"Fra Jutulbroen"

Johannesen, Johs.

«Montering av "Kortdyse" på d/s "Opsund" - vinteren 41»

Johannesen, Johs.

«Fra Vamma 1929. Skjærdannelsen under Skjørtenholmen. Nedenfor fra utarbeidelsen i oktober.»

Johannesen, Johs.

Tømmervase ved Kykkelsrud. Fotografiet ble tatt 10. august i 1941.

Flåter av Gustav Folkestads konstruksjon ved Eidet i Tune (Visterflo), hvor Folkestad var lensebestyrer.

Folkestad, Martin

Sortering ved Glennetangen lense i Skiptvet i Østfold.

Retting ved Glennetangen lense i Skiptvet i Østfold.

Befaring i bat på Øyeren ?

Johannesen, Johs.

Vår i fløtingsvassdrag, antakelig Unsetåa i Øvre Rendalen. Fotografiet er tatt på et sted der elva er bred og stilleflytende. I forgrunnen ligger en del barket fløtingstømmer på en snødekt, slak elvebakke, som antakelig oversvømmes når flommen kommer. Det er åpent vann lengre framme i elva. I bakgrunnen ei mæl der det tydeligvis har rast en del sandmasse. Den bratte rasflata later til å være nærmest vegetasjonsfri, men det vokser furuskog både på toppen av mæla og på elvesletta nedenunder.

«Lensetårn v/ Nes»

Johannesen, Johs.

"Fra Lille-Osen. Kanalen ut i Ossjø'n. Til høire under fløtningen 14. juli"

Thurmann, Brede Ellef

Berfaring ved lenseanlegg i nedre Glomma, muligens ved innløpet til tømmerrenna forbi Solbergfoss kraftstasjon. På vannspeilet ved siden av ser vi en del fløtingstømmer. Vi ser også et parti med kvitskummende, opprørt vann. Sannsynligvis var dette et tidlig forsøk med strømdannere, som skulle gi tømmeret framdrift i riktig retning i lenseanlegget. Til venstre i bildet ser vi en del velkledde herrer, antakelig representanter for styret og administrasjonen i Fredrikstad Tømmerdirektion på befaring. Mennene står på en flåtegang.

Johannesen, Johs.

Anker

Anker eller dregg, brukt under sjøfløting av tømmer. Ankeret er bygd opp omkring en aksling som er lagd av en cirka 19 centimeter tjukk tømmerstokk. I denne stokken er det tappet inn tre vel 60 centimeter lange mothaker (armer" av jern. Disse mothakene er 7, 7 centimeter brede. De er lagd av fire cirka 1 centimeter tjukke jernplater som er klinket fast utenpå hverandre. Lengden på disse platene varierer suksessivt etter lagfølgen. Ved ytterspissene er mothakene tynne og slanke. Innerst ved akslingen derimot, hvor fire plater er klinket fast over hverandre, er tjukkelsen og soliditeten god. Ved ytterendene på akslingen og mellom hver mothake er det montert 3 centimeter brede jernringer som skal redusere faren for at treverket som mothakene er presset inn i skal sprekke. I den samme trestokken er det for øvrig tappet inn et festedrag for ankertauet. Dette draget består av to trestykker som er tappet inn i ankerakslingen slik at de skrår mot hverandre. I trefningspunktet der disse to trestokkene møtes, er de boltet sammen. Boltene er festet gjennom jernbeslag som ligger langsmed utsida på begge de to beina for ankertauet. Ett av disse beina er for øvrig brukket, slik at vinkelen mellom mothakene og festet for ankertauet er for liten, om lag 20 grader. Opprinnelig har denne vinkelen sannsynligvis vært mellom 30 og 40 grader. Ankeret er funnet i nordenden av Storsjøen i Nord-Odal.

«Rinnas utløp i Faaberg lense 3/5 39»

Johannesen, Johs.

«Rinnas utløp i Faaberg lense 3/5 39»

Johannesen, Johs.

Tømmeret som ble liggende igjen ved Koppangsøyene i Stor-Elvdal etter den store isgangen i Glomma i slutten av april 1959. Såkalt «vårisgang» eller «flomisgang» oppstår gjerne etter væromslag med plutselig varme eller kraftig regn over et vassdrag som gjennom vintersesongen hadde fått et kraftig isdekke. Med stigende vannføring brytes isdekket opp, slik at sørpe og isflak føres med strømmen nedover i elva. På steder med lite fall, eller der det er trange passasjer, kan isen og sørpa pakke seg sammen i voller, i hvert fall for en periode, stenger for gjennomstrømminga av vann med is og sørpe, som stadig tilføres ovenfra. Når presset fra dette tilsiget etter hvert blir tilstrekkelig stort, brytes isproppen, og vannet, med noe av sørpa og isen føres videre, kanskje for å danne en ny isvoll på tvers av elveløpet et sted lengre nede, der forholdene lå til rette for det. Men mye is ble også liggende tilbake der hvor elva, mens den var oppdemt, hadde gått langt ut over sine bredder. Ofte skjedde det samme med tømmer som var levert på isen på vassdraget, eller så tett ved elvebredden at flomvannet rev det med seg. En avisreportasje om isgangen i Stor-Elvdal våren 1959 finnes under fanen «Utstillinger».

Sparby, Kaare

Hjartdøla, tømmervase

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Under de innerste brukarene er det imidlertid ikke bygd noen liknende skjerming, antakelig fordi denne delen av konstruksjonen lå i ly av et lite steinskjær som vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. Da bildet ble tatt lå det en del småtømmer på dette skjæret.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde høyt opp på den nye skjermen og like oppunder banen på den opprinnelige betongbrua.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde opp til banen på den opprinnelige betongbrua og nesten opp til toppen av den nye treskjermen.

Johannesen, Johs.