4,401 results in DigitaltMuseum:

… skal i den Sorte gryte

”Kjetta på Dovre”

Øyvindtjønna

Øyer kirke

Øydegardar på Kinn

Øydegardane ved Ikornneset i Gjemnes

Øvre Rendal kirke

Øverland bro - brosted fra middelalderen

Østre Aker kirke

Øks

Forholdsvis bred og tung skogsøks, antakelig beregnet på barking og kvisting. Øksebladet er cirka 19,6 centimeter høyt og har en bredde på 8,5 centimeter ved eggen, som er slipt i en bueform. Nakkepartiet er noenlunde rektangulært (10,3 X 3,2 centimeter), men noe konvekst i lengeretningen fordi denne delen av redskapet har vært brukt som hammer. Øksa har noenlunde rett, heimelagd skaft, muligens av tettvokst gran. Forbindelsen mellom skaftet og «øyet» er låst ved hjelp av en trekile som er banket inn i skaftenden. Skaftet er sannsynligvis yngre enn øksehodet. Den venstre sida av øksebladet er merket med stempelet «P. G. WAALLA» fra Heradsbygd. Dette betyr at øksa er smidd av smeden Peder Gundersen (1842-1934) fra Heradsbygda i Elverum. Han skrev seg også «Wolla» eller «Volla» etter bruket han bodde på.

Øks

Øks etter skogsarbeideren Ole Alfarrustad (1889-1980), smidd av smeden Martin Olsen Berg (f. 1871) på Nygård i Elverum. Ei hoggerøks måtte ha en skaftlengde og tyngde som gav redskapet god inntrengingskraft i frossen vinterved. Dette eksemplaret har 67 centimeter langt skaft. Bladet er 19, 9 centimeter høyt og har en 8 centimeter lang buet egg. Nakkedelen måler 10, 4 X 3, 4 centimeter. Bladet veier 1420 gram, mens totalvekten (med skaft) er 1860 gram. Dette er ei jernøks med innsveiset eggstålkjerne. Smeden har satt sitt stempel i det forholdsvis bløte jernet på høyre bladside. Over stempelet synes det også å være en sirkelrund markering uten noen form for mønsterrelieff. Skaftet er hjemmelaget, antakelig av ask (eller muligens hickory). Det er ikke innsatt med noen form for lakk eller olje. I fronten er skaftet kilet med en kraftig jernkile.

Øks

Forholdsvis bred skogsøks med skaft. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt, målt i noenlunde rett vinkel fra det planer nakkepartiet ned mot den konvekst buete eggen, Den nedre delen av bladet er 7,8 centimeter bred. Dette målet er tatt i rett linje mellom eggpartiets ytterender. Tverrenden foran på øksehodet er rettlinjet, På baksida skråner bladkanten innover fra eggen mot et punkt like under «øyet» (skafthullet), der øksebladet er 5,8 centimeter bredt. Denne øksa har såkalt «dølanakke». Det betyr at bredden på «kjakene» tiltar fra buksida av øyet mot øksenakken. På denne måten ble øyeåpningen lengre, noe som førte til at skaftet satt bedre. Nakkepartiet på denne øksa er 10 centimeter langt og 3,6 centimeter bredt i den bakre enden, 2,8 centimeter i fronten. Bokstavene «E S» er innstemplet på den høyre sida av øksebladet. Dette tyder på at øksa er smidd av Ener Syringen (f. 1845) fra Jømna i Elverum. Denne øksa har et snaut 66 centimeter langt, noenlunde rett skaft. Skaftet er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Det kan virke som om overflata er bearbeidet med rasp, antakelig for å gi skogsarbeideren godt grep om skaftet. I den fremre skaftenden er det drevet inn en trekile med sikte på å få øksehodet til å sitte godt fast.

Øks

Hullformet egg.

Øks

Med hikori skaft. Et skår i eggen.

Øks

Øks der eggen står på tvers. Skaftet er svært kort.

Øks

Dette er ei forholdsvis bred arbeidsøks. Høyden fra den konvekst buete eggen til det plane nakkepartiet er 19 centimeter. Den nedre delen av bladet er 8,2 centimeter bred. Nakkepartiet er 10,3 centimeter lang og cirka 5 centimeter bred. Godset i denne delen av øksa har vært i tynneste laget, noe som har bidratt til at det har oppstått en sprekk i lengderetningen. Det er en sprekk i den høyre «kjaken» også. Den venstre sida av øksa er merket med produsentens stempel - «G. BODIN MINNESUN». Øksa har åpenbart vært rusten da den ble overlatt til museet. Den er imidlertid elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skal stanse korrosjonsprossen.

Øks

Forholdsvis tung og bred skogsøks fra firmaet O. Mustad & Søn på Gjøvik. Øksehodet er 18,7 centimeter høyt, måt i rett vinkel fra det plane nakkepartiet ned mot denkonvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er 7,7 centimeter bred, målt i rett linje mellom ytterendene av eggen. Bladet smalner noe oppover mot et jakk under «øyet» (skafthullet) på den bakre tverrenden. Den øvre delen av øksa har såkalt «dølanakke». Dette betyd at kjakenbredden mot den bakre tverrenden (den som vender mot skaftet og øksebrukeren) tiltar mot nakkepartiet, som er 10,2 centimeter langt og 3,3 centimeter bredt. Produsentens stempel er plassert på den høyre øksekjaken, like under nakkepartiet. På venstre side av bladet finner vi navnene «TRØFTEN» og «FINSDTAD», påstempelt vinkelrett i forhold til hverandre. Dette kan ha vært smeder som ha hatt øksa til reparasjon. Finstad-navnet refererer antakelig til Olaf Finstad (1871-1950), som drev som smed på Gran (Hadeland). Øksa har et 55,5 centimeter langt bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Skaftet er laget av giver. Det er overflatebehandlet med rasp, noe som gav ei ru overflate hvor øksebrukeren fikk et godt grep. Skaftet har sprukket på midten. Denne skaden er reparert ved hjelp av to spikere som er slått inn fra buksida av skaftet.

Øks

Øks uten skaft. Her er det slått vekk to skår fra eggen, som sannsynligvis må ha vært for hardt herdet. Den gjenværende delen av øksa er om lag 19 centimeter høy. Den nedre delen av bladet er 7,5 centimeter bred. Nakkepartiet, som er noe oppoverbuet i lengderetningen, er 8,5 centimeter langt og 3,5 centimeter bredt. Svake spor etter stempler på «kjakene» som omgir «øyet» tyder på at øksa er produsert ved O. Mustads fabrikk på Gjøvik.

Øks

Øksa har rett skaft av ubehandlet bjørk. Det er en fabrikkprodusert Mustadøks. Øksa er fra Karlstad i Elverum, og den skal ha fått nytt stål i 1912. Den har vært brukt til barking.

Øks

Øks uten skaft. Høyden fra det konvekst slipte eggpartiet til den plane nakkeflata er 18,9 centimeter. Bredden på den nedre delen av bladet - den rettlinjete avstanden mellom egglinjas ytterkanter - er 7,8 centimeter. Bredden på «kjakene» - bredsidene av «øyet» (skafthullet) - øker fra buksida mot ryggsida. Nakkepartiet er 10,1 centimeter langt og 3,8 centimeter bredt. På venstre side av øksa aner vi stempelet til smeden Bernt Lismoen (1847-1931) fra Hof i Solør. Godset i øksa er for øvrig sterkt preget av gravrust. Etter at gjenstanden ble overlatt til museet er den derfor elektrolysebehandlet og innsatt med voks som skal forebygge ytterligere korrosjonsskader.