Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et lang treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».

Ljøstad, Ole-Thorstein

Urmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Denne utrustningen fortonte seg nok som noe antikvarisk da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».

Ljøstad, Ole-Thorstein

Podearbeid ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Fotografiet viser påføring av podevoks på en nypodet grunnstamme. Grunnstammen er et fireårig grantre. Her er toppskuddet kuttet med et skrått snitt. Mot dette snittet er det lagt en snittet podekvist fra et elitetre. Snittflatene er bundet sammen med ei tynn snor. Podevoksen, ei mørkebrun, oppvarmet, klebrig væske påføres podestedet med en malerpensel. Hensikten er at voksen skal forsegle sårflatene, som barken gjør på uskadde trær. Vi ser at Anne Herud, som utførte dette arbeidet, hadde oransje gummihansker for å slippe å få den klebrige voksen på hendene. Podekvistene ble levert av Norsk institutt for skogforskning, der det fantes en avdeling som arbeidet med planteforedling. Medarbeidere derfra oppsøkte elitetrær i relevante distrikter og høydelag. Podekvistene ble hentet fra toppene av disse trærne. Ved å pode slike skudd på grunnstammer sikret man seg at «podingen» bar videre det genetiske materialet fra det nevnte elitetreet. Når mange slike podinger fra trær med ønskete egenskaper (rettvokste, høye stammer, fin kvistsetting med gode greinvinkler osv. ) ble plassert sammen i en frøplantasje mente man å få kongler med frø som hadde gode genetiske egenskaper, og dermed bedre muligheter for å skape framtidig kvalitetsskog. Denne strategien har vist seg å gi gode resultater.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Nærbilde fra utendørs plantesortering i pottebrett ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes (Hedmark) våren 1988. Vi ser hendene til en planteskolemedarbeider som, ved hjelp av ei plantestikke, bøyer ei planterekke på pottebrettet til side for å kunne se mulige skavanker på enkeltplanter inne på brettet. Skogplanteskolene var underlagt sorteringsregler som innebar at planter med skader som ville følge trærne videre gjennom livsløpet skulle tas ut. Kortvoksthet, splittete topper, gankvist eller gulnet barmasse var lyter planteskolemedarbeiderne var på vakt mot. Da fotografiet ble tatt ble ei plante løftet ut av brettet med ei pølseklype som pinsett. Damene i planteskolen brukte hansker under sorteringa for å beskytte hender og fingrer mot nålestikk.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Podearbeid ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Fotografiet viser påføring av podevoks på en nypodet grunnstamme. Grunnstammen er et fireårig grantre. Her er toppskuddet kuttet med et skrått snitt. Mot dette snittet er det lagt en snittet podekvist fra et elitetre. Snittflatene er bundet sammen med ei tynn snor. Podevoksen, ei mørkebrun, oppvarmet, klebrig væske påføres podestedet med en malerpensel. Hensikten er at voksen skal forsegle sårflatene, som barken gjør på uskadde trær. Vi ser at Anne Herud, som utførte dette arbeidet, hadde oransje gummihansker for å slippe å få den klebrige voksen på hendene. Podekvistene ble levert av Norsk institutt for skogforskning, der det fantes en avdeling som arbeidet med planteforedling. Medarbeidere derfra oppsøkte elitetrær i relevante distrikter og høydelag. Podekvistene ble hentet fra toppene av disse trærne. Ved å pode slike skudd på grunnstammer sikret man seg at «podingen» bar videre det genetiske materialet fra det nevnte elitetreet. Når mange slike podinger fra trær med ønskete egenskaper (rettvokste, høye stammer, fin kvistsetting med gode greinvinkler osv. ) ble plassert sammen i en frøplantasje mente man å få kongler med frø som hadde gode genetiske egenskaper, og dermed bedre muligheter for å skape framtidig kvalitetsskog. Denne strategien har vist seg å gi gode resultater.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Sålinja for pottebrettplanter ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Denne produksjonsenheten ble montert i 1984, om lag fire år før dette fotografiet ble tatt. Leverandøren var firmaet BCC i Falkenberg i Sverige. På ei trerampe til høyre i rommet står Kai Arne Bjørneseth med plastsekker som inneholder torv og perlitt, som skulle blandes til vekstsubstrat. Når det gjaldt torv foretrakk fagmiljøet på Sønsterud produkter fra en produsent i den svenske kommunen Närke, som stakk torva og lufttørket den på friland og malte den. Perlitt var grus av en lys vulkansk bergart som ble malt inn i torva for å gjøre vekstsubstratet porøst og luftig. Den nevnte blandinga ble ført inn over et plastbrett med 95 forsenkninger i en maskin, som her styres av Ann Kristin Morønning (i kvit T-skjorte). Neste ledd på sålinja var såmaskinen, som la frø i de nevnte pottehullene. Denne prosessen overvåkes her av Solbjørg Bru. I den siste maskinen på sålinja ble det strødd et lag av perlitt på pottebrettene, et sjikt som skulle forebygge for rask uttørking i spireskiktet i den påfølgende dyrkingsprosessen. Da dette fotografiet ble tatt sto Liv Bonsak ved perlittstrøeren og tok ut de ferdige brettene, som så skulle til veksthus for spiring. Etter at dette fotografiet ble tatt investerte Sønsterud planteskole i nok en såmaskin til denne linja. Hensikten var at man da kunne sikre seg mot konsekvensen av frø med dårlig spireprosent ved å legge to frø i hver forsenkning i pottebrettene. Ved hjelp av to såmaskiner kunne dette gjøres uten at det forsinket prosessen nevneverdig. På denne sålinja gikk det i 1 300 brett med plass for 95 pluggplanter om dagen. Her tilrettela man med andre ord for produksjon av 123 500 planter i løpet av en dag. De dårligste av disse plantene, om lag en tredel, ble imidlertid sortert vekk mot slutten av produksjonsprosessen i planteskolen, før distribusjonen til kundene startet.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I bakgrunnen skimter vi fløtere som arbeidet med å løse opp det sammenvasete tømmeret langs ytterkanten mot åpent vann. I bakgrunnen en skogkledd ås med et par bygninger.

Johannesen, Johs.

Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I forgrunnen 10-11 fløtere arbeider langs kanten av den sammenfiltrete tømmerhaugen for å løsne stokkene, som skulle ledes mot tømmerkanalen, som førte virket mot Glommas videre løp. I bakgrunnen skimtes noen bygninger og en skogkledd ås.

Johannesen, Johs.

O. Rambergs Mekaniske Verksted i Mellomila

Schrøder

Arkiv fra Fortex-fabrikken.

Fortex, Oslo 26.04.1975. Glimt fra Bedriftsklubbens 50 års jubileumsfest. Tre kvinner og tre menn sitter rundt dekket bord.

Ukjent

Fortex, Oslo 26.04.1975. Glimt fra Bedriftsklubbens 50 års jubileumsfest. Tre kvinner og tre menn sitter rundt dekket bord.

Ukjent

Fortex A/S. Vevstue med flatvever.

Ukjent

Fortex A/S. Christiania Seildugsfabrik. Akerselva og fossen.

Ukjent

Fortex A/S. Christiania Seildugsfabrik, Oslo. Fabrikkhall med vevmaskiner.

Wilse, Anders Beer

Fortex, Oslo 26.04.1975. Glimt fra Bedriftsklubbens 50 års jubileumsfest. Tre kvinner og en mann står oppstilt for fotografering med blomster.

Ukjent

Fortex, Oslo 26.04.1975. Glimt fra Bedriftsklubbens 50 års jubileumsfest. Mennesker sitter rundt dekket bord.

Ukjent

Fortex A/S. Christiania Seildugsfabrik. Gårdsplass med bil og garasjer.

Ukjent

Kontrollkort

Fortex, Oslo 26.04.1975. Glimt fra Bedriftsklubbens 50 års jubileumsfest. Tre kvinner og tre menn sitter rundt dekket bord.

Ukjent