0 results in DigitaltMuseum Name:

54,115 results in DigitaltMuseum:

Charles D. Kohmann og Ingvar Fystro, fotografert i kontoret ved Statens Skogfrøverk på Martodden på Hamar. Kohmann sitter, med skjorte og vest på overkroppen ved en skrivepult som står inntil veggen i et hjørne. Han sitter imidlertid bakovervendt, mot et langt bord som står bak ham, der det ligger mange papirer og en del annet kontormateriell. På motsatt side av dette bordet står Fystro og blar i ei mappe. Over pulten til Kohmann henger et verdenskart og et fotografi av kong Haakon VII. Et vippevindu kaster lys over bordet. Til høyre for vinduet henger også et kart, antakelig over Island, som importerte en del norsk frø til skogreising. Kohmann kom til Hamar som bestyrer for den daværende klenganstalten og planteskolen i byens utkant i 1938. En av de første oppgavene hans ble å flytte planteskolen, fra sitt inneklemte areal i utkanten av bysonen til Sønsterud i Åsnes, der en fikk tilgang på store arealer med nesten steinfri sandjord til frilandsproduksjon av skogplanter. En periode var Kohmann leder både for planteproduksjonen i Åsnes og frøproduksjonen på Hamar, samtidig som han var redaktør for Årsskrift for planteskoler. Etter brannen i klenganstalten på Hamar i 1946 ble hovedoppgaven å videreføre skogfrøproduksjonen, først i provisoriske omgivelser, deretter i et nybygg på Martodden, som sto ferdig i 1954. Kohmann var leder for hovedanlegget for norsk skogfrøproduksjon inntil han gikk av med pensjon ved utgangen av 1964. Da var det Ingvar Fystro som overtok bestyrerstillingen. Fystro tok første gang kontakt med Kohmann i en juleferie hjemme hos familien på Hamar i midten av 1950-åra. Han ønsket å skrive hovedoppgave i skogskjøtsel ved Norges Landbrukshøgskole på Ås med frøproduksjon som tema, og fikk Kohmanns samtykke til å gjøre klengingsforsøk ved Skogfrøverket. Arbeidet munnet ut i en stensilert publikasjon: «Forsøk med klenging av furukongler (Pinus silvestris L. ) Undersøkelse av temperaturens betydning for klengetid og førutbytte, spiredyktighet og lagringsevne». Det er noe usikkert om dette fotografiet ble tatt mens Fystro arbeidet med den nevnte hovedoppgaven, eller om det ble tatt etter at han i 1962 ble knyttet til Statens Skogfrøverk som «fagassistent». En kopi av fotografiet er innklistret i et eksemplar av Fystros hovedoppgave under en takk til Kohmann, som etter alt å dømme er myntet på hans velvilje overfor Fystros hovedfagsundersøkelse. Avhandlinga med den nevnte kopien finnes i Skogfrøverkets bibliotek.

Anno Norsk skogmuseum

Share to