Langseth hotel og pensjonat på Lillehammer.

Eriksen, Carl Edvard

Løpsk bil

Ulykkesprestens møte med Prestfonna

Toten som bodde ved Purkelykkja i Dovre.

Inger Berge mellom bjerkene på Mosodden. Mangler

Berge, Marius

Revy i Banken, "Blomstervasen" (neg. mangler)

Berge, Marius

3 bilder fra Gjøvik stasjon i Eiktunets samling

Eina stasjon med tomta og den nye lokomotivstallen

Blåvarp, Arne

Jernbanebru.

Johannesen, Johs.

Utislag av betong og jernbjelker. Tømmerbunt i vannet.

Johannesen, Johs.

Mere stillflytende elveparti. Tilsv. Hollum nr. 57 (30)

Johannesen, Johs.

Fiskestang i futteral

Form: Stanga er sekskantet Fluefiskestanga er satt sammen av 3 deler. Stanga er lakkert og den har ialt 10stk ringer. Den har bajonettlås på holkene, som virker på den måten delene låses i hverandre ved at man vrir de i riktig posisjon. En er istand til å kaste langt og mestre en kraftig fisk. Stanga er i hovedsak brukt til ørretfiske i Øvre Heimdalen.

Skinn

Skinnet er fra en vill blårev skutt på Dovre.

Båt

Halden, Hilmar

I 1945 ble det bygd to båter for transport av tømmer over Livatnet. (Bommet over vannet) Båtene ble bygget av Hilmar Halden, som hadde bygget den båten som var ved Dokkfløy, som var en kopi av den båten hans bestefar, Håvel Halden hadde bygget til Dokksfløyvatnet. En av båtene fra Livatnet ble overflyttet til Dokksfløy i 1953, da båten der hadde blitt ødelagt av isen. Den båten ble brukt fram til nedleggingen av fløtinga i 1969. Det er en båt på Land museum, Dokka som er tvilling med NSM sin båt. Den har stevn med 1923 skåret inn. (Gjenbruk?) 4 bordganger i sida, 4 band, 14 pløyde bord i botn. 1. bordgangen er kledd med blikk. Kraftig forstevn. Skadet i "halen", kanskje pga bruk av påhengsmotor (kuttet). (Opptegnet av Arne Emil Christensen Jr. i 1987)

Ski

L. H. Hagen & Co var en skifabrikk som ble satt under funksjon ca. 1870. L. H. Hagen står for (Lars Hansen fra Østfold) Skiene er kjøpt på auksjon på Lillehammer for Kr. 350, -. Skiene har en lang sval bøy med sukkerbittupp. De er rett avskåret bak. Nesten i likevekt. Skiene har en kromning både foran og bak fotsteget, blir svakere og svakere lengere foran /bak en kommer. Bindingen er ikke den som opprinnlig tilhører skiene, det er har en likhet med Marius Eriksen binding som har bakstrammer. Hullet under bindingsfestet er tettet igjen med en trekloss, hullets bredde er:4, 9cm. Bindingen er delvis deffekte, sålene meget slitt.

Mæl

20 såkalte «mæler», ruseinnretninger som ble montert på digre stativer («mælkrakker») som stod fra strendene og utover mot midtålen i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen under det tradisjonelle lågåsildfisket. Disse komponentene skal være fra en mælkrakk som ble brukt på Øyra, en grusbanke der det før de store Mjøsreguleringens tid kunne være ganske strid strøm i elva. Mælkrakken bestod av en lang, tung stokk («treet») der rotenden kvilte på to skråstilte bein («stettene») ute i elveløpet mens toppenden lå an mot en bukk («bjønn») i strandsona. Mælene består av trerammer med to lange armer som det er festet ruser til. Rusene besto av finmaskete bomullsnett som var spent rundt et spildreverk av grankvister som var tappet inn i den nevnte rammene og bundet sammen i ytterendene, før de ble kledd med finmaskete bomullsnett eller hønsenetting. Fangstrommene fikk dermed kjegleform. De hadde for øvrig traktformete innganger, som fisken sjelden fant dersom de prøvde å unnslippe. Mælene ble ført ned i det strømmende elvevatnet, støttet mot rajer som stod vertikalt på motstrøms side av mælkrakktreet. De skulle stå med fangståpningene slik at lågåsilda ble fanget mens den svømte i stimer oppover mot gyteplassene. Mælene ble satt fra en gangbane av planker, lagt på ei rekke av pinner som var tappet inn i det grove treet. Den samme arbeidsplattformen ble brukt når mælene gikk fulle av fisk og måtte trekkes opp og tømmes («skrulles» eller «vrenges») over i ei fiskekasse eller en «snik» (et flettet bæreredskap). Mælkrakkene hadde vanligvis 10-12 slike mæler. (Jfr. SJF.01424). Mælene er opprinnelig registrert inn som SJF.01431 A-T (01-20): På A (01) er garnet ødelagt og en del av spilene brukket. På B (02) er rusa laget av hønsenetting. Den ene armen er påskjøtt. På C (03) er rusa laget av ståltrådnetting. Den ene armen er brukket. På D (04) er garnet i rusa delvis ødelagt. På E (05) er garnet i rusa delvis ødelagt. På F (06) er garnet forholdsvis bra bevart. De ene armen er lengre enn den andre. På G (07) er garnet bra bevart bortsett fra et par store hull. På H (08) er rusa av hønseneting. På I (09) er garnet bra bevart bortsett fra et stort hull. På J (10) er rusa av ståltrådnetting. Den ene armen mangler. På K (11) er garnet i rusa i bra stand. På L (12) er rusa av hønsenetting. Mange av spildrene spilene i rusa har brukket. På M (13) er garnet i rusa en del ødelagt. På N (14) er garnet i rusa i forholdsvis god stand. Den ene armen er brukket. På O (15) er rusa av hønsenetting. Begge armene er brukket av/mangler. På P (16) er rusa av ståltrådnetting. Begge armene er brukket av og mangler. På Q (17) er det igjen garn bare i kalven på rusa. Begge armene er påskjøtt øverst. På R (18) er det igjen garn bare i kalven på rusa. Den ene amen mangler. På S (19) mangler alt garnet. Den ene armen er påskjøtt. På T (20) er garnet i den ytre ruseveggen ødelagt.

Pilk

Iversen, Kolbjørn

Pilken har ei messing og ei nysølvside. Rødmalt kant. Laga av giveren.

Ski

Gjøvik skifabrikk (Toppen)

Div. innskrifter og emblemerSkiene er laget på Toppen skifabrikk. De er sammensatt av 36 deler limt sammen i 6 lag. Serienummer på den ene skia er: 11528, den andre: 62800. Skiene er ubrukt.

Lenke

Hytenget, Johan

Slede, stutting, dragstutting bestående av to deler: dragstutting og lenke med bleiger. Dette skjemaet omhandler lenken, lekkja, med to bleiger (blegger). På denne dragstuttingen er kun den ene lekkja med. Framlekkja (framlenken) har 25 lekkjer (lenker). På midten har den en grøvre ring. Bleggene (bleigene) bærer tydelige merker etter slag. Denne stuttingen ble lagd av giveren omkring 1930.

«Rinnas utløp i Faaberg lense 3/5 39»

Johannesen, Johs.