Kniv

Eriksen, Jan

Ble kårets til Åets kniv i 1990, Norsk Knivforenings konk. Bladet er laget av Einar Lauvlid. L. slire: 20 cm.

Arkiv fra Fortex-fabrikken.

«Kvernfallet 28/5 43»

Johannesen, Johs.

Dammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, like ved gardsbruket Ulvåvollen i Åmot. Fotografiet er tatt mot damkrona der den flomstora elva faller en drøy meter ned i et underliggende basseng med kvitskummende vann. Helt til høyre i bildet skimter vi deler av et støpt betongkar. Høyere oppover langs elva vokste det skog, en del lauvvirke i lysåpningen mot elva og barskog bak.

Johannesen, Johs.

Serie med fotografier fra Utenriksdepartementets presseavdeling. Tema: Sommer- og vinterlandskaper, mennesker og sport. Brukt som informasjonsbilder om Norge i London under krigen.

Femkroningen

«Kvernfallet 28/5 43»

Johannesen, Johs.

"Kvernfallet 28/5 43"

Johannesen, Johs.

"72-33 Kvernfallet 19-6-44"

Johannesen, Johs.

"72-34 Kvernfallet 19-6-44"

Johannesen, Johs.

Fresemaskin

Denne maskinen er en av Asbjørn Hørgårds (firma Asbjørn Hørgård A/S) første fresemaskiner, for bearbeiding av splitcanespildrer (splittkeinspildrer), bambusspildrer, til fiskestenger. Det antas at denne maskinen ble første gang tatt i bruk i 1935, men SJF.15157 kan være tatt i bruk noe seinere. Hørgård skriver at: "Høvlingene foregår på maskiner vi har laget selv. Disse er meget nøyaktige og har uendelige muligheter for dimensjonering av spildrene og dermed også stangen. Man kan starte på hvilken som helst dimensjon, kjøre en avsmaling på første fot, en annen avsmaling på neste o. s. v." (Sportsfiske som hobby i 65 år",1985, s. 19.) En bildeserie på side 28 og 29 i utgivelsen "Sportsfiske som hobby" (1985), viser rekkefølgen i produksjonsprosessen fra emne (tokinstokker) til ferdig fiskestang. Denne maskinen (SJF.15157) kommer inn i produksjonslinja etter at tonkinsplidrene er høvlet/frest jevntykke med maskin SJF.15156. Spildrene skulle nå gjennom en avsmalende fresing i maskin SJF.15157. En tekstplate på maskinen forteller at maskin SJF.15157 har denne funksjonen: "Fresing av spildrer foregår ved at man dreier rattet slik at dets håndtak føres i den stilling som markeringspilene står. Idet spildrens bakende passerer disse piler. Det er meget enkelt å stille inn avsmalingen av spildrene etter et skjema for hver stang. En helomdreining av rattet representerer kun 1 mm avsmaling på den ferdige stang." Maskinen er montert på et solid betongfundament og drives av en elektromotor med reimoverføringer til fresespindelen. Elektromotoren med kraftoverføring, reimskiver, er beskyttet av et grått metalldeksel. [Maskinen er blant annet avbildet i forbindelse med Asbjørn Hørgårds utstilling på Norsk Skogbruksmuseum i 1986, se foto: SJF.12066 der maskinen er plassert inntil skjermveggen. Se også referanser og referanser til filer for mer informasjon om hvordan framstillingen av splittkeinstenger foregikk. Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma. ]

Fresemaskin

Denne maskinen er en av Asbjørn Hørgårds (firma Asbjørn Hørgård A/S) første fresemaskiner, for bearbeiding av splitcanespildrer (splittkeinspildrer), bambusspildrer, til fiskestenger. Det antas at denne maskinen ble første gang tatt i bruk i 1935, men SJF.15158 kan være tatt i bruk noe seinere. Maskinen brukes til å pusse limte stangemner og frese dem slik at tuppene blir tynne. En bildeserie på side 28 og 29 i utgivelsen "Sportsfiske som hobby" (1985), viser rekkefølgen i produksjonsprosessen fra emne (tokinstokker) til ferdig fiskestang. Denne maskinen (SJF.15158) kommer inn i produksjonslinja etter at tonkinsplidrene er limt og behandlet i surre-/limemaskinen (SJF.15159) og deretter herdet. Etter herdingen behandles de sammenlimnte spildrene (stangdelene) i maskin SJF.15158. To tekstplater på maskinen forteller at maskin SJF.15158 har disse funksjonene: "Fiskestengene smalner av fra bakenden til toppen. Med denne fresemaskina kan spildrene smalnes av framover stanga. Avsmalningen av spildrene stilles inn med rattet. Etter sammenliming av spildrene må overflata på stanga renslipes. Maskina har to roterende slipebånd som kan bevege seg mot hverandre. To sider på den sekskantede stangdelen pusses dermed samtidig." Maskinen er montert på en samnnesveiset ramme av vinkelstål (vinkeljern). Maskinens drivverk og arbeidende komponeneter er fastskrudd til stålramma. Drivverk og roterende maskindeler er beskyttet med metalldekseler. Ramma og flere av besyttelesdekslene er påført lyseblå lakk. Maskiene drives av en elektromotor med reimoverføringer til fresespindel og slipebånd. Av-og-på-bryter og koblingsboks til strømtilførselen ses foran på maskinen. Elektromotoren er plassert på undersiden. På toppen av maskinen er det montert en arbeidslampe. [Maskinen er blant annet avbildet i forbindelse med Asbjørn Hørgårds utstilling på Norsk Skogbruksmuseum i 1986, se foto: SJF.12066 der maskinen er plassert til høyre for midten i bildet. Se også referanser og referanser til filer for mer informasjon om hvordan framstillingen av splittkeinstenger foregikk. Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma. ]

Fotosamling fra Nordlandsbanen

Degenaars, Tom

Serie stereofotografier med enkelte norske, men overveiende utenlandske topografi- og genremotiver. Bildene ble gitt NF 1978 sammen med et stereoskop i løvtre for å kunne se motivene tredimensjonalt.

Skinn

Form: Gjenspeiler dyrets form i utbrettet tilstand Ilderskinn fra Kirkenær i Solør. Skinnet ble innkjøpt fra pelshandler Francis Helgesen i Oslo i junmi 1969, sammen med en rekke andre skinn. Prisen var 25 kroner. Til sammenlikning ble det ved samme anledning kjøpt ekornskinn til 2 kroner stykket, stenmårskinn til 120 kroner, skogmårskinn til 100 kroner og blårevskinn til 200 kroner.

Arbeidsbord

Bordet, glassbordet, ble brukt av Asbjørn Hørgårds (firma Asbjørn Hørgård A/S) i produksjonen av laminerte fiskestenger, splitcanestenger. Hørgårsds fiskestenger ble laget av splittet bambus (tonkinbambus) der 6 spildrer av bambus høvles i 60 graders vinkel og deretter limes sammen til stangdeler. Bordet kom inn i produksjonsprosessen etter at stangemnene (spildrene/spilene) var bearbeidet jevntykke og gitt ønsket avsmaling mot toppen. Bordets bruk er beskrevet slik på to tekstplater som følger med: "På dette glassbordet smøres limet på de 6 spildrer som skal sammenlimes hvorpå de legges sammen med et strikk i begge ender for så å gå gjennom surremaskinen. Glassbordet er også til hjelp når stangdelen skal rettes." (Se surremaskinen: SJF.15159. På foto SJF-F.012027 vises spildrer, limt stangdel og ferdig surret stangdel. Se også bildeserie s. 28 og 29 i utgivelsen "Sportsfiske som hobby" (1985).) [Bordet er blant annet avbildet i forbindelse med Asbjørn Hørgårds utstilling på Norsk Skogbruksmuseum i 1986, se foto: SJF.12066 der arbeidsbordet er plassert i midten inntil den lengste skjermveggen. Se også referanser og referanser til filer for mer informasjon om hvordan framstillingen av splittkeinstenger foregikk. Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma.] Arbeidsbordet består en rammekonstruksjon i stål med fire ben og to glassplater på toppen som det dannes en spalte imellom. I denne spalten er det plassert stangdeler og tekstplater. Det er derfor grunn til å tro at den nederste glassplata er ditsatt i forbindelse med utstlling på Norsk Skogbruksmuseum, og at bordet opprinnelig bare har hatt en gallssplate. Rammekonstruksjonen er laget av i vinkeljern (stål) og flattjern (stål): Ben og topp i vinkeljern, mens konstruksjonen avstives med flattjern på kort- og langsidene. Flattjernet har en tykkelse på cirka 5 millimeter, mens vinkeljernet er cirka 6 millimeter tykt. På utsiden av hver kort- og langside, er det festet metallstykker som stikker cirka 7 millimeter over "rammekanten". Disse metallstykkene, en på hver kortside og to på hver langside, har en størresle på 3,8 x 3,8 x 0,5 centimeter Disse "metallbitene" hindrer at glassplata sklir av ramma. Glassplata er forøvrig cirka 0,6 centimeter tykk. Bordbena er vinkelrette i bakkant og lett skråstilte foran.

Limemaskin

Denne maskinen er en av Asbjørn Hørgårds (firma Asbjørn Hørgård A/S) første maskiner, for bearbeiding av splitcanespildrer (splittkeinspildrer), bambusspildrer, til fiskestenger. Det antas at denne maskinen ble første gang tatt i bruk i 1935, men SJF.15159 kan være tatt i bruk noe seinere. Denne maskinen, surre-/limemaskinen, ble brukt til sammenliming, sammensurring, av seks bambusspildrer til stangdeler. Maskinen kommer inn i produksonsprosessen etter at spildrene er påført lim. (Se foto SJF-F.012027 som viser spildrer, limt stangdel og ferdig surret stangdel. Se også bildeserie s. 28 og 29 i utgivelsen "Sportsfiske som hobby" (1985).) I Hørgårds utstyrskatalog "Råd og redskap" (1976) beskrives denne prosessen slik: "De seks ribbene legges i et limkar. Derfra går de over til en limemaskin hvor to tråder, en i hver retning, legger seg rundt stangdelen med et passende trykk." Limemaskinen som drives av en elektromotor består av tre hovedkomponenter plassert "oppå" hverandre i en triangelformet stålramme. Rammverket er sveiset fast til to skinner av T-formet stål. Disse skinnene av t-formet stål fungerer som maskinens støtteben. Nederst i ramma gjenfinnes elektromotoren og en av-og-på-bryter. I midten sitter kraftoverføringen med forbindelse via drivreimer til hovedkomponenten på toppen av ramma der stangdelene som limes festes og påsures strammende tråd. Denne maskindelen på toppen av ramma kan minne om en stor chuck (kjoks). Nederst, ved det høyre støttebenet, gjenfinnes en fotpedal for inn- og utkopling av kraftoverføringen til motoren. [Maskinen er blant annet avbildet i forbindelse med Asbjørn Hørgårds utstilling på Norsk Skogbruksmuseum i 1986, se foto: SJF.12066 der maskinen er plassert til høyre for midten i bildet, inntil skjermveggen. Den er også fotografert i 1986 i produksjonslokalene: SJF.012014-SJF.012016. Se også referanser og referanser til filer for mer informasjon om hvordan framstillingen av splittkeinstenger foregikk. Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma. ]

Høvelmaskin

Denne maskinen er en av Asbjørn Hørgårds (firma Asbjørn Hørgård A/S) første høvelmaskiner/fresmaskiner, for uthøvling av splitcanespildrer (splittkeinspildrer), bambusspildrer, til fiskestenger. Det antas at denne maskinen ble første gang tatt i bruk i 1935, men SJF.15156 kan være en videreutvikling av den første og tatt i bruk noe seinere. En bildeserie på side 28 og 29 i utgivelsen "Sportsfiske som hobby" (1985), viser rekkefølgen i produksjonsprosessen fra emne (tokinstokker) til ferdig fiskestang. Tonkinstokkene splittes med kniv til splidrer. Leddene på disse spildrene slipes på en slipemaskin (slipesteinsliknende maskin). Rett etter at leddende på spildrene er slipt, føres spildrene over til maskin, SJF.15156, (høvelmaskin/fresemaskin). Denne "maskinen høvler tonkinspildrene til jevntykke spildrer med trekantet tverrsnitt." (Avskrift av tekstplate på maskinen.) Hørgård skriver at: "Høvlingene foregår på maskiner vi har laget selv. Disse er meget nøyaktige og har uendelige muligheter for dimensjonering av spildrene og dermed også stangen. Man kan starte på hvilken som helst dimensjon, kjøre en avsmaling på første fot, en annen avsmaling på neste o. s. v." (Sportsfiske som hobby i 65 år",1985, s. 19.) Maskinen er montert på et solid betongfundament. Den består blant annet av to sykkelfelger, sykkeltannhjul med krankhjul og navhjul. Høvelmaskinen drives av en elektromotor med kraftoverføring via drivreimer. [Maskinen er avbildet i Hørgårds produksjonslokaler på foto: SJF-F.012030, SJF-F.012030, SJF-F.012031, SJF-F.012032, SJF-F.012033. I utgivelsen "Sportsfiske som hobby i 65 år" er Se også referanser og referanser til filer for mer informasjon om hvordan framstillingen av splittkeinstenger foregikk. Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma. ]

Snelle

Asbjørn Hørgård A/ S

Fiskesnelle for havfiske (sjøfiske) som er produsert av firmaet Asbjørn Hørgård A/S i Trondheim. Snella som går under navnet "Flottørsnella" har her påmontert vabein (senefører). Det er en kombinert snelle og flottør, slik at man fisker med en snelle festet til båtripa og bruker ekstra tromler til flere snører. Fra en utstyrskatalog utgitt av produsenten (Asbjørn Hørgård A/S), antatt utgitt på 1960-tallet, er det blant annet skrevet slik om denne snelletypen: "Flottørsnella gir mulighet for større fangst på kortere tid. Mens man fisker med den ene snellen, kan man ved anskaffelse av ekstra tromler sette ut flere snører i nærheten og samtidig fiske over et større område. Når snøret er sloppet ut til et passende dyp, festes det på en meget enkel måte til trommelen som så kastes ut og virker sm flottør. Trommelen er laget av polyvinclorid [PVC] og er derfor lettere enn kork, hvorfor den flyter meget lett på vannet". Snella er utsyrt med brems i form av en fjerbelastet tang med en påmontert gummikloss i enden. Det nevnte påmonterte vabeinet hindrer at snøret (sena) slites. Vabeinet har tre valser: en tverrstilt og to i lengderetningen. [Se vedlagt fil under fanen "Referanser til filer" der bruken av snella presenteres, Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma.]

Snelle

Asbjørn Hørgård A/ S

Fiskesnelle for havfiske (sjøfiske) med vabein (senefører) produsert av firmaet Asbjørn Hørgård A/S i Trondheim. Snella går under navnet "Ula". I firmaet Asbjørn Hørgård A/S' utstyrskatalog fra 1979 er fiskesnella "Ula" beskrevet slik: "En kraftig snelle for sportsfiskere og yrkesfiskere. Snellehuset er i støpt aluminium, andre deler i galvanisert stål. Leveres med samme ripefeste som Blue Sea Fishing Reel eller med 1 meter høy fot for feste i dørken. Trommeldiameter: 225 mm. Snørekapasitet: 325 m - 1.4-500 m 1.2. - 650 m 1.0. Ula kan også levers med Hørgårds vabein. Pris: kr. 670,-" Vabein (senefører) på stang som er påmontert snella, beskrives slik i Hørgårds utstyrskatalog fra 1985: "Består av 3 valser (ruller) på nylonlager. Frontbøylen hindrer snøret i å falle av. Vabeinet skåner snøre og båtripe mot slitasje. Dessuten får man bedre kontroll over snøret. Pris: kr. 150,-" [Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma.]