Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Under de innerste brukarene er det imidlertid ikke bygd noen liknende skjerming, antakelig fordi denne delen av konstruksjonen lå i ly av et lite steinskjær som vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. Da bildet ble tatt lå det en del småtømmer på dette skjæret.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde høyt opp på den nye skjermen og like oppunder banen på den opprinnelige betongbrua.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde opp til banen på den opprinnelige betongbrua og nesten opp til toppen av den nye treskjermen.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Fra lensa ved inntaket til den nye tømmerkanalen som ble bygd ved kraftanlegget Vamma i Askim i Østfold i 1927. Dette fotografiet er tatt året etter, i 1928. Her er det brukt fagverkslenser av tømmer som stikker halvannen meter ned i vannet. For å holde lensene stabile er det, i stedet for pæler mot botnen på dammen, som taper styrke og stabilitet når det er flom og mye tømmer, montert jernbukker oppå lensa. Disse bukkene var ankringspunkter for vaiere, som skulle sikre at lensne lå stabilt, både i sideretning og lengderetning. Noen av vaierne ser vi i luftspennet over lensa. I vannflata på den innlensete sektoren fløt det en del tømmerstokker da dette fotografiet ble tatt. På bakkekammen i bakgrunnen skimtes et gardstun omgitt av åkrer.

Johannesen, Johs.

Glomma, fotografert under vårflommen i 1928 fra et punkt på elvas østre bredd like nedenfor kraftstasjonen ved Vamma i Askim. Bak vegetasjonen helt i forgrunnen ser vi ei flomstor elv med dels kvitskummende overflate. På motsatt side av elveløpet ser vi deler av kraftverksdammen til høyre i bildet og den nedre delen av den da nye tømmerkanalen sentralt i bildet. Fotografiet er tatt på den tida da tømmerekspedisjonen forbi tømmerekspeisjonen forbi kraftstasjonen, etter mange problematiske og konfliktfylte år, fikk en varig løsning - se fanen «Opplysninger».

Johannesen, Johs.

«Nedenfor fra bygningen av avstengningen av løpet innenfor Skjørtenholmen (Vamma) 1931»

Johannesen, Johs.

Fylling av Vammasjøen. Lense, tømmer i vannet.

Johannesen, Johs.

Fylling av Vammasjøen. Lense, tømmer i vannet, trær i forgrunnen

Johannesen, Johs.

Fylling av Vammasjøen. Lense, tømmer i vannet, trær i forgrunnen

Johannesen, Johs.

Fylling av Vammasjøen. Lense, tømmer i vannet, trær i forgrunnen

Johannesen, Johs.

Fylling av Vammasjøen. Lense, tømmer i vannet, trær i forgrunnen

Johannesen, Johs.

Skjefstadfossen, løftedam med tømmervase. Oversikt.

Skjefstadfossen, løftedam med tømmervase. Oversikt. Bru, person

"Skjefstadfoss 30/4 1942"

Johannesen, Johs.

«Kvernfallet 28/5 43»

Johannesen, Johs.

Dammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, like ved gardsbruket Ulvåvollen i Åmot. Fotografiet er tatt mot damkrona der den flomstora elva faller en drøy meter ned i et underliggende basseng med kvitskummende vann. Helt til høyre i bildet skimter vi deler av et støpt betongkar. Høyere oppover langs elva vokste det skog, en del lauvvirke i lysåpningen mot elva og barskog bak.

Johannesen, Johs.

"72-33 Kvernfallet 19-6-44"

Johannesen, Johs.

Arnt Svartedal fotografert på brua på den mosemaskinen han fant opp omkring 1900. Ifølge Wilhelm Blakstads bok «Tømmerfløtningen i nedre Glomma gjennem de siste hundre år» (1939) skal Svartedal den gangen ha vært reparatør ved Hvitsten lense, der mannskapene hadde mye arbeid med å rive soppene som skulle til tømmerrenna ved Sarpsfossen når det var lav vannstand i Oppsund om høsten. Tanken var at moser – bunter av paralleltliggende stokker holdt sammen av vaierbind – ville vært enklere å løse opp og arbeide ut. Med utgangspunkt i denne oppfatningen utviklet han ideen om den første mosemaskinen, hvilket var imponerende av en kar som bare hadde folkeskoleutdanning og arbeidet i et fløtingsmiljø der i hvert fall de funksjonærene som befant seg øverst i organisasjonshierarkiet var ingeniører. Barnebarnet til Arnt Svartedal (f. 1918) forteller at bestefaren etter bragden med mosemaskinen ble forfremmet til formann, og at arbeidskameratene i lensemiljøet spøkefullt kalte ham for «overingeniør’n». Mosemaskinen besto av ei fast og ei bevegelig bru – «brøkkerbrua» og «kjørebrua». En høvelig mengde tømmer fløtes parallelt, på tvers av strømretningen, inn i mosemaskinen, der de fremste stokkene stoppes mot nedstikkende stenger (Blakstad kaller dem «sverd») på frem fremre, faste brua (brøkkerbrua). Så felles tilsvarende stenger ned på den øvre, bevegelige brua (kjørebrua). Deretter trekkes den bevegelige brua, ved hjelp av vaiertaljer, på skinneganger på pongtonger på begge sider av mosekammeret, mot den faste brua. På denne måten pakkes tømmeret sammen til en passende mose, som det ble slått to-tre vaierbind rundt. Mange av mosene inneholdt fire-femhundrede stokker, men de som skulle håndteres med portkrana på Borregaard måtte være atskilling mindre, om lag nitti stokker. Når mosene var ferdige ble stengene/sverdene på brøkkerbrua løsnet, slik at mosen kunne flyte ut til et nedenforliggende oppsamlingssted. Når den bevegelige brua ble kjørt tilbake var det viktig å feste et par vaiere i den faste brua, og at disse vaierne fikk synke, før nytt tømmer ble sluppet inn i mosekammeret, der den beskrevne prosessen ble gjentatt. Den enkle, men geniale vaierløsningen, skal Svartedal ifølge barnebarnet har grublet en del på. Konstruksjonen ble ifølge ingeniør Blakstad forbedret litt etter hvert som lensemannskapene gjorde erfaringer med bruken av utstyret, men grunnprinsippet ble brukt ved alle seinere mosemaskiner. Dette bildet er tatt ved en mosemaskin som sto på Furuholmen lense i Varteig.