnte blandinga ble ført inn over et plastbrett med 95 forsenkninger i en maskin, som her styres av Ann Kristin Morønning (i kvit T-skjorte). Neste ledd på sålinja var såmaskinen, som la frø i de nevnte pottehullene. Denne prosessen overvåkes her av Solbjørg Bru. I den siste maskinen på sålinja ble det strødd et lag av perlitt på pottebrettene, et sjikt som skulle forebygge for rask uttørking i spireskiktet i den påfølgende dyrkingsprosessen. Da dette fotografiet ble tatt sto Liv Bonsak ved perlittstrøeren og tok ut de ferdige brettene, som så skulle til veksthus for spiring. Etter at dette fotografiet ble tatt investerte Sønsterud planteskole i nok en såmaskin til denne linja. Hensikten var at man da kunne sikre seg mot konsekvensen av frø med dårlig spireprosent ved å legge to frø i hver forsenkning i pottebrettene. Ved hjelp av to såmaskiner kunne dette gjøres uten at det forsinket prosessen nevneverdig. På denne sålinja gikk det i 1 300 brett med plass for 95 pluggplanter om dagen. Her tilrettela man med andre ord for produksjon av 123 500 planter i løpet av en dag. De dårligste av disse plantene, om lag en tredel, ble imidlertid sortert vekk mot slutten av produksjonsprosessen i planteskolen, før distribusjonen til kundene startet.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Anno Norsk skogmuseum

4,845 results in Museene i Sør-Trøndelag:

4,319 results in Sverresborg Trøndelag Folkemuseum:

3,904 results in Oslo Museum:

Share to