954 results in DigitaltMuseum:

bildet skal stå!
Kirkelandet Kirke (arkitekt Odd  Kjeld Østb

bildet skal stå! Kirkelandet Kirke (arkitekt Odd Kjeld Østbye) i Roligheten på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde som viser alteret og Gunnar S Gundersens glass-mosaikkvegg i bakgrunnen. Den siste gudstjenesten for Kirken på Lyhshaugen ble holdt søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen, og ved 11:30 tiden ble det kastet store mengder spreng- og brannbomber i området ved kirken, og om ettermiddagen brant kirken ned til grunnen. Etter krigen i 1945 tok de kommunen opp spørsmålet om gjenreisning av kirken. Spørsmålet som ble reist først var plassering av kirken, og 2. november ble dette forelagt menigheten. Dette skulle vise seg at å bli vanskeligere enn antatt. Flere forslag ble presentert, som Barmannhaugen og gamle fengselstomta, men ingen av disse forslagene ble godt mottatt i menighetsrådet. Over de neste årene med flere diskusjonsrunder, ble det tilslutt under formannskapets møte den 29. oktober 1955 vedtatt å anbefale at kirken plasseres i Roligheten etter bygningssjefens utarbeidede alternativ 2-55. Problemet lå nå i at kommunen ikke var eier av Roligheten. Også dette første til forsinkelser da kjøpet havnet i rettssystemet, og ble ikke løst før 26. september 1957 da høyesterett nektet å ta saken inn til behandling. Likevel, arbeidet med reguleringsplanen pågikk hele tiden, og denne ble vedtatt av bystyret den 2. juni 1956, stadfestet 1. august samme år, og fulgt opp ved Kgl. res. av 18. oktober 1957. Formannskapet hadde da gitt eierne tilbud om å kjøpe tomten, og med Kristiansund skjønnskommisjon som fastsetter av voldgiftsrett-prisen, ble tomtekjøpet gjennomført. Første gang i 28. oktober 1958 da kommunen kjøpte 5500 m2 eiendom til kr. 99.000, og andre gang med kjøp av tilleggsjord 15. desember 1961 til en verdi av kr. 51.000. Totalt kr. 150.000. Allerede da var en plankomite blitt satt ned for å se på planløsningen av den fremtidige kirken. Plankomiteen møttes 4. juli 1956, og forslaget ble deretter lagt frem for formannskapet den 20. september 1956. Følgende romprogram ble godkjent og stemt gjennom: forhall, kor, Sal med 600 sitteplasser, menighetssal til 100-150 personer som kan knyttes sammen med hovedsalen, dåpsrom, sakristi, organist og notearkiv, velferdsrom, kjøkken til menighetssal, orgelgalleri, rom for orgelmaskin, materialrom, samt eventuelt kontorer som et alternativ under anbudskonkuransen. Etter en påfølgende anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd Østbyes utkast "Bergkrystall i roser" som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av

Vinterbilde ved Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet

Vinterbilde ved Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Fladvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 Nordmøre museums fotosamling

Share to