DigitaltMuseum

Ski

Ett par barneski, antakelig av bjørk. Skiene er 127 centimeter lange. Største bredde er 7, 3 centimeter. Denne bredden er målt foran, like bak tuppen eller "bretten" foran på skiene. Den bakre delen av skiene har en bredde på 7, 0 centimeter, mens bredden på midtpartiet er 6, 4 centimeter. Bredden på skiene er med andre ord innsvingt mot midten. På sålen er det høvlet ei 7-8 millimeter bred rand som skulle bidra til å stabilisere skienes bane i fartsretningen. Sålene virker forholdsvis slitte, særlig langs ytterkantene. Oversidene er glatthøvlete, men har dekorative striper langs ytterkantene som møtes ved tuppene. Undersida av typpene har antydning til profilering. Oversidene av skiene har spor etter gulnet impregneringsmiddel, muligens linolje. I rennene på sålene er det spor etter et mørkere impregneringsmiddel, muligens en form for tjæresmurning. Et stykke bak skienes midtpunkt (73-77, 2 centimeter bak tuppene) er det gjennombrutte, rektangulære hull i skiene. Har har det antakelig vært festet ei reim eller et lærband som omsluttet tåpratiet på skiløperens vintersko. På oversida av skiene er det skruehull som kan tyde på at skiene seinere har hatt en nyere og mer avansert bindingstype enn dette tåbandet. Skiene har ikke "spenn" på samme måte som moderne tur- og langrennski.

"Skjefstadfoss"

To jettegryter i Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i midten av september 2021, etter en lang tørrværsperiode. Følgelig var det svært liten vannføring, og den delen av elveløpet som lå nedenfor terskeldammen som skulle sikre oppstuving av vann til kraftverket ved vestre elvebredd, var langt på veg tørrlagt. Det sto bare litt vann i noen av forsenkningene i den berggrunnen som under mer normale omstendigheter skulle vært elvebotn. Bildet er tatt i det man under mer normale omstendigheter kunne kalle motstrøms retning, altså fra sør mot nord. I bakgrunnen ser vi den nevnte terskeldammen. Den første dammen her ble bygd for et kraftverk som ble satt i drift i 1910. Dammen ble imidlertid fornyet tidlig i 1970-åra, og de konstruksjonene vi ser her er nok fra denne ombygginga, som ble realisert samtidig med at den gamle kraftstasjonen ble supplert med en ny. Ingen av kraftstasjonene er synlige på dette fotografiet. Situasjonen vi ser på dette fotografiet skyldes ikke bare en langvarig tørkeperiode. Den har naturligvis også sammenheng med at regulanten ønsker å kjøre mest mulig av det vannet som tross alt kommer fra de ovenforliggende delene av vassdraget gjennom turbinene. Kabling som gjør det mulig å eksportere elektrisk energi fra det norske nettet til blant annet Tyskland og England gjør at det er god økonomi å la kraftverket gå for fullt også i sommerhalvåret, en periode da energiforbruket i den regionen Skjefstadfossen kraftverk opprinnelig skulle skaffe strøm til er beskjeden. Tørrlagte elveleier som dette vanskeliggjør naturligvis levekåra for fisk og annet liv i dette vassdraget. I forgrunnen ser vi to djupe, skålformete groper i berget, som det sto vann i. Dette er såkalte jettegryter. De ble dannet ved en slipeprosess som oppsto når en eller flere steiner, eventuelt grovt sediment (grus), ble stående å rotere i en strømvirvel over ei stein- eller bergflate. Slike prosesser forutsatte naturlig nok helt andre vannmengder og andre strømforhold enn dem vi ser på dette fotografiet.

«Braskereidfos efter isskytning vaaren 28. Th.»

Kabel

Kretskort

Har strekkode

Batteri

Tømmertillegging på Glomma i Elverum i 1928. Fotografiet er tatt på et sted der elva er bred og stilleflytende, og fløtingsfunksjonæren som var fotograf har vært opptatt av de mange flakveltene som lå på isflata. Her ble altså tømmeret levert til fløting ved at det ble lagt et par tømmerstokker på isen, med en innbyrdes avstand på 3-4 meter, hvorpå det ble lagt tette floer (ett lag) av tømmerstokker vinkelrett oppå disse underlagsstokkene. Denne tilleggingsmåten krevde store arealer, noe tømmerleverandørene fant i brede, islagte elveløp, som her. Tømmerlevering på is var likevel problematisk, fordi det var fare for «kjøving» - overvatn som med nye kuldeperioder frøs til is – og dermed for at tømmeret frøs inne i en svært fuktig masse. Fløtingsforeningene og tømmerkjøperne ønsket at stokkene skulle få en forsiktig tørk før fløtinga startet, og det sikret en best ved tillegging langs strendene. Derfor kom det tidlig forbud mot den tilleggingsmetoden vi ser på dette fotografiet på fløtingsvassdragene nordafjells, og på Sørlandet var flakevelter på is bare tillatt etter spesiell avtale. I de indre bygdene på Østlandet var det da dette fotografiet ble tatt tillatt å legge tømmer i flakvelter på is fra februar og utover, men ledelsen i fløtingsforeningene så helst at tømmeret ble florlagt i strøvelter langs strender og elvebredder.

"Tømmervælte ved Farrisvand i Hedrum (Treschows Eiend.)"

"Fra Haukeliseter fjellstue - tatt før 1900."

parasoll

Parasoll i beige kniplinger over tett stoff. Knudret halvmørkt bambus-håndtak med bøy ytterst.

Dampskipet Fæmund II innfrosset i isen ved Femundsvika vinteren 1909. Fem karer skyver på skipssida. Bak dem skimtes en kjelke eller slede. Skipssidene var kvitmalte med mørke striper. Fartøyet hadde to kvite livbåter. Styrhuset var antakelig brunbeiset. «D/S Femund II» ble satt i drift på innsjøen med samme navn i 1905. Den ble brukt til person- og godstransport, men også som tømmersleper. Daværende skogforvalter i Rendalens forvaltningsdistrikt var åpenbart fornøyd med den nye båten. Han skrev: «Det nye dampskib paa sjøen viste sig som en dygtig slæbedamper samtidig som, at det saavel hvad hurtighed som godsrum og passagerbekvemmeligheder angaar i en ganske anden grad tilfredsstiller fordringerne end det gamle "Fæmund".»

Dampskipet Femund II (også stavet "Fæmund II") innfrosset i isen ved Femundsvika vinteren 1909. Sju karer sto på isen ved baugen, to befant seg på dekk ved landgangen. Skipssidene er kvitmalte med mørke striper. Fartøyet hadde to kvite livbåter. Styrhuset var antakelig brunbeiset. I 1886 ble det stiftet et selskap som hadde som formål å få i gang ei dampskipstrafikk på innsjøen Femund. Alt året etter kjøpte de en trebåt med jernspanter som fikk navn etter innsjøen, "Femund" eller "Fæmund". I 1904 kontraherte dampskipsselskapet et større og mer robust dampfartøy fra et verft i Trondheim. Komponentene til båten ble fraktet på jernbanen til Røros, og derfra ble de transportert på hestesleder til Synnervika i nordenden av innsjøen. Der ble det 82 fot lange stålskroget klinket sammen. «D/S Femund II» ble satt i drift på innsjøen med samme navn i 1905. Den ble brukt til person- og godstransport, men også som tømmersleper. Daværende skogforvalter i Rendalens forvaltningsdistrikt var åpenbart fornøyd med den nye båten. Han skrev: «Det nye dampskib paa sjøen viste sig som en dygtig slæbedamper samtidig som, at det saavel hvad hurtighed som godsrum og passagerbekvemmeligheder angaar i en ganske anden grad tilfredsstiller fordringerne end det gamle "Fæmund".»

"Taksasjon ved vintertid. (Svartsæteren)"

"Båfjeldmo 29 april"

Furutrær på bergflater ved strand på Hvaler i Østfold. Kronene trærne bøyer seg markant mot land, antakelig på grunn av ensidig vindretning. Mellom de bare bergflatene er det revner med einervegetasjon. Sjøflata skimtes i bakgrunnen til høyre

Furutre på sandstrand på Hvaler i Østfold. Stammen på treet bøyer seg markant mot land, antakelig på grunn av ensidig vindretning. I forgrunnen til venstre er det menneskespor i sanda. I bakgrunnen ses lav furuskog.

To opptak av to digre rotvelter etter storm over Solør-Romerike skogforvaltning i 1969. Begge rotveltene skal ha vært på cirka 50 kubikkmeter. På det ene opptaket står tømmerkjører Ingvar Kjøs og skogforvalter Asbjørn Storrusten under rotvelta, på det andre Storrusten aleine. Begge rotveltene er i granbestand. Det ene opptaket er publisert i tidsskriftet Statsskog nr. 2 1972, side 25.